Etablering av matjordfond

Europakommisjonen har i flere rapporter understreket viktigheten av en streng jordvernpolitikk for å unngå både varig tap av evne til matproduksjon. Det gjelder også andre negative effekter som redusert karbonbinding og forsterket effekt av klimaendringer. Her hjemme svarer 7 av 10 nordmenn at vern av dyrket mark er viktig. Samlet er rundt 350.000 mål dyrket jord og 240.000 mål dyrkbar jord bygget ned siste 40 år. Sterkest nedbygging ifølge statistikken var i perioder på 1980- og 90-tallet.

Stortinget fastsatte i 2016 et mål om at årlig omdisponering av dyrket jord skal være under 4000 mål innen 2020. Kommuner og fylkeskommuner spiller en viktig rolle for å nå målsettingen, gjennom saksbehandling etter plan- og bygningsloven samt jordloven. Eksempler på prosjekter i Asker hvor hensyn til bevaring av matjord og samfunnsutvikling har stått og står mot hverandre, er Høn Landås, Vestre Berger og Drengsrudjordene.

På Høn Landås, som ble sluttbehandlet høsten 2018, har et overordnet plangrep i reguleringsbestemmelsene vært å sikre blågrønne strukturer samt hensyn til topologi og naturmangfold. Videre skal Asker landbrukskontor involveres i prosessen rundt håndtering av 230 da matjord og nye trær plantes dersom store trær skades eller hugges.

På vegne av Høyre og KrF fremmet undertegnede i desember et oversendelsesforslag under behandling av formannskapets forslag til handlingsplan 2019–2023 om etablering av et matjordfond. I den nye kommunen øker kommunens areal fra 100 km� til 400 km2, som skaper muligheter for å sikre at kommunens samlede dyrkbare areal opprettholdes.

Rådmannen er bedt om å fremme en sak som vurderer hvordan et matjordfond kan etableres på en hensiktsmessig måte. Saken vil omhandle i hvilke situasjoner bruk av fondet kan brukes, for eksempel i forbindelse med utbyggingsavtaler og reguleringsplaner og hvordan grunneiere/utbyggere som bygger ned matjord bør bidra til matjordfondet slik at et tilsvarende areal kan nydyrkes i kommunen. Rådmannen ble også bedt om å se på dette forslaget for nye Asker samlet, foreslå saksbehandlingsregler og vurdere hva som kan være en hensiktsmessig størrelse på fondet i et langsiktig perspektiv.

Reguleringsbestemmelsene for Høn Landås og oversendelsesforslaget viser med tydelighet at vi som politikere har mattrygghet på agendaen, både i et kortsiktig men også langsiktig perspektiv. Andre kommuner har samme perspektiv. Eksempelvis godkjente Fylkesmannen i Trøndelag i fjor at Skaun kommune kan tillate industri på verdifulle landbruksarealer ved utløpet av Orkla på Orkanger, da matjord flyttes og anvendes lenger opp i dalen.

Når det gjelder flytting av masser, finnes det per i dag ingen overordnet plan for massehåndtering i Asker kommune. Bygningsrådet behandlet nylig et forslag om avslag på søknad om dispensasjon for videre bruk av arealer til massehåndtering på Yggeset.

Flertallet i bygningsrådet, med Høyre i spissen, vedtok midlertidig to år dispensasjon inntil en overordnet plan er klar.

Høyre vil nå jobbe for å finne gode, lokale løsninger for massehåndtering. Får vi dette til, slår vi fem fluer i ett smekk: kortreist og derigjennom mer miljøvennlig transport, en bedre kontroll på massehåndtering, mulighet for etterlengtet snødeponi, utvidelse av dyrkbart areal og ikke minst en god, omforent og langsiktig løsning.