H\u00f8yres redaksjon<\/h3>\t\t\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\tSist oppdatert: 22. september 2021<\/span>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\tCa. 3 minutter lesetid<\/em><\/span>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\n\t\tDel link<\/span><\/a>\n\t\tDel p\u00e5 twitter<\/span><\/a>\n\t\tDel p\u00e5 facebook<\/span><\/a>\n\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\n\t\t\t![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/15\/2020\/11\/visitflam_vision_sve-scaled.jpg\")
<\/div><\/figure>\n\n\n\n\n1. Gr\u00f8nt skatteskifte<\/strong>: Dagens CO2 -avgift (590 kroner i dag) vil gradvis \u00f8kes til 2 000 kroner per tonn CO2 i 2030. Dette gj\u00f8r det billigere for bedrifter \u00e5 ta i bruk mer milj\u00f8vennlige l\u00f8sninger. Samtidig m\u00e5 det gr\u00f8nne skiftet v\u00e6re rettferdig og ikke stanse utviklingen, derfor innf\u00f8res det andre skatte- og avgiftslettelser for de som rammes av denne avgiften slik at bedriftene likevel kan v\u00e6re l\u00f8nnsomme mens de omstiller til gr\u00f8nnere l\u00f8sninger.<\/p>\n\n\n\nP\u00e5 samme m\u00e5te som i ikke-kvotepliktig sektor vil vi ogs\u00e5 \u00f8ke CO2 -avgiften p\u00e5 kvotepliktige utslipp, slik at totalsummen per tonn CO2 \u2013utslipp er lik og blir 2 000 kr i 2030. Dette vil gj\u00f8r det mer l\u00f8nnsomt \u00e5 omstille seg til gr\u00f8nnere l\u00f8sninger. Samtidig bruker vi ogs\u00e5 virkemiddelapparatet for \u00e5 bidra til at det utvikles mer klimavennlige l\u00f8sninger og at disse tas i bruk.<\/p>\n\n\n\n
2. Satsing p\u00e5 virkemiddelapparatet<\/strong>: Om flere skal satse p\u00e5 gr\u00f8nne l\u00f8sninger m\u00e5 vi gj\u00f8re de tilgjengelige og lettere \u00e5 ta i bruk. Derfor satser vi p\u00e5 ordninger som bidrar til \u00e5 forske p\u00e5 og utvikle nye l\u00f8sninger som har mindre utslipp. Vi satser ogs\u00e5 p\u00e5 ordninger som gj\u00f8r det billigere og mer attraktivt for privatpersoner, byer og bedrifter \u00e5 teste ut og ta i bruk disse l\u00f8sningene.<\/p>\n\n\n\n3. Vi tar det offentliges innkj\u00f8pskraft i bruk<\/strong>: Det offentlige handler \u00e5rlig for mer enn 500 milliarder norske kroner, dette \u00f8nsker vi \u00e5 bruke til klimaets fordel. Gjennom offentlige anbud vil vi at kommuner, offentlige etater og staten skal stille krav til klima- og b\u00e6rekraft n\u00e5r de kj\u00f8per inn varer og tjenester. Alt fra transportmidler som busser, ferger og biler, til kontorrekvisita. Vi vil ogs\u00e5 bruke denne innkj\u00f8pskraften til \u00e5 realisere store ambisjoner og v\u00e6re en p\u00e5driver for gr\u00f8nnere l\u00f8sninger. Derfor vil vi blant annet bruke Statsbygg til \u00e5 g\u00e5 foran og sette nye standarder for klima- og milj\u00f8vennlige bygg og byggeprosjekter. <\/p>\n\n\n\n4. Transport<\/strong>: Transport er ett av de omr\u00e5dene Norge har st\u00f8rst potensiale for \u00e5 kutte utslipp. Dette arbeidet er vi allerede godt i gang med, men vi skal videre. Klimaplanen vil bidra til \u00e5 realisere ambisjonene fra Nasjonal Transportplan om \u00e5 halvere utslippene fra transportsektoren innen 2030. Dette skal vi gj\u00f8re ved \u00e5 ha fordeler for de som velger nullutslippsbiler, bruke det offentlige til \u00e5 ettersp\u00f8rre null- og lavutslippsl\u00f8sninger i transporten og stille krav til bruk av mer b\u00e6rekraftig drivstoff.<\/p>\n\n\n\n5. Landbruk<\/strong>: Regjeringen har fra tidligere av utviklet en egen intensjonsavtale med landbruksorganisasjonene der landbruket selv har v\u00e6rt med \u00e5 bestemme hvordan de skal redusere utslippene sine og bidra til at Norge n\u00e5r klimam\u00e5lene. Denne avtalen ligger til grunn n\u00e5r landbruket blant annet skal fase ut fossil energi, ta i bruk og utvikle ny teknologi og redusere matsvinnet. <\/p>\n\n\n\n6. Karbonfangst, transport og -lagring<\/strong>: Regjeringen har i \u00e5r lansert det st\u00f8rste klimaprosjektet i norsk industri noensinne, \u201cLangskip\u201d. Prosjektet vil fange norske CO2 -utslipp tilsvarende 800 000 tonn i \u00e5ret, forutsatt at anleggene p\u00e5 Fortum Oslo Varme og Norcem blir realisert. <\/p>\n\n\n\n7. I tillegg til \u00e5 kutte utslipp, skal vi ogs\u00e5 binde utslipp<\/strong>: Gjennom \u00e5 bevare, restaurere \u00e5 bygge opp nye gr\u00f8nne omr\u00e5der som inneholder mye karbon, slik som torv, myr og v\u00e5tmark, kan vi forhindre at store mengder CO2 -slippes ut. Samtidig skal vi ogs\u00e5 plante, bevare og satse p\u00e5 en sunnere skog slik at mer CO2 kan tas opp. <\/p>\n\n\n\n\t<\/div>\n\n\t\n\t\tRelaterte artikler<\/h3>\n\t\t\n\t\n\t\t\n\n\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/15\/2023\/05\/Silja-best-13-768x512.jpg\")
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t16. apr 2024<\/span>\n\n\t\t\t\t\t\t\t\t\tNyheiter<\/span>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\tMindre kakeeting og fleire prioriterte prosjekt i Vestland <\/span><\/h2>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/a>\n\t<\/div>\n\n\t<\/div>
<\/div><\/figure>\n\n\n\n\n1. Gr\u00f8nt skatteskifte<\/strong>: Dagens CO2 -avgift (590 kroner i dag) vil gradvis \u00f8kes til 2 000 kroner per tonn CO2 i 2030. Dette gj\u00f8r det billigere for bedrifter \u00e5 ta i bruk mer milj\u00f8vennlige l\u00f8sninger. Samtidig m\u00e5 det gr\u00f8nne skiftet v\u00e6re rettferdig og ikke stanse utviklingen, derfor innf\u00f8res det andre skatte- og avgiftslettelser for de som rammes av denne avgiften slik at bedriftene likevel kan v\u00e6re l\u00f8nnsomme mens de omstiller til gr\u00f8nnere l\u00f8sninger.<\/p>\n\n\n\n P\u00e5 samme m\u00e5te som i ikke-kvotepliktig sektor vil vi ogs\u00e5 \u00f8ke CO2 -avgiften p\u00e5 kvotepliktige utslipp, slik at totalsummen per tonn CO2 \u2013utslipp er lik og blir 2 000 kr i 2030. Dette vil gj\u00f8r det mer l\u00f8nnsomt \u00e5 omstille seg til gr\u00f8nnere l\u00f8sninger. Samtidig bruker vi ogs\u00e5 virkemiddelapparatet for \u00e5 bidra til at det utvikles mer klimavennlige l\u00f8sninger og at disse tas i bruk.<\/p>\n\n\n\n 2. Satsing p\u00e5 virkemiddelapparatet<\/strong>: Om flere skal satse p\u00e5 gr\u00f8nne l\u00f8sninger m\u00e5 vi gj\u00f8re de tilgjengelige og lettere \u00e5 ta i bruk. Derfor satser vi p\u00e5 ordninger som bidrar til \u00e5 forske p\u00e5 og utvikle nye l\u00f8sninger som har mindre utslipp. Vi satser ogs\u00e5 p\u00e5 ordninger som gj\u00f8r det billigere og mer attraktivt for privatpersoner, byer og bedrifter \u00e5 teste ut og ta i bruk disse l\u00f8sningene.<\/p>\n\n\n\n 3. Vi tar det offentliges innkj\u00f8pskraft i bruk<\/strong>: Det offentlige handler \u00e5rlig for mer enn 500 milliarder norske kroner, dette \u00f8nsker vi \u00e5 bruke til klimaets fordel. Gjennom offentlige anbud vil vi at kommuner, offentlige etater og staten skal stille krav til klima- og b\u00e6rekraft n\u00e5r de kj\u00f8per inn varer og tjenester. Alt fra transportmidler som busser, ferger og biler, til kontorrekvisita. Vi vil ogs\u00e5 bruke denne innkj\u00f8pskraften til \u00e5 realisere store ambisjoner og v\u00e6re en p\u00e5driver for gr\u00f8nnere l\u00f8sninger. Derfor vil vi blant annet bruke Statsbygg til \u00e5 g\u00e5 foran og sette nye standarder for klima- og milj\u00f8vennlige bygg og byggeprosjekter. <\/p>\n\n\n\n 4. Transport<\/strong>: Transport er ett av de omr\u00e5dene Norge har st\u00f8rst potensiale for \u00e5 kutte utslipp. Dette arbeidet er vi allerede godt i gang med, men vi skal videre. Klimaplanen vil bidra til \u00e5 realisere ambisjonene fra Nasjonal Transportplan om \u00e5 halvere utslippene fra transportsektoren innen 2030. Dette skal vi gj\u00f8re ved \u00e5 ha fordeler for de som velger nullutslippsbiler, bruke det offentlige til \u00e5 ettersp\u00f8rre null- og lavutslippsl\u00f8sninger i transporten og stille krav til bruk av mer b\u00e6rekraftig drivstoff.<\/p>\n\n\n\n 5. Landbruk<\/strong>: Regjeringen har fra tidligere av utviklet en egen intensjonsavtale med landbruksorganisasjonene der landbruket selv har v\u00e6rt med \u00e5 bestemme hvordan de skal redusere utslippene sine og bidra til at Norge n\u00e5r klimam\u00e5lene. Denne avtalen ligger til grunn n\u00e5r landbruket blant annet skal fase ut fossil energi, ta i bruk og utvikle ny teknologi og redusere matsvinnet. <\/p>\n\n\n\n 6. Karbonfangst, transport og -lagring<\/strong>: Regjeringen har i \u00e5r lansert det st\u00f8rste klimaprosjektet i norsk industri noensinne, \u201cLangskip\u201d. Prosjektet vil fange norske CO2 -utslipp tilsvarende 800 000 tonn i \u00e5ret, forutsatt at anleggene p\u00e5 Fortum Oslo Varme og Norcem blir realisert. <\/p>\n\n\n\n 7. I tillegg til \u00e5 kutte utslipp, skal vi ogs\u00e5 binde utslipp<\/strong>: Gjennom \u00e5 bevare, restaurere \u00e5 bygge opp nye gr\u00f8nne omr\u00e5der som inneholder mye karbon, slik som torv, myr og v\u00e5tmark, kan vi forhindre at store mengder CO2 -slippes ut. Samtidig skal vi ogs\u00e5 plante, bevare og satse p\u00e5 en sunnere skog slik at mer CO2 kan tas opp. <\/p>\n\n\nRelaterte artikler<\/h3>\n\t\t
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\tMindre kakeeting og fleire prioriterte prosjekt i Vestland <\/span><\/h2>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/a>\n\t<\/div>\n\n\t<\/div>
![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/15\/2026\/03\/Bjorn-Hollevik-Foto-Dag-Nesbo-Froyen-768x511.jpg\")
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/15\/2024\/06\/IMG_6255-768x512.jpg\")
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t