Alt er lov(e)

Juni er pride-måneden og jeg er glad for at måneden har fått såpass stor anerkjennelse og plass.
Pride er (dessverre) fortsatt litt kontroversielt. Det er noen som lurer på hvorfor det er behov for å
markere dette

Fredrik Holm, 3. kandidat for Østfold Høyre til Stortingsvalget 2021. Foto: Høyre /Hans Petter Wille

Jeg skjønner det veldig godt. Selv om vi er kommet langt når det gjelder forståelse og aksept for alternative seksuelle legninger, er det ikke veldig mange år siden dette er ne gruppe som har blitt kraftig diskriminert. Ikke bare har mange blitt sosialt utstøtt. De har blitt diskriminert ved lov. Det er egentlig «helt sjukt» å tenke på at homofili har vært en forbrytelse i Norge for bare 50 år siden. 

Selvfølgelig vil mange som er en del av denne gruppen kjenne på denne historien og fortsatt feire seg selv og sin frigjøring Det er legitimt å sammenligne det med borgerrettighetskampene på 60- tallet. Jeg som en del av den statistiske majoriteten kan ikke forstå fullt ut hvordan det føles å være en marginalisert minoritet, men jeg vil være et medmenneske og gjøre alt jeg kan for at alle blir inkludert fullt ut. 

Den delen av Pride som vi ser i aviser og som parader handler i veldig stor grad om homofili. De første bokstavene i den internasjonale samlebetegnelsen er LGB. Dette er relativt enkle og konkrete betegnelser og handler om hvem man blir tiltrukket av. De siste bokstavene er litt mer ulne. Riktignok har det vært en veldig positiv oppmerksomhet rundt kjønnsidentitet de siste årene.  

Det bidrar til å åpne opp, men QT-begrepet rommer veldig mye og jeg er usikker på om vi er flinke nok til å snakke om alle nyansene som faller inn under de siste bokstavene. Det handler om mye mer enn de som er født i feil kropp. Min påstand er at dette er lite kjent og det skrives og snakkes lite om dette.  

Dette er ikke nødvendigvis et problem. Det er nok mange som lever godt med sin plass på spekteret og er trygge og komfortable i seg selv og deler denne delen av seg med de som trenger å vite. Det er ikke nødvendigvis et behov for «å komme ut av noe skap» fordi man kan være seg selv fullt og helt uten å måte frykte diskriminering eller det å være annerledes.  

Dersom du hører hjemme i denne boksen så håper jeg du også kjenner litt på stoltheten nå i juni og føler at regnbueflagget heises for deg også.