Politikk også for de svake

«De fleste har det bra» og «de fleste greier seg godt», skriver Ståle Hansen fra Sarpsborg Pensjonistparti, og forsøker å gjøre seg selv god ved å harselere med regjeringens politikk.

Vi i Høyre er veldig opptatt av å ta vare på de av oss som ikke har det bra og faller utenfor. Dersom du leste kronikken vi skrev om skolemat og sosiale helseforskjeller, vil du se at folkehelse er viktig for oss. Vi har et oppriktig ønske om å redusere de sosiale helseforskjellene, og har det med oss i alt vi gjør.

Vi skrev at skolemat ikke nødvendigvis utjevner sosiale helseforskjeller. Ståle Hansen refererer til skolematprosjektet i Agder. Prosjektet kom til at gratis skolelunsj i et helt år bidro til at elevene som hadde foreldre med lavt utdanningsnivå, spiste sunnere på skolen enn tidligere. Dette er neppe noen overraskende konklusjon, men prosjektet hadde for kort varighet til å konkludere med at skolemat reduserer de sosiale helseforskjellene vi har i Norge. Når det er så mye som 12 år forskjell i forventet levealder mellom kommunene i Norge, er det langt mer enn skolemat som betyr noe. Derfor er det viktig at hver enkelt kommune lager sin egen folkehelserapport hvor man kan beskrive utviklingen innenfor økonomiske levekår, arbeid og sysselsetting, oppvekst- og utdanningsforhold, sosial støtte og deltakelse, trygge og helsefremmende miljø og helsevaner og hvordan disse faktorene kan påvirke folks helse og livskvalitet. Vi i Høyre er opptatt av at kommuner og fylker kan føre en enda mer målrettet folkehelsepolitikk.

Folkehelsemeldingen Stortinget behandlet før sommeren viser med all tydelighet at det viktigste vi kan gjøre for å utjevne sosiale helseforskjeller, er å gjøre hva vi kan for at våre elever får en god utdannelse og kommer igjennom videregående skole. Det er de som dropper ut av videregående som blir hardest rammet av sosiale helseforskjeller. Nylig så vi at så mange som 14,5 prosent av elevene i 10. klassene i Østfold har mer enn 15 dager fravær. Vi må vite mer om hva som er årsaken til deres fravær, dersom vi skal unngå at de blir hardt rammet og utsatt for sosiale helseforskjeller.

Det er ikke godt nok for oss om de fleste av våre medmennesker greier seg godt. Vi arbeider oppriktig for å redusere de sosiale helseforskjellene. De som er aller mest utsatt har så mye som 20 år kortere levetid enn befolkningen for øvrig. Dette er mennesker som sliter med rus og psykiatri. Fra 2020 er det krav om at samtlige kommuner i Norge skal ha egen kommunepsykolog. Dette har Høyre fått gjennomslag for i regjering fordi vi ønsker å redusere de sosiale helseforskjellene. I regjering arbeider vi med å endre ruspolitikken i Norge. De som sliter med rus skal få bedre behandling enn tidligere, og de som har fått avvenning skal få tilbud om rehabilitering den dagen de er ferdig med avrusning. Dette vil redusere de sosiale helseforskjellene. Sist nyttår innførte vi seks nye pakkeforløp for mennesker som sliter med psykisk helse. Disse tilbudene vil redusere de sosiale helseforskjellene. Dersom gratis skolemat hjelper for de som sliter med rus og psykiatri, så skal vi innføre gratis skolemat. Men vi tror det er andre tiltak som har større effekt for denne gruppen innbyggere, enn gratis skolemat.

Dette er bare noen få eksempler på at Høyre lokalt og sentralt arbeider for å ta vare på mennesker som faller utenfor. Mennesker som vil lide av sosiale helseforskjeller dersom vi ikke tar grep. Vi i Høyre vil gjøre hverdagen bedre for de som sliter, så får heller Ståle Hansen harselere som han vil, men det kommer neppe noe godt ut av det.