Vi vil ha fritt skolevalg

Hvorfor er fritt skolevalg viktig?

Når elevene er ferdig med grunnskolen og skal over på videregående, er det ofte mye som står på spill. De videregående skolene er svært ulike – enten det handler om hvilke linjer de tilbyr, sosialt miljø eller pedagogisk tilnærming. Derfor har valget om hvilken videregående man skal begynne på, mye å si for den enkelte elev.

Uansett hvilke faktorer som er viktige for den enkelte elev, er det kun eleven selv som vet best hva som er riktig for dem. Derfor mener vi at det er riktig at elevene selv skal få ta dette valget, upåvirket av hvilke drømmer og visjoner politikerne har for dem.

Vi ønsker å gjeninnføre ordningen «fritt skolevalg», som gir alle elevene i fylket muligheten til å velge selv hvilken skole de vil begynne på, uten innblanding fra politikerne.

Konsekvensene av dagens inntaksmodell

Høsten 2020 fjernet Arbeiderpartiet og posisjonen fritt skolevalg i Vestland, og innførte nærskolemodellen. Begrunnelsen var at flere skulle få gå på nærskolen sin, og unngå å måtte flytte på hybel unødvendig. Slik ble det ikke. I 2020 var det kun 84% av elevene som fikk førstevalget sitt, nå i 2023 er andelen nede i 78%. Det er en oppsiktsvekkende utvikling!

Resultatet av dagens ordning er at færre elever får førstevalget sitt enn før, og både foreldre og elever klør seg i hodet av en uforståelig og byråkratisk inntaksmodell.

Modellen har også fått store konsekvenser for flere elever:

Skjermdump av artikkelen om Ingrid i Firda

Ingrid og Tuva hadde lyst til å gå på idrettslinja i Sogndal, men måtte gi opp drømmen fordi de hadde feil postnummer og dermed ikke fikk nærskolepoeng. Med nærskolemodellen, er det i praksis umulig å konkurrere om skoleplass med noen som får nærskolepoeng.

Sondre og Oliver måtte flytte på hybel – selv om de hadde søkt på nærskolen sin i Førde. Snittet var rett og slett for høyt, så selv om begge guttene hadde både nærskolepoeng og gode karakterer, holdt det ikke. Dette viser at modellen ikke gir valgfrihet, og heller ikke sikrer at alle kan gå på nærskolen sin, selv om dette var formålet.

Solfrid fra Rosendal ville gå på skole i Bergen for å oppleve noe nytt, men fordi hun bodde i feil inntaksområde, ble den eneste muligheten hennes å begynne på privatskole. Dette er det ikke alle familier som har råd til, så at dette er eneste mulighet for elever som ønsker å gå på en skole utenfor sitt inntaksområde, er urettferdig.

I saken nevnes også Solfrids venninne, Agathe, som må flytte på hybel uansett, på grunn av avstanden til nærmeste skole. Likevel får hun altså ikke muligheten til å velge en skole utenfor eget inntaksområde.

Agnes fra Modalen ville også gå på skole i Bergen, men fikk bare nærskolepoeng til Knarvik eller Austrheim. Hun sier hun skulle ønske at hun hadde et fritt skolevalg.

FAU ved Mo skule skrev derfor et brev til politikerne der de advarte om at «nærskuleprinsippet får uheldige konsekvensar for ungdommane i Modalen og dei får avgrensa moglegheiter samanlikna med naboane sine i Eksingedalen til dømes». Det blir ikke mer tydelig enn dette.

Bilde av papirutgaven av Firda tidend, der rektoren på Firda vgs sier at nærskolemodellen slår dårlig ut

Nylig kunne også rektoren på Firda vgs fortelle at nærskolemodellen har slått uheldig ut for skolen deres. Han forteller videre at han håper at ordningen med nærskolepoeng blir fjernet. Det er et overtydelig signal til Arbeiderpartiet og venstresiden om at modellen deres ikke fungerer.

Saken stod omtalt i papirutgaven av Firda tidend, 10. mars 2023 (se bildet).

50 unntak på 2 år

Hver gang en sak har dukket opp i avisene, har posisjonen gjort unntak fra modellen for å bøte på de uheldige konsekvensene. Til sammen har det blitt så mye som 50 unntak på drøye to år, fordi modellen slår så uheldig ut. Ikke bare vitner dette om at modellen er fullstendig feilslått – det har også ført til at inntakssystemet har blitt byråkratisk, uforutsigbart og uforståelig for elevene. Slik kan vi ikke ha det.

Elevene skal ikke være avhengige av å ta opp kampen med politikerne hver gang noen ønsker å gå på en skole som ikke politikerne har «godkjent» at de kan søke seg til. Elevene må få stå fritt til å velge dette selv.

Med fritt skolevalg fikk elevene selv velge hvilken skole de ville gå på. Samtidig som de aller fleste kom inn på førstevalget sitt, var modellen også langt mer forutsigbar og mye mindre byråkratisk enn dagens nærskolemodell.

Høyres løfte til elevene

Hvis Høyre vinner fylkestingsvalget til høsten, vil vi prioritere å gjeninnføre fritt skolevalg som noe av det første vi gjør. Ordningen skal inkludere en reisetidsgaranti som gjør at ingen elever skal risikere å måtte flytte hjemmefra unødvendig hvis de ikke har gode nok karakterer. På den måten gir vi friheten tilbake til elevene, samtidig som vi ivaretar det bærende hensynet bak nærskolemodellen, nemlig at ingen skal måtte flytte på hybel hvis de ikke selv ønsker det.

Det er på høy tid å gi elevene i Vestland valgfriheten tilbake, ved å skrote nærskolemodellen. Det er på tide å gjeninnføre fritt skolevalg.