Skolemat alene utjevner ikke sosiale helseforskjeller

Monica Carmen Gåsvatn, Viken Høyre, fylkestingskandidat og Erlend Larsen, Høyre, stortingsrepresentant, medlem av Helse- og omsorgskomiteen

At elever spiser sunnere med gratis skolemat er ikke det samme som at skolemat reduserer sosiale helseforskjeller. Sosiale helseforskjeller handler om noe annet enn skolemat.

Hva er egentlig sosiale helseforskjeller? Deler av befolkningen vår er mer utsatt enn andre for å få livsstilssykdommer som hjerte og karsykdommer, enkelte kreftformer, kols, demens, søvnapné, type 2-diabetes, muskel- og skjelettsykdommer samt komplikasjoner etter operasjoner.

De fire viktigste årsakene til disse sykdommene er tobakk, alkohol, usunt kosthold og fysisk inaktivitet. Alle disse årsakene er aktive valg vi mennesker tar. Det er dessverre en trend at de av oss som har lavest utdannelse gjennomgående tar de dårligste valgene. Folkehelsemeldingen sier veldig mye om dette.

Den forventede levealderen er fem–seks år høyere blant personer med høgskole- eller universitetsutdanning enn blant de som kun har grunnskolen. Mellom ulike kommuner i Norge kan det være opptil tolv års forskjell i forventet levealder. Mennesker som lider av rus- og psykiatri er den mest utsatte gruppen, og kan forvente å leve 20 år kortere enn nordmenn ellers. De fleste som dør før forventet levealder dør av livsstilssykdommene vi nevner ovenfor.

Slik vi ser det er det tre nøkkelfaktorer som må til for å redusere de sosiale helseforskjellene i Norge. 1: Skolene våre må gi våre elever førsteklasses undervisning. 2: Vi må ha en politikk som legger til rette for- og gjør det lønnsomt å drive næring slik at folk er i arbeid. 3: Vi må oppdage og hjelpe mennesker som sliter før de psykiske problemene tar overhånd. Høyre arbeider aktivt for å løse alle disse tre tiltakene.

Vi i Høyre er ikke imot gratis skolemat, men vi mener at det er andre tiltak som er viktigere for å redusere de sosiale helseforskjellene i befolkningen. Vi er veldig opptatt av at skolen skal ha høy kvalitet, og har derfor prioritert innhold i skolen fremfor skolemat. Norsk og internasjonal forskning er krystallklar på at den viktigste enkeltfaktoren for elevenes læring og mestring er en god lærer. Det er beregnet at gratis skolemat vil koste samfunnet 3,4 milliarder kroner.

Blant tiltakene regjeringen har gjort, er å intensivere arbeidet med at de yngste elevene knekker lesekoden. Dette vet vi reduserer frafallet i videregående. Etter- og videreutdanning av lærere, fremmøteplikt på videregående skole og styrket skole-hjem samarbeid er tiltak vi vet hjelper for å få flere til å gjennomføre videregående utdanning. Det er de som dropper ut av skolen som mest sannsynlig vil lide av sosiale helseforskjeller.

Sosiale helseforskjeller er urettferdige og representerer et tap for enkeltmennesker, familier og samfunnet. Vi må sette i gang flere tiltak for å redusere de sosiale helseforskjellene. Vi tror det er mange andre tiltak enn gratis skolemat som kan gi bedre og varige endringer for folkehelsen. Ordtaket «gi en mann en fisk, og han har mat for en dag. Lær en mann å fiske, og han har mat for resten av livet» passer godt for å redusere de sosiale helseforskjellene. Vi tror det vil gi gode resultater dersom kommunene tilbyr foreldrekurs i folkehelse og kosthold. Et slikt kurs vil kunne redusere de sosiale helseforskjellene mellom kommunene, en forskjell som i dag er så mye som tolv år.