Balansert utvikling i Asker

Skal vi drive samfunnsutvikling må vi se flere perspektiver samtidig og balansere disse på best mulig måte, skriver innsenderen. 

Håvard Vestgren, gruppeleder for Asker Høyre og leder av utvalg for plan og byggesak i Asker
Asker Høyre – Kay Arne Sørensen Sist oppdatert: 28. mars 2023 Ca. 3 minutter lesetid

La meg starte dette innlegget med å si at jeg har stor respekt for Naturvernforbundet og påvirknings- og opplysningsarbeidet de driver.

Denne påvirkningen har gjennom mange år medført endring i tilnærmingen til vern av viktig natur og ivaretagelse av biologisk mangfold. Også for oss i Høyre.

Når det er sagt – skal vi drive samfunnsutvikling, må vi se flere perspektiver samtidig og balansere disse på best mulig måte.

Partiene balanserer dette forskjellig – og det leder til politisk debatt, vedtak og etter hvert gjennomføring.

Asker, med Høyre i føringen, var den første kommunen i Norge som tok i bruk FNs bærekraftsmål som ramme for planlegging av samfunnsutviklingen.

Disse målene er bygget på tre sentrale forutsetninger: miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft.

De tre forutsetningene må balanseres i en enhver utvikling, og de er gjensidig avhengige av hverandre. Med andre ord: Det blir ingen god utvikling om de ikke hensyntas i utformingen av politikk og praksis.

Samfunnsdelen av kommuneplanen ble vedtatt 9. juni 2020. Denne planen samler strategiene i samfunnsplanleggingen for Asker kommune frem til inn på 2030-tallet.

FNs bærekraftsmål var et sentralt element i utarbeidelsen av planen, og balansen mellom de tre forutsetningene en sentral del av oppbyggingen.

Vi mener det er en god plan, som tar hensyn til alle de tre dimensjonene på en god måte.

I disse dager behandles kommuneplanens arealdel, som gjerne kan kalles gjennomføringen av samfunnsdelen. Her er noen hovedpunkter:

  • Kommunen skal primært vokse i 10 prioriterte vekstområder som har god offentlig kommunikasjon (men kan også utvikles utenfor disse).
  • Det er tilbakeført cirka 1.000 mål til matjord fra gamle planer.
  • Det er tilbakeført cirka 4.000 mål fra tidligere bolig/næring til LNFR (landbruk, natur og fritid samt reindrift).
  • Det er lagt inn vesentlige hensynssoner for natur.
  • Det avsettes arealer til næringsutvikling rundt i hele kommunen.
  • Strandsonen har fått sammenhengende bygge-/forbudsgrense hele kysten rundt.
  • Det er lagt flere arealformål til fremtidige sosiale boformer.
  • Det innføres bestemmelser som ivaretar kulturlandskap.

Høyre har gått i bresjen for arbeidet med å redde Oslofjorden, vi har dyttet kraftig på når det gjelder kollektivtransport og elektrisk hurtigbåt, og vi har dyttet på for å oppgradere vann- og avløpsnettet.

Men vi står også på for å skape flere arbeidsplasser – og særlig da sørover i kommunen fordi dette er svært viktig for fremtidig verdiskaping, tjenesteyting og kommuneøkonomi.

Vi jobber for å utvikle nye boformer for eldre og utbygginger som legger til rette for rimeligere boliger til førstegangskjøpere.

I dette bildet fungerer det ikke å tenke endimensjonalt.

Og vi ønsker å ta vare på det grønne kulturlandskapet i villaområdene gjennom bestemmelser som begrenser eplehageutbygginger. Og mye mer.

Dette er ikke enkelt, det er en vanskelig balansegang mellom de tre dimensjonene nevnt over.

Vi jobber daglig med små og store saker som må vurderes og vedtas på tvers av ulike hensyn. I dette bildet fungerer det ikke å tenke endimensjonalt.