Skattelette for unge?
Unge under 30 år med lav eller middels inntekt kan nå få en egen skattelette. Dette er et forslag Regjeringen har sendt ut på høring og vil deretter kunne innføres i 2022.
Stortingskandidat Telemark Høyre
Skatteletten vil gi mer penger i lomma til unge med lav og middels inntekt, og samtidig blir det mer lønnsomt å jobbe og på den måten bidra til å redusere ulikheten. Unge som tjener mellom kr. 150.000, – og kr. 300.000, – vil få ca. kr. 5.000, – i skattelette pr. år. Og det vil bety mer penger i lommeboken for ca. 200.000 unge. For dem som tjener opptil 300.000, – vil skatteregningen bli ca. 20% lavere. Skatteletten innebærer til sammen lavere skatt på ca. 1,5 mrd. kroner, og for et ungt par i etableringsfasen betyr det ca. 10.000, – kroner pr. år man kan bruke på andre ting
Dette har vært en viktig sak for Høyre og Regjeringen fordi mange unge i etableringsfasen har lav inntekt sammenliknet med andre grupper. Flere unge har de siste årene fått en tyngre vei inn i arbeidslivet, og særlig vanskelig er det for de unge som ikke har fullført videregående skole, å komme i jobb. I 2019 mottok 90 000 unge i alderen 18–29 år en livsoppholds-ytelse fra Nav. Det er omtrent 11% av de unge i denne aldersgruppen, det! Det må bli flere jobber for de unge og deres arbeidskraft må tas i bruk, skal vi klare å finansiere fremtidens velferdssamfunn. Samtidig har andelen unge som mottar langvarige trygdeytelser, økt urovekkende mye. Dette skattefradraget vil gi unge med lave og middels inntekter en merkbar skattelette, samtidig som det legges til rette for at flere kan komme inn i arbeidslivet ved å styrke arbeidsmotivasjonen for de unge.
Unge i starten av yrkeslivet får en merkbar skattelette, flere unge kommer i jobb, og ulikheten reduseres. En rekke norske og internasjonale studier viser at et slikt fradrag kan bidra til at flere får seg jobb. Denne skatteletten målrettes mot de unge fordi de i større grad enn andre grupper står utenfor arbeidslivet. I tillegg vil en skattelette på noen tusen kroner være kjærkommen for mange i etableringsfasen som ikke tjener spesielt godt. Dessuten: Gevinsten ved å bidra til at noen går fra trygd til arbeid er spesielt stor for unge, både for den enkelte og for samfunnet: Dersom en 25-åring kommer seg inn i arbeidslivet vil han eller hun kunne ha 40 år som yrkesaktiv.
Å la unge beholde mer av inntekten sin er ikke løsningen på alle problemer på arbeidsmarkedet, men det er ett ekstra verktøy i verktøykassen for å inkludere flere i arbeidslivet – i tillegg til arbeidet med å få flere til å fullføre videregående skole, inkluderingsdugnaden i arbeidslivet for å gi en sjanse til de med hull i CV-en og arbeidet for å styrke psykisk helse.
SSB konkluderte i 2016 med at innføringen av et slikt fradrag i Norge ville bidra til å øke sysselsettingen og redusere ulikheten. Sysselsettingsutvalget påpekte at et slik fradrag basert på tidligere erfaringer alltid vil øke antallet sysselsatte. De pekte også på en rekke studier fra blant annet Sverige, USA og Nederland som underbygget dette.
