Endring av skolegrenser
Justering av skolekretsgrenser er vel blant de saker politikere liker minst å få i fanget.Vi mennesker liker ikke endringer. Ofte hjelper det ikke engang om endringen faktisk er til det bedre.
Røykeloven er vel et godt eksempel på dette. Motstanden mot denne endringen var jo enorm da saken pågikk. I dag er det vel kun et lite fåtall av oss som vil tilbake til tiden før røykeloven.
Viser til Budstikkas artikkel etter behandling i komite` Oppvekst denne uken.
Og justeringer av skolekretsgrenser engasjerer, det er både Budstikkas dekning av denne saken samt alle høringssvar vi har mottatt, et godt eksempel på.
Rådmannen i Asker har fått et klart mandat fra oss politikere om at kapasitetsutfordringer ved en skole primært skal løses ved justeringer av skolekretsgrenser dersom det er ledig kapasitet på en naboskole.
Samfunnsøkonomisk er dette en betydelig bedre løsning enn å bygge ut/bygge ny skole.
Og så er det noen justeringer som kan være mer uheldig enn andre. Hvordan skal negativ påvirkning på enkeltpersoner og nabomiljøer sammenlignes med kroner og øre for å bygge ut/bygge ny skole?
Det blir fort som å sammenligne epler og pærer – og det er som kjent ikke bare enkelt.
Prosessen rundt justeringer av kretsgrenser fungerer godt i Asker.
Rådmannen og hans stab utarbeider forslag til justeringer. Disse sendes på høring til berørte parter som da får mulighet til å påpeke forhold de mener rådmannen har vektlagt feil eller forhold de mener er oversett.
Deretter behandler rådmannen høringssvar før rådmannens innstilling inkludert høringssvar sendes til politikerne for endelig behandling.
Fordelen for politikerne i deres sluttbehandling av en slik sak er at de kan vurdere saken fra et bredere perspektiv.
Der rådmannen må forholde seg til føringer gitt av tidligere politiske vedtak, kan politikerne i større grad vurdere om de generelle føringene gir uforutsette negative konsekvenser i den spesifikke saken.
For Mellom-Nes sin del har vi foreløpig vurdert det dit hen. Høyre har i sitt arbeid med denne saken vektlagt de negative konsekvensene forslåtte regulering har, høyere enn det rådmannen – med sitt mandat – har gjort i sin behandling av høringssvar.
Og med større negative konsekvenser enn vi er komfortable med ønsker vi saken og mulige alternativer ytterligere utredet.
Om det viser seg at justeringer som foreslått er påkrevd, skal vi i det minste være helt sikre på at alle alternativer er vurdert tilstrekkelig.
For oss politikere – og da spesielt for oss i Høyre som det største styringspartiet i Asker – er vi varsomme med å vedta endringer som pålegger administrasjonen ekstra arbeid og kanskje større kostnader for kommunen.
Men noen ganger vurderes det som riktig. Denne saken er en slik sak.
Heldigvis ser vi at prosessene til kommunen fungerer etter hensikten – til beste for våre innbyggere.
Les også:
