Skit i Norge – leve Toten!

Det det er flott å være patriot, men ukritisk patriotisme kan føre til usunn nasjonalisme. Nasjonalisme er balanse på stram line, både historisk og i møte med dagens globale utfordringer.


«Jeg er ikke redd for populisme og nasjonalisme» sier SP og Nei til EUs Katrine Kleveland til avisene i Vestfold. Hun vil rive over Norges internasjonale bånd. Det er helt feil vei å gå. Vi må samarbeide mer og bedre på tvers av både grenser og gamle tankesett. Om internasjonalt samarbeid forvitrer er det en alvorlig trussel for oss alle.

Globalisme. Nasjonalisme. Ismene polariserer og gir grunn til bekymring. Det det er flott å være patriot, men ukritisk patriotisme kan føre til usunn nasjonalisme. Nasjonalisme er balanse på stram line, både historisk og i møte med dagens globale utfordringer.

Vi har kun denne ene lille blå kulen vår som suser gjennom verdensrommet. Nasjonalisme og patriotisme som ledestjerne fører oss på gal kurs. Det har vært forsøkt før. Europas nære historie gir oss verdifull læring. Først da vi innså at verden er mye mer enn oss selv, startet den så langt lengst fredfulle perioden i Europa. Det er mulig å være patriot og samtidig ønske mer globalt samarbeid.

Også USAs president mener globalisme er en styggedom. I en tale fremholdt Trump: “Fremtiden tilhører ikke globalister. Fremtiden tilhører patrioter”. Proteksjonisme og handelskriger er ikke bra for folk flest. Tollsatsene øker og konsekvensene for handel og vareproduksjon er dramatiske. Det betyr at vi taper penger og at folk mister jobben sin.  De virkelig store utfordringene er globale. De treffer lokalt, men må løses globalt. Alenegang, murer, «mitt land først», og andre frierier til usunne nasjonale følelser står i veien for løsningene vi må finne sammen. I en verden med fornyet kamp mellom stormaktene blir lille Norge stående maktesløse. Som et land som har bygget seg opp gjennom handel med utlandet, taper vi i det geopolitiske spillet vi nå ser ta form.

Storbritannias selvplagende Brexit, Trumps murer og ledelsen Bolserano, Erdoğan og Duterte utøver i sine respektive land, er eksempler som bringer verden i feil retning. De står for mer isolasjon, handelskrig og mindre samarbeid. Og mindre demokrati.

Disse kreftene truer oss alle, på kort sikt i landene hvor rettigheter innskrenkes, på lengre sikt globalt fordi vi ikke klarer å enes om gode løsninger. Det destabiliserer verdensmarkedet og dermed norske eksportarbeidsplasser. Internasjonalt vil det sende flere på flukt og forsterke klimaendringene.

Det finnes som vi dessverre ser, politiske krefter i Norge som trekker oss i denne retningen. Det kan minne litt om en liten kommune som ønsker å kutte ut alt samarbeid med nabokommunene. Være seg selv nok. Til og med motstandere av kommunesammenslåing ser at samarbeid over grenser er avgjørende. Denne forståelsen ser av og til ut til å stanse ved Svinesund for mange. Det er negativ nasjonalisme og feilslått patriotisme. Det går an å være glødende lokalpatriot, elske Norge men likevel være for medlemskap i EU, heie på FN og søke trygghet sammen med NATO. Det handler om å trygge Norge og norske interesser.

Vestfold er avhengig av Norge som Norge er helt avhengig av internasjonalt samarbeid og forpliktende avtaler. Fra trygghet og sikkerhet til handel, forskning og utdanning. Ut av NATO og ut av EØS er å gamble med sikkerheten, og vil torpedere verdiskapingen. De som vil rive i stykker EØS-avtalen, ta oss ut av NATO og ikke anerkjenner våre internasjonale forpliktelser truer velferden vår.

Globalisme kan ikke være et skjellsord. I livene våre og i politikken har vi ofte en plan b om plan a havarerer. Moder jord tillater oss bare én plan. Vi må lykkes. Vi kan møte skjebnen med en innbitt holdning om at «jeg, og bare jeg har rett!». Eller vi kan samarbeide med internasjonal enighet som mål. Redde verden. Redde den eneste kloden vi har, og kunne overlevere verden til neste generasjon i bedre stand enn den er nå. En globalist er en person som vil at kloden skal gjøre det bra. Om kloden gjør det bra, så gjør hver og en av oss det bra. Det hjelper lite å «vinne» som nasjon om verden går i stykker.

Alternativet er ikke til å leve med – i begrepets rette forstand.