Vern gjennom bruk

Det å ta vare på bygg for å videreføre hele eller deler av vår egen kultur er viktig både som historiefortelling og i et bærekraftsperspektiv, skriver Høyres medlemmer i utvalg for plan og byggesak i Asker. Fra venstre Lars Kristian Wear, Cathrine Jensen, Håvard Vestgren og Kay Arne Sørensen. Foto: Asker Høyre

Sak 88/22 til utvalg for plan og byggesak i Asker 28. september dreide seg om en klage på et avslag om å reetablere to boenheter i et bryggerhus på en gård som ligger mellom Dikemark og Heggedal.

Gården er i drift og har likt svært mange andre gårdsbruk i Norge falleferdige bygg – og behov for ekstra inntekter. Lenke til artikkelen finner du her i Budstikka. https://www.budstikka.no/ja-til-vern-gjennom-bruk/o/5-55-1286638

Bryggerhuset på Dikemark kan brukes som et eksempel på hvordan dette kan løses, skriver innsenderne. Foto: BOXS ARKITEKTSTUDIO

Fra vår side har vi vurdert saken å være prinsipiell. Vi er alle opptatt av å ta vare på kulturlandskapet i kommunen. Det være seg Askers grønne preg i småhusområdene, kulturlandskapet i det store jordbruksområdene og – som i denne saken – å ta vare på bevaringsverdige bygg som utgjør en del av både historie og kulturlandskap.

I sak 88/22 fremmet Høyre sammen med Senterpartiet og Venstre et forslag om å ta klagen til følge og gi dispensasjon til rehabilitering av bryggerhuset med de to boenhetene. Saken ble enstemmig vedtatt i utvalget.

Det er etter hvert mange bygg som er avsatt til bevaring gjennom plan eller er Sefrak-registrert som kulturminne i kommunen vår.

Men selv om et bygg er vernet, så innebærer dette ingen plikt til å ivareta. Bevaring skjer ikke av seg selv, slik at disse kulturskattene over tid forfaller, uansett hva som står i en plan eller i et vedtak.

En restaurering må være økonomisk bærekraftig for å kunne forsvares. På grunn av dette står mange av disse byggene i fare for å bli totalt ødelagt og forsvinne. Det er mildt sagt lite heldig.

Bryggerhuset på Dikemark kan brukes som et eksempel på hvordan dette kan løses.

Gjennom å sikre videre bruk og inntektsbringende utleie av den historiske bygningen vil det kunne være økonomi til å gjennomføre restaureringen. Forutsetningen må være at så store deler av det gamle bygget som praktisk mulig gjenbrukes innenfor dagens plan- og bygningsregelverk, med andre ord at det ikke rives og settes opp som en ren kopi.

Dette må løses i en diskusjon mellom tiltakshaver og kommunens fagmiljøer.

Det finnes etter hvert ganske mange gode eksempler på at gamle bygninger med kulturmessig høy verdi restaureres/ reoppbygges til ny og økonomisk bærekraftig bruk.

Her kan nevnes låvene på Nedre Bleiker gård, Østre Asker gård og Asker Kulturskole.

Nylig vedtok kommunestyret å renovere Nedre Sem gård til boliger for brukere med spesielle behov og som arbeidssenter for personer med funksjonsnedsettelser.

Prosjektet skal bli et forbildeprosjekt som håndverkere og huseiere kan lære av, og har i tillegg blitt en del av Askers deltagelse i EU-kommisjonens fireårige program om sirkulærøkonomi, European Circular Cities and Regions Initiative (CCRI) Her kan gjerne andre og lignende prosjekter melde seg på.

Det å ta vare på bygg for å videreføre hele eller deler av vår egen kultur er viktig både som historiefortelling og i et bærekraftsperspektiv.

Men det er svært viktig at det legges til rette for at restaurering og fremtidig bruk kan gjøres med en tilfredsstillende økonomi.

Vi fra Høyres side vil jobbe med dette både i det daglige politiske arbeidet og i formingen av fremtidens politikk i Asker.