Opprør i barnevernet

Det pågår for øyeblikket en velregissert Facebook-kampanje om norsk barnevern med emneknaggen #HeiErna. Jeg er helt enig i at det må være et kompetent og forsvarlig bemannet barnevern i alle kommuner, men det blir for snevert å bare snakke om antall ansatte. 

Initiativtaker er sosionom og Ap-politiker Ine Hava, som i flere medier sier at man trenger flere ansatte i barnevernet, og at de ansatte utsettes for følelsesmessig slitasje.

Inspirasjonen til kampanjen var statsministerens nyttårstale. Statsministerens tale tok særlig for seg barns oppvekst, og et ønske om flere suksesshistorier i barnevernet. Ine Hava forteller at det er mange barn hun ønsker å hjelpe, men at tiden ikke strekker til.

Antall ansatte i barnevernet har økt jevnt og trutt de siste årene, men ulike rapporter forteller om behov for bedre organisering, bedre ledelse og økt behov for kompetanse i tjenesten. Sist nå i Helsetilsynets rapport fra januar 2019, der 106 barnevernssaker fra hele landet ble analysert og gjennomgått.

I debatten om kvaliteten i det kommunale barnevernet, er det påvist at det er små kommuner som har med høyest andel omsorgsovertakelser. Mange kommuner har små og sårbare fagmiljøer. For å styrke kvaliteten trengs det sterkere fagmiljøer. Variasjoner som skyldes forskjeller i faglig praksis og kvalitet må reduseres. Med riktig forebygging kan flere overtagelser til fosterhjem eller institusjon unngås. Dette er en tydelig tilbakemelding fra både fylkesmennene og de ansatte i barnevernstjenestene.

Både Riksrevisjonen og andre har vist til at mange kommuner mangler flere av hjelpetiltakene som barn og familier har behov for. Tilbudet er for lite differensiert. Det er helt naturlig at det er krevende i små kommuner, med små fagmiljøer og få saker, å kunne bygge opp den erfaringen, kompetansen og de tiltakene som trengs for å kunne gi god hjelp til barn og familier med ulike vansker og behov. Barnevernsledere i større kommuner vurderer den samlede kompetansen i tjenesten som betydelig mer positiv enn barnevernsledere i de mindre kommunene.

Regjeringens kvalitets- og kompetanseløft for det kommunale barnevernet skal bidra til å redusere forskjeller mellom kommuner og gjøre barnevernet bedre til å forebygge omsorgsovertakelser. 800 millioner kroner er satt av til kompetanseheving for ansatte i det kommunale barnevernet i 2018.

Dette gir en kraftig økning i tilbudet om etter- og videreutdanning for ansatte i barnevernet. Målet er å heve kompetansen i å utrede barns behov og iverksette gode hjelpetiltak, i samarbeid med barna og barnas familie og nettverk. Dokumentasjonen over hvordan barn tas med i avgjørelser må bli bedre.

Hele 235 kommuner har i dag organisert barnevernet i interkommunale foretak. Slike samarbeid bidrar til sterkere fagmiljøer, men er samtidig uheldig med tanke på kommunenes styring av og eierskap til barnevernet. Slik kan det bli fristende for lokalpolitikerne å nedprioritere barnevernet økonomisk. Samarbeidsformen medfører også utfordringer i barnevernets samarbeid med andre tjenester i de ulike kommunene.

Regjeringen vil derfor innføre krav til kommunestyrene om årlig rapportering om tilstanden i barnevernstjenesten. Slik kan den øverste ledelsen i kommunene og politikere lettere kunne følge opp kvaliteten.

Barnevernssaker er ofte vanskelige og komplekse. Derfor må vi sørge for at barnevernet prioriteres på en måte som sikrer den faglige kvaliteten. Det skjer ikke ved kun å se på antall stillinger per kontor.

Innlegget ble først publisert i Stavanger Aftenblad 2.februar 2019.