H\u00f8yres redaksjon<\/h3>\t\t\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\tSist oppdatert: 1. april 2025<\/span>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\tCa. 3 minutter lesetid<\/em><\/span>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\n\t\tDel link<\/span><\/a>\n\t\tDel p\u00e5 twitter<\/span><\/a>\n\t\tDel p\u00e5 facebook<\/span><\/a>\n\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\n\t\t\t![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/428\/2025\/03\/HLM25-foto-Hans-Kristian-Thorbjornsen-1116-scaled.jpg\")
<\/div><\/figure>\n\n\n\n\nKj\u00e6re landsm\u00f8te!<\/p>\n\n\n\n
\u00abFor noen uker siden tok jeg med datteren min p\u00e5 krabbefiske i Oslofjorden. «Pappa, hvorfor f\u00e5r vi ingen krabber?» spurte hun. Jeg kunne fortalt henne om kollapsede \u00f8kosystemer og d\u00f8de havbunnsomr\u00e5der. I stedet kjente jeg p\u00e5 en dyp skam. Skam over at min generasjon har latt Norges viktigste fjord bli alvorlig syk.<\/em>\u00bb<\/p>\n\n\n\nDette var faktisk det kunstig intelligens foreslo at jeg skulle si til dere i dag. Det ene problemet er bare at jeg ikke har barn, og det andre er at jeg ikke er s\u00e6rlig glad i krabbefiske heller. Det jeg derimot er glad i, er Oslofjorden. Og den trenger v\u00e5r hjelp n\u00e5.<\/p>\n\n\n\n
For Oslofjorden er alvorlig syk. Der det f\u00f8r krydde av torsk, er det n\u00e5 tomme garn – og det er til og med forbudt \u00e5 sette garn. Der det f\u00f8r fantes rike \u00e5legressenger, er det n\u00e5 d\u00f8de undervanns\u00f8rkener. En fjord som har v\u00e6rt matfat og rekreasjonsomr\u00e5de for generasjoner, er i ferd med \u00e5 bli en marin \u00f8rken.<\/p>\n\n\n\n
Men kj\u00e6re landsm\u00f8te – jeg st\u00e5r ikke her for \u00e5 holde en begravelsestale over Oslofjorden! Jeg st\u00e5r her fordi vi kan redde fjorden v\u00e5r. Vi har kunnskapen, vi har verkt\u00f8yene, og forh\u00e5pentligvis har vi ogs\u00e5 den politiske viljen som trengs i denne sal.<\/p>\n\n\n\n
Det vi mangler er en koordinert, nasjonal innsats. For dette er ikke en dugnad som kan overlates til enkeltkommuner. N\u00e5r 118 kommuner bidrar til forurensningen, kan vi ikke forvente at kystkommunene rundt Oslofjorden, alene, skal b\u00e6re kostnadene og ansvaret.<\/p>\n\n\n\n
Jeg h\u00f8rer noen si at dette blir dyrt. Ja, det er mye mulig. Men den virkelige kostnaden? Den kommer den dagen vi m\u00e5 se v\u00e5re barn og barnebarn i \u00f8ynene og forklare hvorfor vi lot Oslofjorden d\u00f8 mens vi satt og telte kronene. \u00c5 miste fjorden som et levende \u00f8kosystem – er langt dyrere.<\/p>\n\n\n\n
Derfor ber jeg dere: St\u00f8tt forslaget fra Akershus, Vestfold, Buskerud og Oslo. La oss vedta endringsforslag 778 som forplikter ogs\u00e5 staten til \u00e5 ta sin del av ansvaret – b\u00e5de n\u00e5r det gjelder koordinering og \u00f8konomisk.<\/p>\n\n\n\n
La oss v\u00e6re partiet som reddet Oslofjorden. La oss samle alle gode krefter i en felles dugnad for \u00e5 redde fjorden. Bare slik kan vi sikre at ogs\u00e5 kommende generasjoner som den fiktive datteren min ogs\u00e5 f\u00e5r oppleve en levende Oslofjord.<\/p>\n\n\n\n
Takk!<\/p>\n\n\n\n
<\/p>\n\n\n\n
<\/div><\/figure>\n\n\n\n\nKj\u00e6re landsm\u00f8te!<\/p>\n\n\n\n
\u00abFor noen uker siden tok jeg med datteren min p\u00e5 krabbefiske i Oslofjorden. «Pappa, hvorfor f\u00e5r vi ingen krabber?» spurte hun. Jeg kunne fortalt henne om kollapsede \u00f8kosystemer og d\u00f8de havbunnsomr\u00e5der. I stedet kjente jeg p\u00e5 en dyp skam. Skam over at min generasjon har latt Norges viktigste fjord bli alvorlig syk.<\/em>\u00bb<\/p>\n\n\n\n Dette var faktisk det kunstig intelligens foreslo at jeg skulle si til dere i dag. Det ene problemet er bare at jeg ikke har barn, og det andre er at jeg ikke er s\u00e6rlig glad i krabbefiske heller. Det jeg derimot er glad i, er Oslofjorden. Og den trenger v\u00e5r hjelp n\u00e5.<\/p>\n\n\n\n For Oslofjorden er alvorlig syk. Der det f\u00f8r krydde av torsk, er det n\u00e5 tomme garn – og det er til og med forbudt \u00e5 sette garn. Der det f\u00f8r fantes rike \u00e5legressenger, er det n\u00e5 d\u00f8de undervanns\u00f8rkener. En fjord som har v\u00e6rt matfat og rekreasjonsomr\u00e5de for generasjoner, er i ferd med \u00e5 bli en marin \u00f8rken.<\/p>\n\n\n\n Men kj\u00e6re landsm\u00f8te – jeg st\u00e5r ikke her for \u00e5 holde en begravelsestale over Oslofjorden! Jeg st\u00e5r her fordi vi kan redde fjorden v\u00e5r. Vi har kunnskapen, vi har verkt\u00f8yene, og forh\u00e5pentligvis har vi ogs\u00e5 den politiske viljen som trengs i denne sal.<\/p>\n\n\n\n Det vi mangler er en koordinert, nasjonal innsats. For dette er ikke en dugnad som kan overlates til enkeltkommuner. N\u00e5r 118 kommuner bidrar til forurensningen, kan vi ikke forvente at kystkommunene rundt Oslofjorden, alene, skal b\u00e6re kostnadene og ansvaret.<\/p>\n\n\n\n Jeg h\u00f8rer noen si at dette blir dyrt. Ja, det er mye mulig. Men den virkelige kostnaden? Den kommer den dagen vi m\u00e5 se v\u00e5re barn og barnebarn i \u00f8ynene og forklare hvorfor vi lot Oslofjorden d\u00f8 mens vi satt og telte kronene. \u00c5 miste fjorden som et levende \u00f8kosystem – er langt dyrere.<\/p>\n\n\n\n Derfor ber jeg dere: St\u00f8tt forslaget fra Akershus, Vestfold, Buskerud og Oslo. La oss vedta endringsforslag 778 som forplikter ogs\u00e5 staten til \u00e5 ta sin del av ansvaret – b\u00e5de n\u00e5r det gjelder koordinering og \u00f8konomisk.<\/p>\n\n\n\n La oss v\u00e6re partiet som reddet Oslofjorden. La oss samle alle gode krefter i en felles dugnad for \u00e5 redde fjorden. Bare slik kan vi sikre at ogs\u00e5 kommende generasjoner som den fiktive datteren min ogs\u00e5 f\u00e5r oppleve en levende Oslofjord.<\/p>\n\n\n\n Takk!<\/p>\n\n\n\n <\/p>\n\n\n\n