Drammen skal være et sted hvor frihet er en selvfølge, ikke et privilegium

Drammen kommune skal være et sted hvor frihet er en selvfølge, ikke et privilegium. Som kommune har vi et ansvar å sikre at ingen blir fratatt sin frihet til å leve slik de selv ønsker.

Frida Bostrøm er kommunestyrerepresentant og medlem av Hovedutvalg for arbeid, aktivitet og inkludering.

Frida Bostrøm, kommunestyrerepresentant og medlem av Hovedutvalg for arbeid, aktivitet og inkludering

Fra 2023 til 2024 økte antall enkeltsaker som omhandlet negativ sosial kontroll og æresrelatert vold med 23 prosent. Totalt er det 1.402 mennesker som har mistet sin rett til å leve et fritt liv, det frie livet vi i Norge i stor grad tar for gitt.

Bak disse tallene står det mennesker som lever i en personlig krise. Mennesker med historier preget av frykt, undertrykkelse og manglende mulighet til å ta egne, frie valg. Dette er mennesker som tvinges inn i sosiale normer som passer gruppens normer og regler. Normer som bryter med de grunnleggende rettighetene vi verdsetter i det norske samfunnet.

I Norge kan vi leve det livet vi vil. Vi kan gifte oss med hvem vi vil, velge utdanning og yrke og forme den fremtiden vi ønsker uten frykt for å bli straffet av våre nære og kjære for det. Det liker vi i hvert fall å tro. Antall henvendelser til kompetanseteamet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold, viser at dette ikke er en selvfølge for alle i landet vårt.

Æresrelatert vold og negativ sosial kontroll er en kultur som ikke hører hjemme i et moderne samfunn. Det bryter med grunnprinsippene i samfunnet vårt, og det er vårt felles ansvar å få bukt med det. Majoriteten av henvendelsene til kompetanseteamet kom fra mindreårige. Dette er barn og unge som lever en hverdag i frykt. De lever i frykt for sitt frie liv og i frykt for konsekvensene av deres valg.

Negativ sosial kontroll og æresrelatert vold er ikke bare en utfordring for individet som utsettes for det, men også et samfunnsproblem. Det er en kultur som fratar menneskets frihet og mulighet til å ta egne valg. Denne kulturen har ingen plass i et demokrati som er bygget på likestilling og menneskerettigheter. Dessverre er denne kulturen til stede, kanskje nærmere enn vi liker å tro.

Verdiene likestilling, frihet og retten til å leve sitt eget liv står sterkt i det norske storsamfunnet. Til tross for dette vet vi at det i flere trossamfunn ikke er slik. Mange religiøse miljøer er åpne og inkluderende, hvor du kan møte opp som du er. Dessverre er det ikke slikt i alle trossamfunn.

De siste årene har vi sett eksempler på trossamfunn der kontroll over medlemmenes liv begrenser deres rett til frihet og selvstendige valg. Barn og unge utsettes for forventninger og normer som begrenser deres frihet til å velge ektefelle, utdanning og livsstil. I disse gruppene står frykten for å bli utstøtt eller få straff av menighetens «eldste» sterkt. Dette gjør at enkeltmenneskets ønsker og drømmer undertrykkes til fordel for trossamfunnets normer og ære.

Negativ sosial kontroll og æresrelatert vold er ikke et problem vi som samfunn kan ignorere. Drammen kommune har mange, gode tiltak som skal stå på offerets side. Dessverre er disse tiltakene en godt bevart hemmelighet, og et fåtall av drammens innbyggere er klar over hva og hvem som kan hjelpe dem.

Den eneste måten vi kan avdekke og stoppe æresrelatert vold og negativ sosial kontroll er ved kunnskap. Vi trenger opplæring i skolen, kommunens ansatte må ha kjennskap og vi må snakke høyt om tiltakene vi har i Drammen kommune. Av den grunn er det et stort steg i riktig retning at vi 26. mars behandlet en sak i hovedutvalg for arbeid, aktivitet og inkludering om hvilke tiltak kommunen har tilgjengelig. Vi har gode tiltak, som vi må kommunisere ut til innbyggerne i Drammen.

Drammen kommune skal være et sted hvor frihet er en selvfølge, ikke et privilegium. Som kommune har vi et ansvar å sikre at ingen blir fratatt sin frihet til å leve slik de selv ønsker. Samfunnet skal ikke akseptere at noen må leve i frykt for å være seg selv. Vi må jobbe for å bekjempe denne kulturen. For enhver person som rammes, rammes samfunnet i sin helhet.