Portrett: Krim, kultur og klimakamp - Lene Lauritsen Kjølner

Høyre har mange ulike politikere. Lene Lauritsen Kjølner har vært ute av Høyre noen år, men kom tilbake. Hun mener Høyre er gode på miljø og klima.


Tønsberg viser seg fra sin beste side denne varme formiddagen i August – og på Brygga er det mange innbyggere og besøkende som benytter sjansen til å nyte temperaturer over 20 grader. Slike dager har vi ikke for mange av i Norge. På restaurant «Esmeralda», som har holdt stand på Brygga i over 25 år, møter vi Lene Lauritsen Kjølner – Høyrepolitiker og krimforfatter. Hun kom nylig ut med boken «Ingen til bords», den fjerde krimromanen i rekken om privatetterforsker Olivia Henriksen.  Men hvorfor valgte Kjølner å engasjere seg politisk?

-Hovedårsaken var faktisk debatten rundt «Støperiet»! Etter min oppfatning var de opprinnelige planene for bygningen altfor omfattende. Jeg ville heller ha et litt jordnært prosjekt, omtrent slik det nå har blitt. Derfor er det gledelig å se hvor populært Støperiet er blitt, sier Kjølner.

Den gamle maskinhallen som huser kulturhuset Støperiet ligger vakkert til ved Kanalen i Tønsberg, godt synlig fra Esmeralda, der intervjuet finner sted.

Vi spør hvorfor det akkurat var Høyre Lene Kjølner valgte å melde seg inn i.

-Her har jeg med meg ballast fra barndommen. Min far var aktiv i Høyre i alle år, og satt i både kommunestyre og kulturutvalget på Nøtterøy. Han var en aktiv foreningsmann, så det føltes naturlig for meg å følge i hans fotspor, forteller Kjølner.

Siden har Lene Lauritsen Kjølner vært innom Miljøpartiet De Grønne, før hun nå er tilbake i Høyre igjen. Miljø og klima er imidlertid svært viktig for henne.

-Jeg er svært opptatt av at vi tar vare på de grønne lungene, og av jordvern. Klimapolitikken er også viktig, men jeg oppdaget at der jeg er teknologioptimist – og tror at vi vil finne ny teknologi som vil hjelpe oss å løse mange av klimautfordringene – hadde mange i MDG et langt mer pessimistisk syn. For meg er klimasaken ikke religiøs – og jeg er ikke redd for å bygge noen kilometer ny vei for å løse trafikale utfordringer. Høyre er et langt mer pragmatisk parti, og har faktisk en veldig god klima- og miljøpolitikk. Den kunne Høyre godt ha snakket mer om, sier Kjølner engasjert – det er tydelig at miljøsaken ligger henne nær.

Kjølners romanfigur Olivia Henriksen er også opptatt av naturen. Vi spør hvor mye av den fiktive Olivia Henriksen som egentlig springer ut av Lene Kjølner selv.

-Det er nok en god del. Redaktøren min i forlaget pleier å si at jo bedre kjent hun blir med meg, desto mer av Olivia kjenner hun igjen. Olivias bakgrunn på den fiktive Ankerholmen kan på mange måter minne om min egen på Føynland.  Olivias bror, Oscar, er musiker og gitarentusiast, som min egen ektemann Per Fredrik – og jobber i luftfarten slik jeg selv gjorde noen år. Samtidig er det også figurer i bøkene som er helt oppdiktet, avslører Kjølner.

-Det sies at hvis man irriterer deg tilstrekkelig mye, så kan man bli myrdet i bokform?

-Myrdet – eller selv bli morder, ler Kjølner.

Lene Lauritsen Kjølner ligger ikke på latsiden, og er i disse dager om lag 2/3 ferdig med neste bok om Olivia Henriksen – og tittelen kommer til å bli «Små grønne menn». Hun avslører at handlingen her vil bli lagt til miljøbevegelsen. Hun har så langt hatt en utgivelsestakt på om lag en bok i året.

-Det er en omfattende prosess. Først skriver jeg et manus, og så er det flere runder med redaktøren og forlaget før boken er klar for markedet. Min første bok, «Høyt henger de» skrev jeg opprinnelig som en del av en krimkonkurranse. Jeg var såpass fornøyd med utkastet at jeg henvendte meg til forlagsbransjen for å se om noen var interessert i å gi den ut, og fikk napp hos Schibsted. Å være forfatter på heltid har alltid vært et mål for meg, så man kan si jeg har drømmejobben, forteller Kjølner.

Hvorfor vil du anbefale folk å stemme Høyre ved høstens valg?

-Fordi Høyre har god, pragmatisk politikk. Høyre ser en fornuftig helhet, og har stor gjennomføringskraft. For meg er det spesielt miljøpolitikken, næringspolitikken og samferdselspolitikken som gjør Høyre til et godt førstevalg. Kulturpolitikken også, selv om jeg gjerne skulle sett at regjeringen hadde utvidet innkjøpsordningen for skjønnlitteratur, avslutter Kjølner før hun setter kursen hjemover for å skrive neste kapittel i historien om privatdetektiv Olivia Henriksen.