Rusavhengige skal få hjelp, ikke straff

Norge ligger i toppen på antall overdosedødsfall i Europa, en gjennomsnittlig rusbruker lever 20 år kortere enn befolkningen for øvrig, og selv om Norge har straffet rusbruk siden 60-tallet har ikke bruken av narkotika gått ned.

I Vestfold og Telemark var det 23 personer som døde av overdose i 2020. Det er noens pappaer, søsken, kollegaer, døtre, besteforeldre eller venner. Og det er 23 for mange.

Rusavhengige trenger hjelp, ikke straff. Derfor la Regjeringen i vår frem rusreformen for å fjerne stigma og gi bedre hjelp til rusavhengige ved å flytte ansvaret for å følge opp mennesker som besitter illegale rusmidler til eget bruk fra justissektoren til helsesektoren.

Hadde Arbeiderpartiet, Frp eller Senterpartiet stemt for rusreformen kunne en epoke på 50 år med feilslått og stigmatiserende ruspolitikk vært over.

Dagens ruspolitikk rammer skjevt, hardt og tilfeldig. Den rammer 18 år gamle Isak som tok livet sitt etter å ha blitt tatt for cannabisbruk, fordi konsekvensene ble for mye for ham.

Den rammer 15 år gamle «ida» som anmeldte en jevnaldrende gutt for voldtekt, og i stedet for ble anmeldt for hasjrøyking selv (voldtekten ble, ikke overraskende, henlagt).

Og den rammer 40 prosent av ungdommene som sier at de har opplevd at man ikke ringer ambulansen i en nødsituasjon med ulovlig rus av frykt for politiet.

Straff virker ikke forebyggende, det rammer skjevt og det gjør det vanskeligere å oppsøke hjelp. I tillegg påfører straff skam, stigma og utenforskap til mennesker som heller bør møte hjelp, oppfølging og behandling av det offentlige. For er det noe man skal måle et samfunn på, så er det hvordan vi tar vare på dem som trenger det aller mest.

Ingen forskning tyder på at det blir enklere å prøve narkotika eller flere avhengige dersom man erstatter straff med helsehjelp. Snarere tvert imot. Rusavhengighet er dobbelt urettferdig. Særlig for ungdom. Fordi det er nettopp de som ikke burde ruse seg som oftest velger å gjøre det.

Rus brukes som mestringsstrategi av personer som sliter, som kommer fra ett hjem med vold eller rusavhengighet eller som har psykiske lidelser. Disse personene trenger helsehjelp, gode samtaler og omsorg, ikke ransakelse, en natt på glattcelle og en bot på flere tusen kroner.

Regjeringen har styrket behandlingen og ettervernet innen rusomsorg og psykisk helse, og gjennom fritt behandlingsvalg får flere rusavhengige raskere og bedre hjelp. Det skal vi fortsette med. Men nå må vi også sikre at alle blir møtt med og får tilbud om den hjelpen de trenger.

Arbeiderpartiet, Frp og Senterpartiet vil fortsette den feilslåtte ruspolitikken som rammer skjevt, hardt og tilfeldig. Men vi andre skal fortsette å kjempe. For rusreformen er allerede på overtid og de som trenger det aller mest har ikke tid til å vente.