Helse og omsorg i Asker

Siden høsten 2015 har jeg vært medlem av komité for helse og omsorg. Gjennom de mange sakene og ved besøk til de mange virksomhetene innen området, er jeg blitt meget imponert av alt det gode arbeidet som gjøres.

Det er flott å møte entusiasmen som uttrykkes av pleiere og andre som her har sitt daglige arbeid. Det en skulle tro må være en tung og deprimerende arbeidshverdag, besvares med at: «Vi føler vi gjør et svært meningsfylt arbeid».

I budsjettforslaget for 2019 planlegger Asker kommune å bruke 1.365.561.000 kroner til driften av helse og omsorgsområdet.

Dette er 39 prosent av kommunens totale driftsbudsjett. Det er bare på oppvekst at kommunen bruker litt mer, med om lag 43 prosent.

Disse to områdene står for 82 prosent av Askers totale driftsbudsjettet. Det viser tydelig hvor de største og tyngste arbeidsoppgavene er i kommunen.

Med den demografiske utviklingen i årene som kommer får befolkningen en klart økende andel honnører.

Det er gledelig at livslengde og livsglede øker og at flere kan bo lenger hjemme. Dette fører imidlertid til at flere mennesker på et senere tidspunkt i livet får stort behov for fellesskapets og kommunens omsorgsevne.

I et velskrevet innspill i Budstikka 29. september tar Torleiv Ole Rognum opp en av de store oppgavene vi står foran, nemlig omsorg for demente.

Med økende alder følger også et økende antall seniorer som utvikler demens. Selv om 75 prosent av de over 80 år trolig ikke får demens, det er den gode nyheten, vil likevel én av fire kunne få denne diagnosen.

Det finnes i dag forskjellige modeller for hvordan en kan skape en best mulig daglig livs- og bosituasjon for mennesker med demens. En er den såkalte Nederland-modellen med bygging av demenslandsbyer. Dette blir nå utprøvd i Bærum.

Et alternativ er Århus-modellen der en går motsatt vei og ønsker å integrere personer med demens inn i nærsamfunnet på en god og verdig måte.

Århus-modellen synes jeg vil kunne være riktig vei å gå. Forskning viser at fysisk og intellektuell aktivitet hindrer og bremser utvikling av demens. Ved å være en del av normalsamfunnet vil de med demensdiagnose kunne fortsette å leve et tilnærmet normalt liv med de stimulanser det gir.

I en god artikkel om barnebølgen og Fornebu i Budstikka 6. oktober vises det til at barnehagebarn, skoleungdom, foreldre og seniorer skal få leve side om side i de nye senterområdene på Fornebu. Dette vil være Århus-modellen i praksis.

Det er å håpe at vi i de store utbyggingsprosjektene i Asker på Vestre Billingstad, Høn-Landås, Holmen og andre steder vil tenke på en tilsvarende måte for å skape gode og levende bo- og nærsentermiljøer der det er plass til alle uansett alder, fysisk, psykisk eller medisinsk tilstand.

Selv om det ikke bare finnes solskinnshistorier innen helse og omsorgsområdet i Asker, vil jeg avslutte med et par gladhistorier:

På en tur forleden søndag møtte jeg en person i en av disse store motoriserte rullestolene som gir god bevegelsesfrihet. Asker kommune kunne ikke roses nok for hjelpen vedkommende får. Det ble uttrykt stor stolthet over å bo i Asker.

En annen person hvis partner lider av tiltagende demens, fortalte at vedkommende nå får være to dager i uken på Solgården. Dette passer begge svært godt, og dagene på Solgården er en stor glede i hverdagen. De kan heller ikke få rost Asker kommune nok for den hjelpen de får og den måten de møtes på.

Dette er to gode eksempler på det flotte arbeidet som gjøres innen helse og omsorgsområdet i Asker.