BARNEFATTIGDOMMEN SKAL NED!
Oslo, Skien, Fredrikstad og Drammen er de bykommunene i Norge som hadde størst antall barn som vokste opp i lavinntektsfamilier – også kalt barnefattigdom i 2017.
De siste tallene fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet viser at Drammen hadde en registrert barnefattigdom på 18,6 % i 2017. Også byer som Trondheim, Bergen, Stavanger og Kristiansand opplevede en økning i omfanget av barn i familier med lavinntekt. På Nedre Tøyen i Oslo lever totalt 424 barn eller 65 % av barna i en lavinntektsfamilie.
Andelen barn i aldersgruppen1-5 år som lever i lavinntektsfamilier i Drammen har kun steget med
0,5 % fra 2013 til 2017 og heldigvis har inntektsforskjellene i Drammen bare økt med 0,2 % fra 2009 til 2017. Andelen sosialhjelpsmottakere i Drammen har falt fra 3,74 % i 2013 til 3,11 % i 2017.
Tallene for 2018 foreligger ikke før i 2020
Det er EU-normen for fattigdom som benyttes og en husholdning er å regne som fattig om den disponerer mindre enn 60 prosent av medianinntekten (den midterste inntekten) i landet eller området man bor i.
Ifølge Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet er barnefamilier med innvandrerbakgrunn er overrepresentert i lavinntektsstatistikken, og barn med innvandrerbakgrunn utgjør 55,6 prosent av alle barna i lavinntektsgruppen. Noe av forklaringen på dette er at mange av disse barna har kommet til Norge som flyktninger eller er født i Norge av foreldre som har flyktet hit – de tilhører oftere barnerike familier med lav utdanning, svak yrkestilknytning til arbeidsmarkedet og med høy avhengighet av offentlige støtteordninger. Hvor utsatt barn med innvandrerbakgrunn er for lavinntekt varierer betydelig etter hvilket land de opprinnelig kommer fra.
I Drammen, hvor innvandrerandelen er 29,5 % av befolkningen, innebærer dette at over halvparten av barnefattigdommen tilskrives ca. 1/3-del av den samlede befolkningen.
Det blir galt å lukke øynene for at dette er den viktigste årsaken til de høye tallene i Drammen, men det betyr ikke at Drammen Høyre og Drammen bystyre ikke tar denne situasjonen på det største alvor.
Drammen bystyre nedsatte et integrerings-og fattigdomsutvalg i mai 2017. Utvalget skulle ha fremlagt sin rapport ogforslag på nye tiltak før sommeren 2019. Dessverre har arbeidet tatt lengre tidenn planlagt og dette skyldes administrative utfordringer i arbeidet. Rapporten til utvalget vil bygge på et bredtkunnskapsgrunnlag og legge premisser for fattigdoms- og integreringspolitikkeni Drammen kommune i årene fremover og den fremlegges i løpet av høsten.
Grunnen til at utvalget behandler integrering og fattigdom samlet er at en vesentlig andel av lavinntektsfamiliene er innvandrere og flyktninger. Sammenhengen mellom integrering, språk, arbeid og økonomi bør være åpenbare, men det er viktig å samle detaljert kunnskap for å gjøre tiltak mest mulig målrettet.
Det er en kjensgjerning at en del innbyggere med fremmedkulturell bakgrunn sender penger hjem til familiene sine i hjemlandet de kommer fra. Det er fullt ut forståelig med bakgrunn i den fattigdommen og nøden som eksisterer i mange land hvor asylsøkere og innvandrere kommer fra.
Imidlertid kan ikke det norske samfunnet, ubegrenset, kompensere for slike overføringer.
Det må satses på målrettede tiltak for at barn og unge ikke skal oppleve sosialt utenforskap og miste muligheten til å delta i aktiviteter som de fleste andre på egen alder er med på.
Dette gjelder selvfølgelig alle barn- og unge uavhengig av etnisitet og/eller kulturell bakgrunn.
Høyre og Drammen bystyre har hatt et stort fokus på integrering og barns oppvekstsvilkår gjennom mange år. Fra 2008 – 2018 har kommunen hatt en bred satsing som direkte støtter opp om barn og unge som lever i lavinntektsfamilier. Dette er en blanding av universelle lavterskel- tiltak som samarbeid mellom kommune, frivillighet og idrett, og mer spissede tiltak rettet mot målgruppen.
— Gratis barnehageplass for familier med samlet årsinntekt under 462.000,- kroner.
— Gratis SFO for familier med samlet årsinntekt under 462.000,- kroner.
— Gratis kulturskole for barn i familier med samlet årsinntekt under 462.000,- kroner.
— Friplassordning i Aktivitetsskole i SFO med mer faglig innhold.
— Gratis sommerskole for alle der fellesskapsopplevelser og aktiv læring er målet
— UNG 11 som gir ungdommer som ikke er klare for videregående opplæring ekstra grunnskoleopplæring.
— Digital strategi der det gis en digital enhet til alle barn og unge i grunnskolen.
— Åpne møteplasser for ungdom som G60 og Neon.
— Ungdomstorget.
— Områdesatsningen Fjell 2020.
— Fra leie til eie.
Felles for disse tiltakene er at vi ser effekten først når barn og unge som er i barnehage- og skolealder er voksne og skal inn i arbeidslivet. Kommunen støtter seg på forskning som viser at det som gir størst effekt i arbeidet for å motvirke vedvarende lavinntekt og levekårsutfordringer, er universelle forebyggende tiltak rettet mot barn og unge.
Foreløpige positive effekter er:
De fleste barn i lavinntektsfamilier har plass i barnehage (98%) og det er tilsvarende høye tall for SFO på 1. års trinn. Det vil si at de minste barna får delta på arenaer der de får leke med andre barn og får språktrening og sosial integrering uavhengig av familiens situasjon. Det er stor nedgang i elever på småskoletrinnet med behov for særskilt språkopplæring. Drammensskolen oppnår bedre resultater på nasjonale prøver for skoler i områder der vi vet det er flest barn som lever i lavinntektsfamilier.
Det er en økt gjennomføringsprosent i videregående skole, særlig for norskfødte barn med innvandrerbakgrunn.
Men lavinntekt handler først og fremst ommuligheten for deltakelse i arbeidslivet.
Gjennom områdesatsingen på Fjell og økt arbeidsretting av Introduksjonsprogrammet for flyktninger, gjør kommunen gode erfaringer med ulike tiltak der målet er å få flere raskere ut i arbeid.
Det er utviklet nye kurs rettet mot ulike målgrupper arbeidsledige som har utfordringer med å komme inn i arbeidsliv eller utdanning. Nær 70 % av de som er deltakere i introduksjonsprogram går rett over i jobb eller utdanning.
Jeg kjenner masse flinke folk med innvandrings- og flyktningbakgrunn i arbeidslivet. Det er normalt ikke viljen, men muligheten som setter begrensninger.
Derfor er det så viktig å satse på språkopplæring, utdanning og kunnskap om hvordan det norske samfunnet fungerer for nyankomne. Derfor er det er viktig å satse på arbeidsplasser i kommunen som både krever relativt lav og høyere utdanning. Derfor er det er viktig med et variert boligtilbud i forskjellige prisklasser. Derfor er det er viktig å ikke pålegge lavinntektsfamilier skatter og avgifter som gjør hverdagen enda vanskeligere.
Jeg er sikker på atarbeidet og innsatsen som er nedlagt, arbeidet som pågår og de nye tiltakenesom kommer vil gi gode resultater i løpet av kort tid!