Skal kommunene og staten bestemme for oss?
Det bør ha liten betydning om sykehjemmet, barnehagen eller fastlegen er kommunal eller privat, så lenge tilbudet er godt og prisen er den samme.
I mange av livets faser, er det viktig for oss å kunne velge selv. Friheten til å velge hvilket parti man vil stemme på, flere medier, eller mellom ulike tros- og livssynssamfunn. I autoritære samfunn har mennesker ofte ikke frihet til å velge hverken politisk parti, frie medier, religion eller ektefelle for den saks skyld. I de tidligere kommunistlandene, bl.a. Ungarn, som jeg selv kjenner godt, var det bare eliten og partipampene (kommunist-toppene) som kunne handle i butikker med et visst vareutvalg. Folk flest måtte stå i lange køer og hadde knapt noe å velge mellom da de kom frem.
Det burde være grunnleggende å ha rett til å velge hvordan vi vil leve livene våre, så lenge vi ikke ødelegger for andre. I Norge står friheten veldig sterkt, men også likheten. Vi er for likestilling, likeverd, likhet og likebehandling. Den norske samfunnsmodellen er derfor en finstemt avveining mellom hensynet til likhet og frihet. Likevel må det være friheten som er utgangspunktet i vårt demokrati.
Foran valget i 2021 vil likevel valgfrihet bli et sentralt tema. Skal vi kunne velge skole, barnehage, sykehjem, hjemmehjelp og sykehus selv – eller skal kommunene og staten bestemme for oss? På disse områdene, mener de rødgrønne partiene at det betyr frihet til å velge mellom to eller flere offentlige tilbud, mens de borgerlige partiene mener man bør få velge mellom offentlige og offentlig finansierte private tilbud. Høyre mener det bør være sånn at det offentlige betaler uansett. Hvis man må betale noe selv, som f.eks. i barnehagene, er prisen den samme enten tilbudet er offentlig eller privat. Dette er virkelig valgfrihet, fordi den ikke er begrenset av den enkeltes lommebok.
Valgresultatet i år vil virkelig får betydning for mange av oss. De borgerlige partiene vil på noen områder utvide valgmulighetene, mens de rødgrønne partiene vil begrense de valgmulighetene vi allerede har. I Oslo bruker nå Ap-, SV- og MDG-byrådet millioner av kroner på å kjøpe ut private aktører som driver barnehager og sykehjem.
Det bør ha liten betydning om sykehjemmet, barnehagen eller fastlegen er kommunal eller privat, så lenge tilbudet er godt og prisen er den samme. Et offentlig, monopolaktig tilbud blir ikke billigere, hverken for brukerne eller skattebetalerne, kvaliteten blir ikke høyere, og kapasiteten blir ikke større. Det blir heller ikke færre skandaler hvis alt skal skje i offentlig regi, og det blir ikke lettere å avdekke dem.
Venstresiden bruker argumentet at det er galt at noen tjener penger på å tilby velferdstjenester. Men så lenge prisen er den samme for brukerne, og den samlede kostnaden for samfunnet er mindre enn den ville vært med et offentlig monopol, forstår jeg ikke at det er et problem. Ifølge rådgivningsselskapet Agenda Kaupang har det offentlige spart 2,3 milliarder kroner årlig på å tilby barnehageplasser i privat regi. Så bruker noen argumentet at ikke alle er i stand til å velge. Ja, noen ganger stemmer det, men en dement person har som regel pårørende som kjenner personen bedre enn politikerne gjør, og de kan velge sykehjem for sin kjære, hvis de vil.
De systemer og løsninger som gir borgerne mindre valgfrihet, vil lett føre til mer sløsing og mindre innovasjon. Derfor ønsker Høyre mer valgfrihet for innbyggerne, ikke mindre.
