Skolemat og prioriteringer

Monica Carmen Gåsvatn, Viken Høyre, fylkestingskandidat og Erlend Larsen, Høyre, stortingsrepresentant, medlem av Helse- og omsorgskomiteen

I 2005 lovet Kristin Halvorsen(SV) gratis skolelunsj i løpet av de 4 neste årene dersom det ble en rødgrønn regjering. De rødgrønne (Ap, Sv og Sp) vant valget, men Ap ville ikke være med på gratis skolelunsj, men de kunne strekke seg til forsøksordninger med frukt og grønt i Soria Moria erklæringen.

Jens Stoltenberg ble statsminister, Halvorsen ble finansminister i 4 år og kunnskapsminister i neste 4-årsperiode. Tross lovnader i valgkampen i 2005 og 2009 fikk elevene verken gratis laks eller kylling på menyen. Bare en gulrot og frukt til 50% av skolene. Frukten var ingen umiddelbar suksess. Mange steder lå det epler og appelsiner strødd. Barna var ikke nødvendigvis overbegeistret over å få en appelsin. I tillegg påførte daværende finansminister Halvorsen ekstra kostnader til elevene som ville kjøpe melk på skolen ved at den rødgrønne regjeringen innførte avgift på melkekartonger. Skolemelkordningen som allerede fantes og var bra ble dyrere, og det som skulle bli et positivt tiltak for de ressurssvake familiene rammet alle likt, både de med høy og lav inntekt.

14 år etter at SV-leder K. Halvorsen serverte laks og kylling til skolebarn og lovet gratis skolemåltider løftes skolematen frem igjen. Denne gangen av Ap-leder Jonas Gahr Støre. Partiet hans har vedtatt at alle barn skal tilbys et skolemåltid hver dag, og at dette skal bli gratis på sikt. I valgkampen har Ap utvidet dette til også å gjelde den videregående skolen. De som drømmer og håper om varme svenske måltider vil bli skuffet. Det er brødskiver, pålegg og havregrøt på menyen. Sikkert sunt, men sikkert ikke nok til alene å redusere og fjerne sosial ulikhet i skolen. Ap anslår prisen til 16,- + lønnsutgifter. Så når Viken Ap snakker om å bruke rundt 73,5 millioner kroner i året på gratis skolemat, og ordføreren i Sarpsborg Sindre Martinsen sier de vil ha samme løsning på grunnskolen da må de huske at kokker, utstyr, ombygging av skoler koster ekstra.

Høyre er ikke imot skolemat. Men når 92% av elevene i barneskolene har med seg matpakke er vi imot at felleskapet skal bruke over 3 mrd for å betale matpakka til de som ikke har lært å ta med seg mat. Vi er enige i de faglige rådene om at det er viktig å spise sunt. Men det gjelder ikke bare når det det er kommunalt eller fylkeskommunalt betalt mat. Ap hevder at foreldre med dårlig råd ikke kan lære barna sine gode matvaner. Det er stigmatiserende. Gode arenaer for å lage mat og spise sammen skapes ikke alene på skolen, det skapes i hjemmene til folk. Ingen ideologier eller politikere kan frata foreldre ansvaret de har ovenfor sine barn, uansett status og sosial tilhørighet.

Stortingsrepresentant for Ap, Elise B. Waagen beskylder høyresiden for å ha en politikk for maskiner, ikke mennesker. Dette er tom retorikk. Høyre bryr seg om alle som går ut av skolen uten å kunne lese, skrive og regne skikkelig, de som sliter psykisk og alle som dropper ut av den videregående skolen. Høyre tror på tiltak som hjelper de yngste elevene til å knekke lesekoden. Vi tror på at styrking av skolehelsetjenesten gir elever som sliter psykisk den oppfølgingen de trenger slik at de ikke lenger er i fare for å droppe ut. Vi tror på at velutdannede og gode lærere kan motivere elevene til å gjennomføre studiene sine og til å ha en sjanse til å lykkes i livet. Vi tror tiltak som dette er det viktigste vi kan gjøre for å redusere sosiale helseforskjeller i befolkningen. I motsetning til Ap som tror at en brødskive løser alt.