Derfor er et forsøk med nivådeling i skolen fornuftig

Alle elever er ulike og fortjener undervisning på sitt faglige nivå. Derfor er forsøk med nivådeling i skolen fornuftig.

I stedet for å argumentere saklig mot Høyres forslag om å prøve ut mer nivådifferensiering, velger stortingsrepresentant Masud Gharahkhani å tegne stråmenn og trekke inn amerikanske tilstander. tegne stråmenn og trekke inn amerikanske tilstander.

På samme måte som noen barn og ungdommer henger litt etter med brøkregningen, er det noen barn som ligger litt foran. Alle er forskjellige, og alle lærer ulikt. Derfor er det viktig at vi ser hver enkelt elev og kan gi hver enkelt elev utfordringer og undervisning som gjenspeiler deres faglige nivå.

Hvert år går ca. 10.000 elever ut av grunnskolen uten å kunne lese, skrive og regne skikkelig. Samtidig vet vi at det er rundt 90.000 elever i grunnskolen som har stort læringspotensial. Skolen må tilrettelegge like godt for begge disse to elevgruppene. Ulike behov må møtes ulikt. Det virker det ikke som Ap forstår. De unnlater å snakke om at det er forskjeller i skolen allerede, men det er det. Det er naivt å tro at vi klarer å møte alle behovene til de ulike elevene uten å tilpasse undervisningen etter den enkelte elevs behov.

Det viktigste arbeidet skjer hver dag i klasserommet. Mange lærere jobber godt med varierte undervisningsformer og ulik pedagogikk for å nå ut til å alle elever. Samtidig er det mange skoler som ønsker å prøve ut nye måter å organisere og tilpasse undervisningen på, men som er usikker hvordan dette bør gjøres og hvilken effekt det har for elevene.

Det Høyre ønsker er at flere skoler kan prøve ut mer nivådifferensiering blant elevene i enkelte fag, i en kortere periode. Gjennom å ha forsøk med mer organisatorisk og pedagogisk differensiering på ulike skoler, kan vi lære mer om god tilpasset opplæring.

Forsøk med nivådifferensiering kan for eksempel bety at elever som trenger litt ekstra tid i brøkregning får jobbe med det i en uke til, at elever i 6A og 6B som trenger større utfordringer i norsk får jobbe med et skriveprosjekt de kan fordype seg i, eller at elever som trenger litt ekstra leseundervisning får intensivopplæring i litt mindre grupper. Dette gjøres allerede på mange skoler, men det er for lite systematikk.

Det er viktig å understreke at alle elever, uavhengig av faglig nivå, fortsatt skal gå i samme klasse. Det er altså ikke sant når Gharahkhani later som at forslaget er hentet ut fra en amerikansk skoledag. Høyre er opptatt av det sosiale og faglige fellesskapet på skolen, og vil derfor ikke ha permanent nivåinndeling i fagene. Vi tror også at elever lærer mye av hverandre i fellesskap. Elever i klasse 7A skal fortsatt være elever i klasse 7A. Men vi vil at flere skoler og lærere får mulighet til å organisere undervisningen annerledes i kortere perioder, og at vi forsker på hvilken effekt det har for elevenes trivsel og læring.

Valg av nivå kan for eksempel avtales mellom lærer og elev på ungdomstrinnet, og elevene skal selvfølgelig få mulighet til å flytte seg mellom nivåene dersom de ønsker det. Det viktigste er at flere elever får utfordringer tilpasset eget faglige nivå.

Vi kan nemlig ikke ha som mål at alle elever skal bli like, men at alle skal bli bedre og få den hjelpen de trenger, både de som strever og de som mestrer faget godt. Dette er ikke politikk «for de bedrestilte» elevene. Dette er god politikk for alle elever, uansett nivå.

I stedet for å lage skremmebilder av nye forslag i skolepolitikken, bør Masud Gharahkhani ta et oppgjør med egen skolepolitikk. Når Ap går til valg på å vrake kompetansekrav til lærerne, senke ambisjonene for lærerutdanningen og vil bruke de store pengene i skolen de neste årene på alt annet enn det som er viktigst for elevenes læring, så bidrar det til å øke sosiale forskjeller.

Med Høyre i regjering har kunnskap i skolen vært noe av det viktigste vi har jobbet med i åtte år. Vi har innført en rekke tiltak for å sørge for at flere barn og unge lærer seg å lese, regne og skrive skikkelig, og ikke minst fullfører skolen. Vi gjennomfører Lærerløftet som sikrer bedre kvalifiserte og faglig oppdaterte lærere. Siden vi kom i regjering har vi fått over 4.500 flere kvalifiserte lærere i skolen, og vi håper dette vil gjøre det lettere for skoler å prøve ut nye måter å organisere undervisningen og styrke den pedagogiske praksisen.

Det er viktig at vi sørger for at alle elever får den undervisningen og opplæringen de har rett på. Høyre har ambisjoner for hver enkelt elev, og Høyres kunnskapsskole gir muligheter for alle, uansett utgangspunkt.

Innlegget er også pubsliert av Drammens Tidende. Mathilde Tybring-Gjedde er medforfatter.