H\u00f8yres redaksjon<\/h3>\t\t\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\tSist oppdatert: 15. august 2023<\/span>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\tCa. 4 minutter lesetid<\/em><\/span>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\n\t\tDel link<\/span><\/a>\n\t\tDel p\u00e5 twitter<\/span><\/a>\n\t\tDel p\u00e5 facebook<\/span><\/a>\n\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\n\t\t\t![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/428\/2023\/08\/Erlend-Larsen.jpg\")
<\/div>Erlend Larsen, stortingsrepresentant for H\u00f8yre i Vestfold<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n\nEn av eierne til en middels stor bedrift i Vestfold m\u00e5 betale ca 330.000 kroner i formuesskatt fordi han er medeier i noen bygninger og maskiner. Bygningene har naturligvis en verdi for bedriftens produksjon, men det er produktet de selger som gir skattbar inntekt. Ikke bygningene og maskinene.<\/p>\n\n\n\n
For \u00e5 betale formuesskatten m\u00e5 denne ene eieren ta ut 500.000 kroner i utbytte fra bedriften. Av dette bel\u00f8pet m\u00e5 bedriften betale ca 170.000 kroner i skatt. Det vil si at denne ene eieren og firmaet m\u00e5 betale kr 500.000 til sammen i skatt p\u00e5 grunn av formuesskatten.<\/p>\n\n\n\n
Isolert sett er ikke 330.000 kroner et stort bel\u00f8p, men han det gjelder eier kun en andel av firmaet. Han kan ikke ta ut et utbytte uten at de andre eierne f\u00e5r en likelig andel. Alle eierne m\u00e5 ta ut likt utbytte. S\u00e5 for at denne ene eieren skal f\u00e5 500.000 i utbytte, m\u00e5 firmaet betale fire millioner i utbytte. Dette firmaet hadde kun et overskudd p\u00e5 fem millioner kroner, og blir tvunget til \u00e5 bruke fire av dem til \u00e5 betale et utbytte for \u00e5 betale formuesskatten.<\/p>\n\n\n\n
N\u00e5 er ikke 330.000 kroner et lite bel\u00f8p lenger. For denne bedriften har formuesskatten blitt et stort bel\u00f8p. Av et overskudd p\u00e5 fem millioner har firmaet kun en million kroner igjen til \u00e5 utvikle bedriften. Firmaet m\u00e5 kontinuerlig utvikle nye produkter og gj\u00f8re andre endringer for \u00e5 v\u00e6re konkurransedyktige. Formuesskatten blir et stort hinder for dem \u2013 og alle andre norskeide bedrifter.<\/p>\n\n\n\n
Det er kun norske eiere som m\u00e5 betale formuesskatt. Dersom eieren er bosatt i for eksempel Sveits, slipper bedriften \u00e5 betale ut fire av fem millioner kroner av overskuddet p\u00e5 grunn av norske skatteregler. Med utenlandske eiere kan bedriften bruke hele overskuddet p\u00e5 fem millioner til \u00e5 videreutvikle bedriften. Skape nye arbeidsplasser og bedre overskudd \u2013 som ville gitt staten st\u00f8rre skatteinntekter p\u00e5 sikt.<\/p>\n\n\n\n
Med norske eiere m\u00e5 formuesskatten betales ogs\u00e5 de \u00e5rene et firma g\u00e5r med underskudd. Da trekker formuesskatten firmaet og de ansatte mot avgrunnen. Enten tvinges de til konkurs \u2013 eller til \u00e5 selge bedriften til st\u00f8rre kjeder som har hovedsetet i utlandet.<\/p>\n\n\n\n
Mange nordmenn er motstandere av utenlandsk eierskap, men for formuesskatt som fremmer utenlandsk eierskap. Mange nordmenn latterliggj\u00f8r at rike flytter ut av landet, men de heier p\u00e5 \u00f8kt formuesskatt.<\/p>\n\n\n\n
Dette viser hvor feil formuesskatten sl\u00e5r ut. Den burde v\u00e6rt fjernet – og heller erstattet med mer skatt p\u00e5 utbytte av aksjer. \u00c5 skattlegge arbeidende kapital, som dette eksempelet p\u00e5 formuesskatt heter, blir som \u00e5 be bonden selge settepotetene for \u00e5 betale skatt. Det forst\u00e5r de fleste av oss ikke g\u00e5r an.<\/p>\n\n\n\n
Like fullt har dagens regjering med st\u00f8tte fra alle de r\u00f8de partiene \u00f8kt formuesskatten. Det er vanskelig \u00e5 forst\u00e5 at Senterpartiet st\u00f8tter formuesskatt, men ogs\u00e5 p\u00e5 dette omr\u00e5det er det egne regler for landbruket som gj\u00f8r at de slipper \u00e5 betale formuesskatt. Rimelig nok \u2013 p\u00e5 samme m\u00e5te som det burde v\u00e6rt rimelig at resten av det norskeide n\u00e6ringslivet slapp \u00e5 betale skatt p\u00e5 en bygning og noen maskiner. Ogs\u00e5 i \u00e5r med underskudd.<\/p>\n\n\n\n
Bedriften jeg bruker i eksempelet har ca 60 ansatte og betaler 33 millioner kroner i skatter og avgifter. Det er beregnet at de gir ringvirkninger som gir 94 arbeidsplasser rundt dem (kilde Dnb). De er lokalt eid og bruker mye penger p\u00e5 lokale foreninger, noe utenlandske eiere ikke ser verdien i.<\/p>\n\n\n\n
N\u00e5 er det kommunevalg. Hvor mange lokalpolitikere har en mening om hvordan de skal utvikle n\u00e6ringslivet i sin kommune? Hvor mange vil gj\u00f8re det enklere \u00e5 v\u00e6re gr\u00fcnder eller korte ned saksbehandlingstiden i kommunene? Som folkevalgt vet jeg veldig godt hvor enkelt det er \u00e5 love nye, gode og velmenende tiltak som styrker velferdssamfunnet, men uten et rikt og blomstrende n\u00e6ringsliv forsvinner skatteinntektene og grunnlaget for \u00e5 gj\u00f8re noe som helst.<\/p>\n\n\n\n
<\/p>\n\n\n
\n\t<\/div>\n\n\t\n\t\tRelaterte artikler<\/h3>\n\t\t\n\t\n\t\t\n\n\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t![\"Fylkestingsvalg](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/428\/2025\/01\/IMG_0599-768x576.jpeg\")
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t7. jan 2025<\/span>\n\n\t\t\t\t\t\t\t\t\tFylkestingsvalg<\/span>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\tV\u00e5r viktigste jobb n\u00e5 er valgseier i Vestfold i 2027 <\/span><\/h2>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/a>\n\t<\/div>\n\n\t<\/div>
<\/div>En av eierne til en middels stor bedrift i Vestfold m\u00e5 betale ca 330.000 kroner i formuesskatt fordi han er medeier i noen bygninger og maskiner. Bygningene har naturligvis en verdi for bedriftens produksjon, men det er produktet de selger som gir skattbar inntekt. Ikke bygningene og maskinene.<\/p>\n\n\n\n
For \u00e5 betale formuesskatten m\u00e5 denne ene eieren ta ut 500.000 kroner i utbytte fra bedriften. Av dette bel\u00f8pet m\u00e5 bedriften betale ca 170.000 kroner i skatt. Det vil si at denne ene eieren og firmaet m\u00e5 betale kr 500.000 til sammen i skatt p\u00e5 grunn av formuesskatten.<\/p>\n\n\n\n
Isolert sett er ikke 330.000 kroner et stort bel\u00f8p, men han det gjelder eier kun en andel av firmaet. Han kan ikke ta ut et utbytte uten at de andre eierne f\u00e5r en likelig andel. Alle eierne m\u00e5 ta ut likt utbytte. S\u00e5 for at denne ene eieren skal f\u00e5 500.000 i utbytte, m\u00e5 firmaet betale fire millioner i utbytte. Dette firmaet hadde kun et overskudd p\u00e5 fem millioner kroner, og blir tvunget til \u00e5 bruke fire av dem til \u00e5 betale et utbytte for \u00e5 betale formuesskatten.<\/p>\n\n\n\n
N\u00e5 er ikke 330.000 kroner et lite bel\u00f8p lenger. For denne bedriften har formuesskatten blitt et stort bel\u00f8p. Av et overskudd p\u00e5 fem millioner har firmaet kun en million kroner igjen til \u00e5 utvikle bedriften. Firmaet m\u00e5 kontinuerlig utvikle nye produkter og gj\u00f8re andre endringer for \u00e5 v\u00e6re konkurransedyktige. Formuesskatten blir et stort hinder for dem \u2013 og alle andre norskeide bedrifter.<\/p>\n\n\n\n
Det er kun norske eiere som m\u00e5 betale formuesskatt. Dersom eieren er bosatt i for eksempel Sveits, slipper bedriften \u00e5 betale ut fire av fem millioner kroner av overskuddet p\u00e5 grunn av norske skatteregler. Med utenlandske eiere kan bedriften bruke hele overskuddet p\u00e5 fem millioner til \u00e5 videreutvikle bedriften. Skape nye arbeidsplasser og bedre overskudd \u2013 som ville gitt staten st\u00f8rre skatteinntekter p\u00e5 sikt.<\/p>\n\n\n\n
Med norske eiere m\u00e5 formuesskatten betales ogs\u00e5 de \u00e5rene et firma g\u00e5r med underskudd. Da trekker formuesskatten firmaet og de ansatte mot avgrunnen. Enten tvinges de til konkurs \u2013 eller til \u00e5 selge bedriften til st\u00f8rre kjeder som har hovedsetet i utlandet.<\/p>\n\n\n\n
Mange nordmenn er motstandere av utenlandsk eierskap, men for formuesskatt som fremmer utenlandsk eierskap. Mange nordmenn latterliggj\u00f8r at rike flytter ut av landet, men de heier p\u00e5 \u00f8kt formuesskatt.<\/p>\n\n\n\n
Dette viser hvor feil formuesskatten sl\u00e5r ut. Den burde v\u00e6rt fjernet – og heller erstattet med mer skatt p\u00e5 utbytte av aksjer. \u00c5 skattlegge arbeidende kapital, som dette eksempelet p\u00e5 formuesskatt heter, blir som \u00e5 be bonden selge settepotetene for \u00e5 betale skatt. Det forst\u00e5r de fleste av oss ikke g\u00e5r an.<\/p>\n\n\n\n
Like fullt har dagens regjering med st\u00f8tte fra alle de r\u00f8de partiene \u00f8kt formuesskatten. Det er vanskelig \u00e5 forst\u00e5 at Senterpartiet st\u00f8tter formuesskatt, men ogs\u00e5 p\u00e5 dette omr\u00e5det er det egne regler for landbruket som gj\u00f8r at de slipper \u00e5 betale formuesskatt. Rimelig nok \u2013 p\u00e5 samme m\u00e5te som det burde v\u00e6rt rimelig at resten av det norskeide n\u00e6ringslivet slapp \u00e5 betale skatt p\u00e5 en bygning og noen maskiner. Ogs\u00e5 i \u00e5r med underskudd.<\/p>\n\n\n\n
Bedriften jeg bruker i eksempelet har ca 60 ansatte og betaler 33 millioner kroner i skatter og avgifter. Det er beregnet at de gir ringvirkninger som gir 94 arbeidsplasser rundt dem (kilde Dnb). De er lokalt eid og bruker mye penger p\u00e5 lokale foreninger, noe utenlandske eiere ikke ser verdien i.<\/p>\n\n\n\n
N\u00e5 er det kommunevalg. Hvor mange lokalpolitikere har en mening om hvordan de skal utvikle n\u00e6ringslivet i sin kommune? Hvor mange vil gj\u00f8re det enklere \u00e5 v\u00e6re gr\u00fcnder eller korte ned saksbehandlingstiden i kommunene? Som folkevalgt vet jeg veldig godt hvor enkelt det er \u00e5 love nye, gode og velmenende tiltak som styrker velferdssamfunnet, men uten et rikt og blomstrende n\u00e6ringsliv forsvinner skatteinntektene og grunnlaget for \u00e5 gj\u00f8re noe som helst.<\/p>\n\n\n\n
<\/p>\n\n\n
Relaterte artikler<\/h3>\n\t\t\n\t\n\t\t\n\n\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t7. jan 2025<\/span>\n\n\t\t\t\t\t\t\t\t\tFylkestingsvalg<\/span>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\tV\u00e5r viktigste jobb n\u00e5 er valgseier i Vestfold i 2027 <\/span><\/h2>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/a>\n\t<\/div>\n\n\t<\/div>
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/428\/2024\/08\/Stortinget-Foto-Mona-Grann-Meyer-mars-2024-768x518.jpg\")
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/428\/2024\/08\/KF-konferanse-24_1.jpg\")
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t