Norsk idrettsglede er ikke for alle

Denne uken lanserte Norges idrettsforbund (NIF) rapporten «Idrettsglede for alle. Arbeid for mangfold og mot rasisme». Rapporten er nedslående lesing for oss som ønsker at idretten skal være at sted for absolutt alle. Den viser at deltakelsen i norsk idrett ikke gjenspeiler mangfoldet i samfunnet.

Av: Tage Pettersen, stortingsrepresentant for Høyre i Østfold og tillitsvalgt i norsk idrett.

Rapporten peker på at utfordringene med rasisme og diskriminering ikke er et resultat av manglende politiske føringer, men snarere et resultat av idrettens manglende gjennomføringskraft.

Selv er jeg politiker på nasjonalt nivå, leder av et særforbund og jeg sitter i NIFs utvalg som jobber med økt mangfold i idretten. Denne rapporten er en kraftig tankevekker. Idretten speiler ikke mangfoldet i samfunnet godt nok, på tross av klare mål i planer og strategier. Her må idretten bli bedre. Vi kan ikke påstå at det er idrettsglede for alle når man ikke speiler samfunnet blant utøverne og de tillitsvalgte.

I norsk ishockey har vi også en lang vei å gå, selv om det nå er et prioritert område i vår strategiplan. Vi skriver at vi skal ha rom for mangfold og stor toleranse for deltakelse. Vi skal gjenspeile det norske samfunnets mangfoldighet og sammensetning, og jobbe for at norsk ishockey skal oppleves som en god arena å komme til.

Klubbene er de viktigste bidragsyterne for å sørge for at gode holdninger blir gjenspeilet blant lag og spillere. Holdningsarbeidet må være en sentral del i trenerutdanningen.

Ifølge både politiske mål og idrettens egne mål, skal idretten være en møteplass for sosial inkludering. Å bekjempe rasisme er både komplisert og ambisiøst, men vi må få det til. Vi må innrømme at vedtakene og målene til idretten er ikke er fulgt godt nok opp i praksis. Det samme gjelder mange av de internasjonale organisasjonene som Norge og norsk idrett er medlem av. Dette er en alvorlig demokratisk utfordring, både for idretten og for resten av samfunnet.

Regjeringen bevilger nå 20 millioner kroner til ordningen «Inkludering i idrettslag». Det skal gå til inkluderingsarbeid i byområder med særlige utfordringer. Midlene er spesielt viktige for å motvirke økonomiske og kulturelle barrierer som hindrer barn og unge i å delta i organisert idrett.
Jeg forventer at denne rapporten vil bidra til å gjøre det lettere for idretten å nå visjonen om å skape idrettsglede for alle. Kunnskapen må bli brukt. Idretten må bli flinkere til å forbygge, se og reagere på rasisme og diskriminering. Idretten må også bli bedre på å rekruttere utøvere, trenere og ledere slik at man speiler samfunnet. I tillegg må politikken definere tydelige krav. Første mulighet til det er i Idrettsmeldingen som kommer senere denne våren.