Høringssvar til folkehelseplan

Formannskapet i Aurskog-Høland kommune besluttet i desember å sende utkast til folkehelseplan for 2016-2020 ut på høring. Aurskog-Høland Høyre har sendt inn et høringssvar da vi ikke er helt fornøyd med utkastet.
 

Planen er bygd opp i to deler. Første del består av en veldig informativ og godt beskrevet situasjon i kommunen hvor tall og resultater av undersøkelser gir et godt bilde av de utfordringene vi som kommune står ovenfor. Andre del derimot, som er en presentasjon av tiltak, er dessverre en skuffelse. Med så godt bakgrunnsmateriale vi har blitt presentert så hadde vi forventet at de foreslåtte tiltakene var mer kraftfulle og ikke minst mer konkret.

 

I en plan som skal beskrive arbeidet med folkehelse i et langt perspektiv er kompetanse et nøkkelord. Gjennom hele livsløpet er vi avhengig av at personer vi møter i det offentlige systemet har kompetanse nok til å veilede oss til å ta de riktige valgene for helsen. Det starter gjerne på helsestasjonen når man er liten, fortsetter i barnehage og skole, videre i primærhelsetjenesten og avslutningsvis i eldreomsorgen. Ordet «kompetanse» er kun nevnt sju ganger i planforslaget, hvor tre av de er i tiltaksdelen.

Fastlegen utgjør primærhelsetjenesten og vil inneha en nøkkelrolle i den enkeltes helseutfordringer. Ordet «fastlege» er kun nevnt seks ganger i planforslaget, hvor kun en av de er i tiltaksdelen.

 

Aurskog-Høland Høyre ønsker at fastlegene skal få et større ansvar knyttet til kommunens arbeid med folkehelse enn det som er beskrevet i planforslaget.

 

Psykisk helse ser dessverre ut til å være en av de store folkehelseutfordringene i hele landet, vår kommune er intet unntak. Det kan være mange årsaker til at man opplever redusert psykisk helse, men når dette først inntreffer er man avhengig av å ha en helsetjeneste som kan fange opp tidlig og sette i verk tiltak med en gang slik at situasjonen ikke forverrer seg.

I Aurskog-Høland kommune kan det virke som om kompetansen blant fastleger ikke er god nok når det gjelder psykisk helse og pasienter får i stor grad tilbud om medikamentell behandling mot eksempelvis angst og depresjon uten vurdering av andre behandlingsmåter først. Planforslaget tar også opp dette i faktadelen hvor det beskrives at det er en større andel brukere av medikamenter mot psykiske lidelser i vår kommune sammenlignet med landsgjennomsnittet og Akershus for øvrig.

Den kommunale psykiske helsetjenesten består i hovedsak av tilbud ved Linåkerveien ressurssenter. Tilbudet vil bli flyttet til det nye helsehuset på Bjørkelangen når det står ferdig. I den sammenheng bør det vurderes å styrke tjenesten slik at flere kan benytte samtaler med psykiatrisk sykepleier istedenfor eller som et godt supplement til medikamentbruk.

 

Aurskog-Høland Høyre ønsker at den kommunale psykiske helsetjenesten skal styrkes med flere psykiatriske sykepleiere. Økte ressurser gir dermed større muligheter til å utøve det forebyggende arbeidet eksempelvis ved å bistå helsesøstre på ungdomsskolene og de videregående skolene. Det vil også være mulig med økt bruk av hjemmebesøk til brukere av tjenesten der det kan være behov for det.

 

Lag og foreninger i Aurskog-Høland kommune legger ned en enorm innsats i lokalsamfunnet og aktiviserer mange barn og unge. I faktadelen av planforslaget presenteres det tall som viser at 1 av 10 barn og unge i vår kommune har et ønske om å drive med en fritidsaktivitet, men benytter seg ikke av et tilbud. Det kan være mange årsaker til at barn og unge ikke har anledning til å delta i fritidstilbud, men ofte har det en økonomisk sammenheng. I vår langstrakte kommune kan også geografi spille en rolle da logistikken kan bli utfordrende når familiene skal kombinere jobb, skole og fritidsaktiviteter når det blir forflytning over større avstander.

 

Aurskog-Høland Høyre ønsker at kommunen inntar en enda mer fremoverlent rolle når det gjelder støtteordninger til lag og foreninger med sikte på folkehelsearbeid. Målet bør være at alle barn og unge i Aurskog-Høland kommune som ønsker å drive med fritidsaktivitet skal få et tilbud om dette, uavhengig av familiens økonomi. Dette må være informasjon som gis til alle foreldre f.eks. gjennom skolen.

 

I en stor geografisk kommune som Aurskog-Høland er bilkjøring en nødvendighet for å få hverdagen til å gå opp. Bilkjøring fører til utslipp av diverse miljøgasser som ikke har særlig helsebringende effekt. Kommunen må derfor være en pådriver for å kunne legge til rette for gående og syklende til/fra barnehage, skole, jobb og fritidsaktiviteter.  For innbyggere bosatt på Bjørkelangen og i Aurskog, samt nærliggende til FV 170 mellom de to tettstedene er det et ganske godt kollektivtilbud med buss mellom Bjørkelangen og Lillestrøm en gang i timen samt hyppigere avganger i rushtrafikken. I tillegg kommer ekspressbussruter inn til Oslo i rushtiden. Innbyggere bosatt mellom Bjørkelangen og Løken har bussforbindelse mot Lillestrøm med normalavganger annenhver time og noe oftere i rushtiden. Kommunen for øvrig har ikke et kollektivtilbud som innbyr til bruk.

 

Aurskog-Høland Høyre ønsker at kommunen legger press på fylkeskommunen og Ruter om å videreutvikle kollektivtilbudet i Aurskog-Høland slik at flere kan benytte bussen som et alternativ til bil. Et godt tilbud kan være matebusskjøring til større knutepunkter.

Vi ønsker også at kommunen setter nok ressurser på å planlegge og få bygget gang- og sykkelveier i tilknytning til alle skoler og etablerte sosiale møteplasser.


Hele planen kan leses på kommunens hjemmeside:

http://ahk.no/globalassets/logoikoner/hc3b8ringsutkast20folkehelseplan.pdf