Høyre er garantisten for fritt skolevalg

I august startet nærmere 41 000 elever på videregående skole i Viken. Til forskjell fra tidligere kull fikk ikke disse elevene bestemme fritt hvilken skole de skulle gå på.

Henrik Asheim, stortingskandidat for Akershus Høyre og forsknings- og høyere utdanningsminister.

Det er helt uforståelig for meg hvorfor unge mennesker ikke skal få bestemme selv hvor de skal gå på skole. Noen vil velge seg bort fra nærskolen fordi de har et ønske om å gå på en bestemt skole, mens andre ønsker å komme seg bort fra et dårlig miljø. Uavhengig av hva grunnen er så mener Høyre at elevene selv skal få ta det valget, sier Henrik Asheim, stortingskandidat fra Høyre og forsknings- og høyere utdanningsminister.

Fra og med skoleåret 2021/2022 har Arbeiderpartiet, Senterpartiet, MDG og Sosialistisk Venstreparti endret inntaksmodellen i videregående skole. De har gått fra fritt skolevalg til et nærskoleprinsipp . Det innebærer at elevene får 100 ekstrapoeng for å søke seg til nærskolen.

– Jeg syns det er helt bisarre at det er noe så tilfeldig som hvor foreldrene dine bosatte seg som skal avgjøre hvilken videregående skole du skal gå på. Høyre er helt tydelige på at det er elevene selv som skal ta dette valget, ikke fylkespolitikere og postnummer, sier Asheim.

Regjeringen har vedtatt at det skal fastsettes nasjonale regler for inntak til videregående. Enten kan fylkeskommunene ha fritt skolevalg i hele fylket, eller fritt skolevalg innenfor noen bestemte inntaksområder. De nasjonale reglene skal gjelde fra og med neste år.

– Nasjonale regler for fritt skolevalg betyr rett og slett at fylkeskommunene ikke kan frata elevene denne rettigheten. Hvis elevene i Viken skal få tilbake fritt skolevalg til neste år så er vi helt avhengige av at statsministeren i Norge etter valget heter Erna Solberg, sier Asheim. 

Her kan du lese mer om de nye nasjonale reglene for fritt skolevalg: