Tilbakesendelsen av langtidsplanen gir ikke et sterkere forsvar

Ingjerd Schou, stortingsrepresentant for Høyre, Østfold

Ap, Sp, FrP og SV har sendt Langtidsplanen for forsvarssektoren i retur med beskjed om å «tallfeste», «konkretisere» og «avklare». Det gir ikke et sterkere forsvar.

Denne våren kunne vi fått til en betydelig styrking av Forsvaret gjennom forhandlinger i Stortinget. 

Vi kunne framskyndet milliard-investeringer, tilført Forsvaret økt slagkraft og raskere økt antall personell. I stedet valgte opposisjonen å sende langtidsplanen (LTP) i retur, med beskjed om å «tallfeste», «konkretisere» og «avklare». Dette er så vagt at man ikke kan konkludere med annet enn at det eneste opposisjonen er omforent om, er selve tilbakesendelsen. 

Tilbakesendelsen av planen handler for deler av opposisjonenom helt andre ting enn å styrke Forsvaret. Flere av partiene sliter på målingene og forsøker å løse sine egne problemer ved å påføre regjeringen nederlag. 

Det er ikke sikkert det lykkes. Til høsten må de nemlig legge betydelig mer penger på bordet hvis de skal ha troverdigheten i behold.

SV har lenge ivret for å kutte i forsvarsbudsjettene, for eksempel ved å kjøpe færre jagerfly enn regjeringen og stortingsflertallet legger opp til. SV setter troverdigheten på spill når de er med på å sende planen i retur, uten egentlig å ville øke budsjettene for å gjøre den bedre. 

I hvilken grad resten av opposisjonen faktisk er interessert i å bruke mer på forsvar, fikk vi dessverre ikke vite denne våren. I opposisjonens alternative budsjetter de siste årene er økningene relativt små, og flere av partiene kamuflerer kutt i deler av Forsvaret som «kutt i byråkrati», selv om Kuttene risikerer å ramme Forsvarets operative evne. 

Regjeringspartiene var klare til å øke forsvarsbudsjettene betydelig de neste årene, utover allerede vedtatte satsinger. Fra 2021-24 fortsetter oppbyggingen av Finnmark Landforsvar. 

Artilleri og kampluftvern til hæren innføres, det fases inn nye kystvaktskip, nye jagerfly og nye maritime patruljefly. 2. bataljon får tunge pansrede kjøretøy og spesialstyrkene får mer personell i nord. 

I 2024 begynner anskaffelsen av nye helikoptre til spesialstyrkene på Rygge. I mai fremskyndet regjeringen forsvarssatsinger til 1,1 mrd. kroner ved å anskaffe ytterligere 20 CV90 kampvogner til hæren og begynne oppgraderingen av korvettene i Skjold-klassen allerede fra 2020.

Flere forsvarssatsinger hadde vært mulig å fremskynde hvis opposisjonen hadde villet forhandle. Vi kunne raskere styrket Forsvaret for å besvare den forverrede sikkerhetspolitiske situasjonen i våre nærområder. Det er vår oppgave å trygge Norge og våre innbyggere i en tid preget av økt spenning, uvarslede øvelser i Norges nærområder og stormaktsrivalisering».