Vi må være med når det umulige skal bli mulig i luftfarten

Batteridrevne rutefly? Som gammel ruteflyger kjenner jeg skepsisen river i ryggraden. Samtidig må jeg erkjenne at den teknologisk utviklingen går i hurtigfart. Det som var umulig i går kan bli mulig i morgen.

Erlend Larsen, stortingsrepresentant og medlem av Transport- og kommunikasjonskomiteen.

Som flyger har jeg begrenset tro på batterier fordi «drivstoffet» er like tungt når flyet lander som da det tok av. En fordel med dagens drivstoff er at flyet blir lettere for hvert minutt det er i luften. Det er spesielt viktig for flygninger over lengre distanser. Dessuten er fly konstruert for å tåle større vekt under en avgang enn når det skal lande.

En annen fordel med flytende drivstoff er at flygerne kan velge å ta av med akkurat så mye drivstoff som det er nødvendig for turen. Det gir ett lettere fly som gjør det mulig å ta med mer av andre ting, som flere passasjerer og mer bagasje. Et fly kan nemlig ikke ta av med maksimalt antall passasjerer, bagasje og drivstoff på samme tid. Noe må bort for å være innenfor flyets maksimale avgangsvekt.

I Norge har vi mange høyteknologiske miljøer med kompetanse til å utvikle fremtidens fly, ikke minst innenfor batteriteknologi, drivstoff og datateknologi. Jeg tror vi vil se el-fly på rutenettet vårt om noen år. De kan være egnet på kortere flyruter. Teknologien utvikles nå. Blir vi med på utviklingen vil det gi oss nye arbeidsplasser for fremtiden.

På lengre distanser må vi bytte ut dagens flydrivstoff med hydrogen eller ammoniakk. I mellomtiden kan vi blande inn biodrivstoff. Forskning og utvikling pågår. Dette er også noe vi har mye kompetanse på i Norge.

Skal vi bli med på teknologieventyret, må vi samle kompetansemiljøer rundt et bord hvor kloke hoder kan hente ut alt vi er gode på. Teknologien som skal til er beslektet med områder hvor Norge har mye kompetanse allerede.
Norge er godt egnet for uttesting av null- og lavutslippsfly. Flyene trenger gode testarenaer og luftrom hvor de kan operere uforstyrret. Det er mange flyplasser i Norge som ligger relativt nær hverandre i distanse. Vi har luftrom med lav trafikktetthet, i tillegg til vær- og temperaturforhold som utfordrer den teknologiske utviklingen. Vårt utfordrende klima er et kvalitetsstempel for fly som gjennomfører tester her.

Det er mange funksjoner og innovasjoner tilknyttet fly som også må på plass innenfor luftfarten. Det er nå vi har muligheten til å ta grep om hele verdikjeden. Det skal utvikles regelverk, prosedyrer, energisystemer, infrastruktur og rutiner for håndtering av fly og tilhørende systemer.

Gjennom å ta på oss ledertrøya vil vi bidra til å bygge kunnskap og skape arbeidsplasser.

Norsk luftfartsindustri er veldig opptatt av at Norge skal bli aktive i utvikling av den nye teknologien. Vi som driver med samferdselspolitikk på Stortinget for Høyre har møtt mange av dem. Alle er motivert til å være med på teknologiutviklingen.

Som følge av dette har vi i Høyre foreslått for Stortinget at det etableres et grønt luftfartsprogram som legger til rette for utvikling, testing og implementering av null- og lavutslippsteknologi for luftfart i Norge. De neste ukene vil vi se om vi får Stortingets flertall med oss.

Vi kan ikke lukke øynene for at det umulige blir mulig. Vi må ha ambisjoner om å bidra til det grønne skiftet i luftfarten, og vi må ha ambisjoner på vegne av norske arbeidsplasser.