Vold i nære relasjoner er aldri en privatsak.
Mange av dere vet hvordan det er å ha kjæledyr. Og både dere som har kjæledyr og dere som ikke har det vet hvor mye kjærlighet man får til katten sin og hvor raskt hunden blir en del av familien.
Derfor er voldsutsatte ekstra sårbare når hunden blir brukt som et våpen for å utøve vold eller katten blir brukt som gissel i et brutalt maktspill.
Historiene fra krisesentrene er mange. En hamster som ble tråkket i hjel, fordi barnas skoleresultater ikke var bra nok. En far som hengte kattungen opp etter skinnet og tvang familien til å se på. En hundehvalp som plasseres på en vei med stor trafikk som straff for at barna kom for sent hjem.
Historier om familier som ikke drar på krisesentre fordi de ikke har et tilbud for dyr, og fordi de er redde for hva som vil skje med dyrene som må bli hjemme. Historier om familier som ikke har råd til å betale for kennel om de tar kjæledyret med seg.
Vold i nære relasjoner er aldri en privatsak. Derfor har vi et ansvar for å beskytte de som opplever vold i nære relasjoner. Heldigvis er det mange gode punkter i dette programmet som gir voldsutsatte bedre vern, men vi har også et ansvar for å gi voldsutsatte med dyr et bedre tilbud.
Derfor forslår vi å gi voldsutsatte muligheten til å få dekket opphold for kjæledyr på kennel når de bor på krisesenter. Og jeg håper dere støtter forslaget fra Vestfold og Telemark Høyres på linje 109. For vi kan ikke ha det sånn at kvinner og menn ikke tør å oppsøke krisesenter og få den beskyttelsen de trenger, fordi de ikke har råd til å ha hunden på kennel.
