Thorium har et stort inntektspotensial for Norge.
Det er på tide å legge berøringsangsten til side, dere. Tiden for å intensivere forskning og utvikling av thorium-reaktorer er overmoden. Thorium har et stort inntektspotensial for Norge.
I 1951 tok Norge et imponerende syvmilssteg inn i atomalderen da vår første atomreaktor ble åpnet. I løpet av de neste 70-årene var fire atomreaktorer i drift i Norge.
Historien om atomlandet Norge er en historie om norsk ingeniørkunst og fremsynthet som fortjener en større plass i historien vår. Det er en historie som viser at et lite land som Norge kan gjøre underverker, bare vi vil og tør satse.
I Norge har vi utviklet en svært god sikkerhetskultur i Nordsjøen. Nordmenn er kjent for å ta ansvar. Dette er viktige egenskaper vi åpenbart kan eksportere sammen med reaktorteknologien.
Vi er på leit etter næringer som kan ta over verdiskapningen vi må trappe ned i Nordsjøen.
Utvikling av thorium-reaktorer er en slik næring.
Det grønne skiftet baserer seg på elektrifisering. Det betyr at vi må produsere mer kraft.
Vind- og solenergi er vel og bra, men det er ustabilt, det produserer bare en-tredel av året, det koster mye – og det tar ekstremt mye plass.
På Fosen står det en vindmøllepark som dekker et areal like stort som Stokke kommune var på da jeg var ordfører der. Vindmølleparken produserer like mye kraft som et Hitachi atomanlegg som klarer seg med en tomt på 260 mål.
Det grønne skiftet handler også om naturvern, mine venner.
Motstandere av kjernekraft hevder det er for dyrt å bygge reaktorer, og ser til Finland. Frankrike hadde ikke vedtatt å bygge 14 nye reaktorer om det hadde vært så dyrt.
Hitachi bygger mindre reaktorer for en tidel av hva finnene brukte.
En gang sa noen vågale nordmenn ja til å starte oljeproduksjon i Norge. Det ble tidenes teknologiutvikling og verdiskapning for Norge. Dagens spørsmål er om vår generasjon er like fremsynte.
