Nødvendig nytenkning om samferdsel.

Samferdsel. Vi bor og lever i det område av Norge som har størst befolkningsvekst.

En hovedårsak til det er at folk jevnt og trutt søker seg hit fra andre deler av landet.

Det forstår vi godt, vi som allerede bor her.

Men vi ser daglig at veksten medfører samferdselsproblemer, som vanskeliggjør håndtering av hverdagen og reduserer trivselen i boområdene.

I tillegg vet vi at problematisk samferdsel bremser næringslivsutviklingen og dermed vekst i antall arbeidsplasser som skal til for å følge befolkningsveksten.

Akershus Høyre avholdt nylig årsmøte med representanter fra alle kommunene i fylket.

Her ble det formulert ny samferdselspolitikk. Denne vil også årsmøtene i Buskerud og Østfold Høyre vil bli invitert med på.

Høyre i vårt fylke uttrykker en tenkning som skiller seg fra gårsdagens, og gir håp om forandring.

Hittil sier nemlig myndighetenes planer for å løse våre betydelige samfunnsutfordringer:

• «Nullvekst i biltrafikken».
• Målet er å «hindre at veksten i persontransport skjer med bil».

Slike målsettinger kan treffe godt i flere lokale forhold, men er helt uegnede som målsettinger for et helt fylke eller en region.

Trafikksituasjonen på veier i mange deler av vårt fylke har i lang tid vært uholdbar. Det gjelder Røykenveien, Slemmestadveien og flere andre fylkesveier.

Innbyggerveksten fortsetter fra en allerede håpløs situasjon. Skulle man klare det umulige og ta hele veksten med kollektivtrafikk, sykling og gange, så har man fortsatt en problematisk situasjon.

Og vi vet jo at mange steder er slike tiltak irrelevante eller umulige, slik at det å fange opp hele veksten på den måten ikke lar seg gjøre, og er heller ikke ønskelig.

Folk i Asker og Bærum bor stort sett ikke i bydeler, og ønsker det ikke heller.

En overordnet målsetting om nullvekst i biltrafikken gir argumenter til politiske motstandere og pliktoppfyllende byråkrater som ikke kan prioritere utbygging av veinettet fordi «vi da får flere biler».

I Budstikka 13. februar leser vi:

Det er ikke jobbet med planlegging av Røykenveien siden 1998.– Det er ikke satt av penger, forteller Arne Kolstadbråten i Statens vegvesen Akershus.

Thomas Tvedt, fylkesdirektør for samferdsel og eier av veien, tror heller ikke det blir noen ny vei. – Vi har ikke økonomiske ressurser til å bygge oss ut av problemene de neste 10–15 årene. Det er bestemt at Oslo og Akershus skal løse transportveksten uten vekst i veitrafikken, sier Tvedt.

Akershus Høyre argumenterer med at velfungerende samferdsel stimulerer til næringsutvikling og gir familier nødvendig fleksibilitet og bevegelighet til å håndtere hverdagen.

Når teknologisk utvikling med stormskritt bringer oss mot nullutslippsbiler, er det bare kapasitetsproblemer på veinettet som oppstår om biltrafikken øker.

Det er løsbart med planlegging og investeringer. Planlegging og investeringer er hva store deler av velgermassen i Akershus og etter hvert Viken forventer av sine folkevalgte.

På denne bakgrunn er det ikke så lite brudd på det som hittil har vært «tidsriktig» tenkning når Akershus Høyre blant annet sier:

• At samferdselsutredninger som tar hensyn til teknologisk utvikling, skal utarbeides før neste Nasjonal Transportplan-periode.
• At veisystemet utbygges slik at det også tilfredsstiller behovet for kapasitet og fremkommelighet for individuell persontransport.
• At region Viken blir bestående av store kommuner som på sikt kan ta over fylkeskommunens oppgaver (slik som ansvaret for fylkesveiene).

Med dagens areal- og transportplaner er det stadig vanskeligere for kommuner som er bynære, men allikevel har landlige områder, å tilrettelegge for den utviklingen kommunen selv ønsker.

Det stilles ofte krav til fortetning og kollektivtilgang til de ytre tettstedene som om de skulle være bydeler i Oslo.

Nå er det opp til Høyres representanter i fylkeskommunen Akershus, og etter hvert Viken, å la handling følge ord!