Hva kan vi forvente av landets mediehus?

Tage Pettersen, stortingsrepresentant for Høyre, Østfold

På fredag la regjeringen frem mediemeldingen «Mangfald og armlengdes avstand» som mange i mediebransjen har ventet på i lengre tid.

I dag er forvaltningen av mediestøtten preget av fragmentering ved at alle ordningene ikke sees i sammenheng og mottagerne har lite forutsigbarhet. Dette endres nå. Hvert fjerde år vil størrelsen på de økonomiske rammene for både NRK og den direkte mediestøtten fastsettes. I perioden vil den reguleres med pris- og lønnsvekst. Dette vil gi en helt annen forutsigbarhet enn i dag. Videre etablerer vi nå et uavhengig mediestøtteråd som skal fastsette retningslinjer for de ulike støtteordningene og fordele disse. På denne måten sikrer vi oss en god armlengdes avstand fra politikerne og til media.

Mediepolitikkens viktigste oppgave er å legge til rette for en mangfoldig mediebransje, både innholdsmessig og geografisk. Mediepolitikk er på mange måter også demokratipolitikk. For å sikre et godt ordskifte og opplyste debatter er vi avhengige av kunnskap. Det motsatte vil svekke tilliten i samfunnet vårt, og vil i ytterste konsekvens være en trussel for demokratiet.

Hvis vi ikke kan stole på nyhetene, hvorfor skal vi da stole på journalister eller politikere? Hvordan skal velgerne kunne ta informerte valg om de ikke vet hva som er riktig og galt? Her har mediene en viktig rolle.

I tillegg til de politiske føringene som skal hjelpe til med å sikre dette, er det viktig å utfordre mediehusene selv ved å spørre hvordan de ser på sin egen rolle.

Det siste året har jeg hatt muligheten til å besøke store mediehus i Washington, London og nå sist i Tokyo. De er alle opptatt av det samme. Hvordan sikre et mangfold av nyheter og hvordan sikre at det ikke kun er algoritmer som bestemmer hvilke nyheter vi ser. De er også opptatt av hvordan unngå falske nyheter og å sikre fortsatt eksistens i konkurranse mot de store sosiale mediene. Dette bør i alle ha interesse av å diskutere.

De siste ukenes debatt her hjemme viser at vi har en vei å gå både hva gjelder tradisjonelle- og sosiale medier. Flere mediehus har nå stengt sine kommentarfelt. Landets største avis VG har blitt utfordret til å gå i seg selv for å ettergå egen journalistikk, kildebruk og vinklinger. Statsministeren måtte slette en post på Facebook der hun uttrykte medfølelse med ofrene for terroren i New Zealand og integreringsministeren brukte sin landsmøtetale til å ta ett oppgjør med ordskiftet i sosiale medier. Er det en slik utvikling vi ønsker?

Mediebildet er i dag fylt opp med hat. Enkelte hater jøder, homofile eller muslimer. Hvordan har vi kommet dit? Vi trenger nå en felles front for å kunne bekjempe dette på en troverdig måte. For å klare dette trenger vi gode, relevante og troverdige medier. Dette er en oppgave som norske nyhetsredaksjoner og redaktører må ta på største alvor.

Vi skal nå bidra ved å behandle og kanskje forbedre mediemeldingen og legge til rette for et sterkt og mangfoldig medie-Norge. Lokalavisene har en sentral plass hos mange nordmenn, og vi vil bidra til at deres posisjon styrkes. Derfor vil et nytt mål for den direkte mediestøtten være å legge til rette for lokale medium i hele landet og unngå hvite flekker geografisk ved å sørge for omfordeling til små lokale aviser.