Høyere pensjon og lavere skatt siden 2013

Tage Pettersen, stortingsrepresentant for Høyre fra Østfold

Det er helt korrekt, som Gunnar Listerud skrev i Moss Avis, at statsminister Erna Solberg i årets trontaledebatt la stor vekt på velferdssamfunnet og velferdsstaten. Velferdssamfunnet må være bærekraftig for å også sikre fremtidige generasjoner. Dette var også begrunnelsen for at alle partiene på Stortinget, bortsett fra SV og FrP, var med på pensjonsreformen for en del år siden.

Men Listerud tar feil når han skriver at pensjonistene i år etter år har fått redusert sin kjøpekraft. Pensjonistene har siden 2013 fått høyere pensjonsutbetalinger og lavere skatteregning. Eldre skal selvfølgelig ha en trygg alderdom.

Høyre vil sikre alle en verdig og god pensjon. Derfor har vi sørget for en rekke endringer som kommer pensjonistene til gode siden 2013. Til sammen har pensjonistene fått en samlet lettelse på rundt fem milliarder kroner.  

Regjeringen har også økt minstepensjonene tre ganger med 4.000 kroner, slik at total økning er på 12.000 kroner. Gifte og samboende pensjonister har fått en økning på 8.000 kroner per par, mens enslige alderspensjonister har fått økt pensjonen med 8.000 kroner hver. 

I 2021 får alderspensjonistene samlet sett skattelettelser på om lag 600 mill. kroner. I tillegg viser nye anslag på lønns- og prisvekst for 2020, at pensjonistene ikke vil tape kjøpekraft i inneværende år. Det betyr at pensjonistene i to år på rad har fått realvekst i pensjonen, før skatteletter og tillegg til minstepensjonistene er regnet inn. Enslige minstepensjonister får en realvekst på 1,6 prosent. Det er gledelig at de som har minst får mest, noe pensjonsforbundene har etterlyst. 

Mellom 2011 og 2014 ga dagens reguleringsmetode bedre uttelling for alderspensjonistene enn gjennomsnitt av lønns- og prisveksten. Siden har lav lønnsvekst, primært grunnet oljepriskrisen, gitt lav realvekst, både for alderspensjonister og de som fortsatt er i jobb. Dette snudde i fjor, som ga en svak realvekst til alle. Nå viser altså nye beregninger at dette holder seg i år. 

Det har vært mye debatt rundt effekten av pensjonsreformen, og da spesielt underreguleringen. Regjeringen har derfor satt ned et nytt politisk utvalg som skal evaluere pensjonsreformen. De skal se på om den virker etter hensikten og om det er behov for justeringer, og rapportere innen 1. mars 2022.   

Med Høyre i regjering betaler pensjonister mindre i formuesskatt og eiendomsskatt. Vi har også senket inntektsskatten. Mens vi har sittet i regjering har vi redusert satsen fra 28 til 22 %. I tillegg er det et eget minstefradrag for pensjonister som vi har økt betydelig.  
 
Mange eldre har spart og nedbetalt gjeld i et langt liv. Da skal man ikke måtte betale masse i formuesskatt av huset man bor i og midlene man har spart opp. Med Høyre i regjering betaler betydelig færre eldre formuesskatt, som følge av at vi har økt bunnfradraget betydelig.

Av andre endringer som er gjort i denne regjeringsperioden vil jeg trekke frem at NRK-lisensen ble fjernet 1. januar 2020. Minstepensjonister betaler ikke skatt og sparer hele NRK-lisensen (kr 3.121 pr år) med den nye ordningen.   

Disse endringene gjør at pensjonistene i dag får utbetalt en større pensjon og samtidig betaler mindre i skatt.