Vi som tror på Viken

Det er ikke måte på hvor mye elendighetsbeskrivelser vi får servert om dagen. Til og med Senterpartiets leder, Slagsvold Vedum, ser seg tjent med å servere lettvint propaganda på side 3 i Budstikka.

Her sauser han sammen hvor glad han er i bonden og hjelpepleierne som tar vare på de eldre på bygda med sin voldsomme kritikk av det han kaller regjeringens galskap – regionreformen.

Han er ikke alene om å være glad i bonden og hjelpepleieren! Men, han har ikke like stor støtte når han sier at fylkene har vært «en historisk suksess». Vårt område har som sin største utfordring bilkøer og manglende infrastruktur, dessverre er det en effektiv stopper for næringsutvikling og verdiskapning. Fylkesgrensen mellom Akershus og Buskerud har vært en sterk medvirkende årsak til at veier i vårt område ikke har vært prioritert. Et nytt Viken, der Østfold, Akershus og Buskerud sammen kan jobbe frem gode løsninger og være en god «motpart» for Oslo og staten, må da være fornuftig?

Terje Granerud, arbeiderpartipolitiker i Akershus, kaller Viken «fullstendig meningsløs». Og trekker frem at det blir mange folk i det nye fylket. For mange av oss er det en slik beskrivelse som er «fullstendig meningsløs». Det er da ikke noe problem i seg selv at det er mange folk! Oslo har over 600 000 innbyggere. Viken med 1,2 millioner består av mange lokalsamfunn og kommuner som er tettest på folk. Hvor er problemet?

Fylkeskommunen skal ta seg av areal, transport, samferdsel – da er det en fordel å ha ansvar for et større geografisk område. Vi skulle gjerne ha sett at oppgavemeldingen var klar på et tidligere tidspunkt. Likevel, vi kan da ikke i fullt alvor tro at det ikke kommer et fornuftig opplegg med overføring av ansvar fra staten til neste forvaltningsnivå? Det er jo hele poenget med kommune- og regionreformen: skape sterke og gode lokalsamfunn og beslutningsnivåer på viktige områder som er nærmere folk. Det er det motsatte av sentralstyring. Det er passe useriøst av Granerud å oppfordre Stortinget, som har behandlet reformen 2 ganger, om å ombestemme seg. Vi skulle gjerne sett at Oslo var med. Men, når Oslo ikke vil, er ikke alternativet å gjøre ingenting. Vi slutter ikke å tro at utfordringer best løses sammen.

Budstikkas redaktør er åpenbart mot reformen, både i sitt eget innlegg og at hun godkjenner overskrifter som lyder «frikjenner Solli for møtefiksing». Møtefiksing, hva slags ord er det? Her har fylkesordfører og fellesnemndas leder Anette Solli brukt kommunelovens bestemmelser som sier at man ikke skal behandle saker over bordet og uten utredning, med mindre det er et flertall for det. Dette er et viktig demokratisk prinsipp. Det er tendensiøst å bruke ord som møtefiksing. Ikke overraskende bekrefter jusen at dette er korrekt håndtert.

Motstanderne av reformene bruker sterke ord for å få det hele til å virke som uten mål og mening. Omkamper både her og der er ikke egnet til annet enn å svekke tilliten til politikere. Det er synd. Jeg ønsker oppriktig at man kunne samle seg og løfte i flokk når det gjelder noe så viktig som å skape et mer effektivt samfunn for fremtiden og få mer igjen for skattepengene. Det fordrer samarbeid og større helhetstenkning. Det går ikke på bekostning av hjemmehjelpen i den enkelte kommune…

Tør jeg be om at man kan se på sammenslåingen av Asker, Røyken og Hurum som et eksempel? Her jobber de som var mot sammenslåing iherdig sammen med oss andre for å skape et best mulig resultat. Vi har felles oppfatning av at når en beslutning er fattet så gjør vi det som er forventet av oss. Hvordan skal det gå styringsmessig i landet om enhver politiker, uansett nivå og antall stemmer bak seg, skal sette seg ut over Stortingets beslutninger?

(Først publisert i Budstikka 8/9 2018)