Bærum Høyre, ved leder Siw Wikan, spør i Budstikka 22. september om «er nest best god nok løsning for Akershus?».

Selv svarer hun at «Viken» som ny region uten Oslo blir å sammenligne med en kropp uten hjerte.

Regionene er tiltenkt å ha en helhetlig samfunnsutviklerrolle innen viktige områder som samfunns- og arealplanlegging, samferdsel, næringsutvikling, klima og miljø, folkehelse og kultur.

Dette er grunnleggende områder for utviklingen av vår nasjon og vårt nærmiljø, og der bør folkevalgte organer ha håndterlig ansvar og myndighet.

Dannelsen av en slik region i hovedstadsområdet vil hovedstaden altså ikke være med på. Jeg er enig med Siw Wikan: Dette er ubegripelig.

Oslo henger uløselig sammen med resten av sitt store nærområde, i den forstand at beslutninger som tas av omkringliggende kommuner og fylker får direkte betydning for Oslo. Og det samme gjelder motsatt vei.

Dersom man legger til grunn et samfunnssyn i vårt lille land av typen «skitt i Norge, leve Toten», så taper vi som nasjon på det.

Det er åpenbart fristende å stoppe tenkningen ved kommunegrensen, fordi den setter en ramme rundt «oss og våre interesser».

Dette ser vi tydelig i prosessene med kommunereformen, der befolkningen i den ene kommunen etter den andre sier nei, fordi «de har det bra som de har det».

Nå følger sannelig Oslo i samme spor. Det er rett og slett vanskelig å tro. Hovedstadsutfordringer er ikke et kommunalt, men et nasjonalt anliggende.

Vi kan forstå at Bærum Høyre sier nei til «Viken» uten Oslo, for å fremheve betydningen av at Oslo er med.

Men dersom det nå, mot enhver formodning og mot all sunn fornuft, skulle bli slik at Oslos myndigheter ikke snur eller overordnede myndigheter ikke griper inn og sørger for at Oslo blir med på en rasjonell måte, er det da riktig å si nei til det nest beste og ikke gjøre noe som helst?

Det mener nok ikke Asker Høyre.

Sammenslutningen av vår egen kommune med Røyken og Hurum er et godt skritt på veien mot et sammenhengende ansvars- og myndighetsområde, stort nok til at virkelige utfordringer kan løses.

Dette innebærer i første omgang at en kunstig grense mellom Akershus og Buskerud flyttes, slik at et større, sammenhengende område for bosetting, arbeidsplasser og arbeidsreiser kommer under helhetlig folkevalgt styring.

Men selv om sammenhengene er særlig intense i disse tre kommunene, stopper jo ikke sammenhengene der.

Vi henger uløselig sammen med Bærum, og avstandene til Østfold og store deler av Buskerud er ikke større enn at både innbyggere og bedrifter ser på hele denne regionen når beslutninger skal tas om bosetting, arbeidsplasser, arbeidsreiser og varetransport.

De mest fjerntliggende deler av Buskerud bør kanskje inngå i en annen region.

Arbeidsplassene er kanskje det viktigste utgangspunktet for slike beslutninger. Høyre er bevisst på at velferden er avhengig av et lønnsomt næringsliv.

Vi er ved starten av en fremtid hvor Norge blir mindre oljeavhengig og må delta i skarpere internasjonal konkurranse på nye områder.

En viktig drivkraft i ønsket utvikling er å gjøre Osloregionen mer attraktivt som område å investere i, bo i, arbeide i og oppleve.

Osloregionen bør for et internasjonalt næringsliv fremstå konkurransedyktig sammenlignet med regioner i blant annet Sverige og Danmark. Slik konkurransedyktighet vil også være av stor betydning for Oslo by, bare for å minne om det.

Dersom Oslo fortsatt ikke vil opptre som del av en sammenhengende hovedstadsregion, vil Asker Høyre stadig støtte fylkesordfører Annette Solli i arbeidet for en region av nabofylker under arbeidsnavnet «Viken».

Nest best, ja vel, men allikevel et sammenhengende folkevalgt forvaltningsområde, rasjonelt begrunnet.

Og ikke minst en region rundt Oslo så vidt stor og tungtveiende, at fortsatt alenegang for hovedstaden blir vanskeligere i det lange løp.

Stein H. Annexstad,

leder av Asker Høyre