{"id":58,"date":"2020-02-09T23:00:00","date_gmt":"2020-02-09T22:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/hoyre.no\/vestland\/aktuelt\/samferdsle\/"},"modified":"2020-02-09T23:00:00","modified_gmt":"2020-02-09T22:00:00","slug":"samferdsle","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/hoyre.no\/vestland\/aktuelt\/samferdsle\/","title":{"rendered":"Resolusjon Samferdsle"},"content":{"rendered":"

Vestland H\u00f8gre vedtok p\u00e5 sitt fylkes\u00e5rsm\u00f8te, 8. og 9. februar, f\u00f8lgende resolusjon<\/p>\t\t\t

\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t

H\u00f8yres redaksjon<\/h3>\t\t\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\tSist oppdatert: 9. februar 2020<\/span>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\tCa. 5 minutter lesetid<\/em><\/span>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\tDel link<\/span><\/a>\n\t\tDel p\u00e5 twitter<\/span><\/a>\n\t\tDel p\u00e5 facebook<\/span><\/a>\n\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\n\t\t\t
\"\"<\/div><\/figure>

Vestland har rett p\u00e5 trygge vegar og like god mobilitet og byutvikling som Norge elles. Rassikring er viktig for liv og helse, og m\u00e5 framleis bli prioritert. Mobilitet er n\u00f8kkelord for n\u00e6rings- og samfunnsutvikling, Utbygginga av infrastrukturen p\u00e5 Vestlandet kjem heile nasjonen til gode. <\/p>

H\u00f8gre vil satse p\u00e5 kollektivtransport for \u00e5 betre mobilitet, klima og milj\u00f8 – og vil utvikle betre og meir tilgjengeleg tilbod p\u00e5 kollektivtrafikk i heile fylket. Ungdomskort for kollektiv skal gjelde for heile Vestland. Det m\u00e5 gjelde b\u00e5de b\u00e5t, ferje og buss.<\/p>

M\u00e5lsettingane i gjeldande Nasjonal Transportplan (NTP) er dei mest ambisi\u00f8se nokon gong. Det blir satsa meir p\u00e5 samferdsle enn nokosinne. Vi er godt i gang, men har framleis mykje \u00e5 gjere.<\/p>

Det er enorm trong for betre infrastruktur landet rundt, mange konkurrerer om avgrensa l\u00f8yvingar, Vestland har mange og store behov som vi m\u00e5 f\u00e5 gjennomf\u00f8rt, det er viktig \u00e5 grunngje v\u00e5re behov ut fr\u00e5 m\u00e5lsettinga om mest mogleg samfunnsnytte for kvar investerte krone. Det krev nytenking og smarte l\u00f8ysingar.<\/p>

A.Gjer jobben ferdig<\/b><\/p>

For det f\u00f8rste m\u00e5 vi gjere ferdig det vi har starta. B\u00e5de det som fysisk er i gang og det som ligg i NTP i dag m\u00e5 bli gjennomf\u00f8rt og sluttf\u00f8rt i kommande NTP. Det gjeld oppstarta prosjekt som Sotrasamabandet, E39 Os-Bergen Arnatunnelen og bybanen i Bergen. Vidare arbeid med planlagde prosjekter som til d\u00f8mes E16\/jernbane Bergen-Voss, Ringeriksbanen, E39 V\u00e5gsbotn \u2013 Klauvaneset\/Ringveg \u00d8st, E39 Hordfast, E39 Bogstunnelen\u2013Gaular grense, E39 Langeland\u2013Moskog, E39 Byrkjelo\u2013Grod\u00e5s, tunnelar og oppgradering p\u00e5 E134, rassikring, fiskerihamner og Stad skipstunnel.<\/p>

Vestland H\u00f8gre vil peike p\u00e5 at ambisjonane om auke av rassikringsmidlane i neste del av NTP m\u00e5 bli f\u00f8lgd opp. \u00d8yremerke regionale rassikringsmidlar.<\/p>

B.Bind landet saman<\/b><\/p>

Vi m\u00e5 halde fram med \u00e5 binde landet saman. Fleire prosjekt langs Rv13 i form av rassikring og oppgradering, vil gje betre og st\u00f8rre regularitet, trafikktryggleik, framkomme og betre konkurransekraft. Rv13 er det som kan binde Vestlandet saman p\u00e5 midten, og E39, til ein velfungerande transportregion, og kople saman dei store regionane for bu og arbeid p\u00e5 Vestlandet.<\/p>

E16 K5 gir trygg og god – veg og bane, og er viktig for \u00e5 gje trygg og god mobilitet. E134 er viktig for \u00e5 kople Vestlandet til marknaden i Europa.<\/p>

Oppgradering av RV7 vil kunne gje vintertryggleik og trygt grunnlag for n\u00e6ringslivet langs traseen.<\/p>

Oppgradering av Bergensbanen med dobbeltspor mellom Voss og Bergen, og realisering av Ringeriksbanen, vil bidra til \u00e5 auka mobilitet og fremme jernbanens stilling som klimavenleg alternativ.<\/p>

Hordalandsdiagonalen vil kunne binde saman indre og ytre delar av Hordaland, og gje ein effektiv kopling mellom Bergensregionen og E134, og gi en rask og sikker veg mellom Vestlandet og s\u00f8r-austlege delar av Norge. KVU for Hordalandsdiagonalen i f\u00f8rste planperiode av NTP.<\/p>

<\/p>

  1. Fiks fylkesvegane<\/b><\/li><\/ol>

    Det har vore ein betydeleg vekst i statlege l\u00f8yvingar sidan 2013. Like fullt treng fylkesvegane eit lyft. Berre i Vestland er etterslepet p\u00e5 oppgradering og vedlikehald berekna til 12 mrd. Fylkesvegane er fleire, lengre, smalare og d\u00e5rlegare enn riksvegane, men st\u00e5r for ein uunnverleg del av infrastrukturen for \u00e5 bringe fram folk og varer i regionane.<\/p>

    I neste NTP m\u00e5 fylkesvegane ble gjeve eit lyft, for \u00e5 sikre mobilitet, framkomme og trygg ferdsle, og \u00e5 sikre at effekta av store investeringar i riksvegnettet ikkje blir borte fordi trafikken ikkje kjem godt og trygt fram til riksvegen.<\/p>

    Kysten i Vestland m\u00e5 bli bygd saman med betre og tryggare vegar for \u00e5 sikre vekst og verdiskaping.<\/p>

    <\/p>

    1. Bruk ny teknologi <\/b><\/li><\/ol>

      Nye digitale og autonome l\u00f8ysingar gjev store moglegheiter for auka trafikktryggleik, auka framkomme, l\u00e5gare utslepp, betre informasjon og betre utnytting av eksisterande og ny infrastruktur. Potensialet i nye moglegheiter innan trafikkstyrings- og informasjonssystem, autonome k\u00f8yret\u00f8y, automatiserande og autonomiserande system m\u00e5 bli utnytta innan trygge etiske og personvernmessige rammar.<\/p>

      <\/p>

      1. Ferjeavl\u00f8ysingsmidlar <\/b><\/li><\/ol>

        Regelverket for ferjeavl\u00f8ysingsmidlane m\u00e5 ble gjeve ei utforming som sikrar at dei reelt kan bli nytta til \u00e5 realisere gode prosjekt. Bompengar m\u00e5 kunne bli nytta til \u00e5 dekke finanskostnadar. Det b\u00f8r og bli opna for at prosjekt som kjem i staden for delar av ferjestrekningar, og dermed reduserer utgifter, kan nytte dette som grunnlag for \u00e5 finansiere delar av prosjekta.<\/p>

        1. Ferjepriser og ferjetilbod <\/b><\/li><\/ol>

          Ferjene er ein sentral del av vegnettet i Vestland. Ein god ferjepolitikk er avgjerande for styrka verdiskaping og auka mobilitet i store delar av vestlandsregionen. Fr\u00e5 1. januar 2020 har mange samfunn i Vestland opplevd at samferdslestilbodet er svekka, og kostnadane for n\u00e6ringslivet og pendlarane har auka vesentleg. Dette f\u00f8rer til store negative konsekvensar for samfunnsutviklinga i Vestland fylke. Konkurransekrafta til n\u00e6ringslivet blir svekka, mobiliteten blir redusert, og reisande opplev ei stor auke i reiseutgiftene. Det m\u00e5 bli f\u00f8rt ein ferjepolitikk som legg til rette for auka verdiskaping og betre mobilitet. Kostnadar for teknologiutvikling og l\u00e5gare utslepp er samfunnsinvesteringar som ikkje skal bli finansiert gjennom ferjebilletten, men i samarbeid mellom staten og fylka.<\/p>

          <\/b><\/p>

          VestlandH\u00f8gre vil:<\/b><\/p>