Polen: Dialog alene er ikke nok

- Selv om dette kan bli stemplet som innblanding utenfra, er vi nødt til å ty til drastiske tiltak, sier Ingjerd Schou.

Det finnes ingen større parlamentarisk organisasjon for å møtes til samtale og meningsbrytning i Europa enn Europarådet med sine 47 land. Europarådet skal hegne om menneskerettigheter, demokratiutvikling og rettsstatsprinsipper. Det er derfor svært urovekkende at vi ser foruroligende utvikling på dette området blant enkelte medlemsland nå.

Polen lukkes

Spesielt bekymringsfull er utviklingen innen rettsvesenet i Polen, hvor regjeringspartiet Lov og Rettferdighet (PiS) har tvunget gjennom lovgivning som i praksis gir justisminister Zbigniew Ziobro mulighet til å utnevne og sparke dommere uten innsigelser eller motstand.

Polens president og hans parti, er demokratisk valgt, men PiS står for en populistisk nasjonalisme, som avviser universelle verdier, slik som likestilling og ytringsfrihet. Under påskudd av å verne familieverdier fra liberalt press utenfra, lukker den polske regjeringen landet vekk fra omverdenen. Og eksempler på angiveri, trusler og hinder for at folk skal samles til debatt, ytringsfriheten får stengsler.

Undergraver rettssystemet

Utviklingen innebærer en politisering av rettsvesenet og en underminering av uavhengig rettsutøvelse. Det er umulig å ikke se dette i sammenheng med den polske regjeringens tiltagende autoritære utvikling, som spesielt rammer rettighetene til kvinner, homofile og andre minoriteter. Polens regjering trosser nå åpent Europakommisjonens og EU-domstolens beslutninger, og undergraver dermed EUs felles rettssystem.

Gransker Polen
Europarådets parlamentarikerforsamling (PACE) åpnet i forrige måned for granskning av Polen. Dette vil innebære kontinuerlig ettersyn med utviklingen i landet og jevnlige rapporter til PACE.

Det klare påbudet fra Europarådet er at Polen umiddelbart sørger for å sikre domstolenes uavhengighet, fratar justisministeren mulighet for å utnevne dommere, og etterforsker ulike svertekampanjer som har rammet enkelte dommere.

Selv om dette kan bli stemplet som innblanding utenfra, er vi nødt til å ty til drastiske tiltak. Dialog og arenaer for å samtale er viktig, men ikke nok alene. Vi er like fullt nødt til å handle – både for å sikre uavhengigheten for polske domstoler, og for å verne om demokratiske lands mest grunnleggende verdier om rettssikkerhet.

Verden rundt legger merke til Polens negative utvikling, men har ennå ikke klart å bidra til noen synlig bedring. Den umiddelbare måten å utøve press på Polen, er gjennom EU-systemet, men dette har så langt ikke ført frem, fordi drastiske tiltak krever enstemmighet i unionen

Norge må påvirke
Hvis ikke presset fra Europarådet, eller EU, fører frem, bør også Norge tenke på hvilke muligheter vi selv har til å påvirke. Det holder ikke alltid med samtalen. Etter krevende forhandlinger, kom Norge og Polen til enighet om rammeavtale for EØS-midler til Polen i 2017. Inneværende utbetalingsperiode løper ut neste år. Det er positivt at Norge bidrar til Polen, men vi må sterkt vurdere vilkårene for slike midler fremover.

Alle land i den europeiske familie må vurdere når demokratiet i hverandres land må forsvares. Hvis den polske regjeringen klarer å gjennomføre en slik politisk endring uten å stanses, kan likesinnede ledere i andre land finne inspirasjon til å forsøke noe lignende. Derfor haster det med å sette en grense, og vise at dette ikke er et en farbar vei.