Norges klimamål og behovet for mer miljøvennlig matproduksjon

Klimaet er i endring som følge av menneskeskapte utslipp og klimaendringene er trolig verdenssamfunnets største utfordring i dag. I mitt parti Høyre legger vi til grunn føre-var-prinsippet og jobber for at Norge skal være med å redusere utslippene med minst 40 prosent i 2030 sammenlignet med 1990. Samtidig jobber partiet med nytt prinsipprogram der jeg håper på nye og ambisiøse mål.

Kjersti Kvitberg, Medlem av utvalg for Klima, Miljø og Samferdsel Sist oppdatert: 1. juni 2016 Ca. 4 minutter lesetid

Norges klimamål er forankret i to klimaforlik på Stortinget, ett fra 2008 og ett fra 2012. Her fastslås følgende mål:

  • Norge skal fram til 2020 påta seg en forpliktelse om å kutte de globale utslippene av klimagasser tilsvarende 30 pst. av Norges utslipp i 1990.
  • Norge vil skjerpe Norges klimamål slik at de tilsvarer kutt i utslippene på 40 pst. innen 2020 i forhold til 1990-nivå, dersom det kan bidra til enighet om en ambisiøs klimaavtale der de store utslippslandene påtar seg konkrete utslippsforpliktelser.
  • Norge skal være karbonnøytralt i 2050.
  • Som en del av en global og ambisiøs klimaavtale der også andre industriland tar på seg store forpliktelser, skal Norge ha et forpliktende mål om karbonnøytralitet senest i 2030. Det innebærer at Norge skal sørge for utslippsreduksjoner tilsvarende norske utslipp i 2030.

Hvordan kan hver enkelt av oss bidra til for å oppnå de klima-målene?

Vi kan alle gjøre en forskjell med relativt små og enkle grep. Vi kan i større grad reise kollektivt hvis kollektivtilbudet er konkurransedyktig i forhold til bruk av egen bil. Vi kan også bidra i klimadugnaden med ENøK tiltak i egen bolig, f.eks etterisolere, ta i bruk varmepumpe og solceller.

Men, sikkert overraskende for mange, er det likevel noe som kan bidra til viktige endringer med enklere tiltak, nemlig at vi som forbrukere er med å bidra til reduksjon av produksjon av kjøtt.

Innføring av 1 eller 2 kjøttfrie dager i uka vil kunne ha svært stor betydning for klimaet. Det er stort fokus på kjøttfri mandag, vegetar-/vegankosthold for tiden, spesielt hos unge, og det er veldig bra på flere måter. Det går med ca. 16 tonn vann for å produsere 1 kg biff, og både energiforbruk og metanutslipp fra storfeproduksjon er skyhøyt i forhold til et plantebasert kosthold. Hva du og jeg spiser utgjør faktisk en forskjell hvis matvanene endrer seg i befolkningen. Det er stor forskjell på vannforbruk til produksjon av 1 kg korn (ca 1,3 tonn vann) i forhold til 16 tonn vann for 1 kg biff.

I Norge har vi høy matsikkerhet og man kjenner kjøttprodusenten og vet hvor maten kommer fra, dette er betryggende i seg selv, men vi tror de fleste dyra er på beite og spiser gress sommer og høst. Dette er ikke riktig. Uheldigvis er det slik at norske husdyr for det meste står på bås og spiser kraftfor.

Det er faktisk slik at kuer og sauer spiser mer kraftfor enn kylling og svin tilsammen, selv om kylling og svineproduksjonen er omtrent dobbelt så stor. Kraftforet blir stort sett importert fra utlandet, fordi det er billigere for bonden. Som regel består kraftforet av korn og belgvekster som mennesker kunne spist direkte.

Om man bare tar utgangspunkt i melkeproduksjon blir dessverre ikke bildet noe bedre, fordi ei ku spiser nesten dobbelt så mange kalorier i form av kraftfor, som altså består av mat som du og jeg kunne spist, som de produserer i form av melk (og kjøtt). Det er et faktum at Norge kunne økt selvforsyningsgraden vesentlig ved å produsere mer korn og mindre kjøtt, i tillegg er det en bedre løsning for ressurs- og klimaregnskapet fordi utslippene blir svært mye lavere.
Slik jeg ser det er det lite sannsynlig at storfekjøtt blir klimavennlig uansett produksjonsform og produksjonsland. Dette skyldes at Norge også importerer store deler av kjøttet. Derfor blir utslippene totalt for kjøttproduksjonen langt høyere enn for alle matvarer som ernæringsmessig kan erstatte storfekjøtt, som korn, linser og belgvekster.

I arbeidet med en lokal klimaplan vil jeg jobbe for en målsetning om mindre bruk av kjøtt. Jeg er overbevist om at folk generelt tar kloke valg dersom det blir gitt tilstrekkelig med informasjon og råd. Mindre inntak av kjøtt er sunt for egen helse og inntak av mer plantekost er i tillegg klimavennlig.

Endringer i folks matvaner er et langsiktig arbeid. Den enkelte må selv kunne velge, men jeg håper flere kunne prøve en ukedag eller 2 uten inntak av kjøtt. Røyken kommune som arbeidsgiver kan gå foran ved å innføre 1 kjøttfri dag i uka i kommunens kantine.