Drammen trenger en internasjonal skole – og vi har ikke råd til å la være

Vi er den største byen i Norge uten en internasjonal skole. Det bør vi gjøre noe med.

Kristin Surlien
Drammen tør å satse. Det har vi bevist gang på gang. Nå er det tid for å satse på fremtidens skole – og fremtidens Drammen. Spørsmålet er ikke om vi har råd til en internasjonal skole. Spørsmålet er om vi har råd til å la være, skriver, kommunestyrerepresentantene Jørn Andreassen, Frode Falk og gruppeleder Kristin Surlien.

Drammen er en by i vekst. Vi har transformert oss fra industriby til en moderne, attraktiv by som folk ønsker å bo i. Vi har bygget nye broer, rustet opp sentrum og skapt et byliv som tiltrekker seg mennesker fra hele regionen. Men midt i denne suksesshistorien er det ett gap som blir stadig tydeligere: Vi er den største byen i Norge uten en internasjonal skole.

Det bør vi gjøre noe med.

Kommunedirektøren har avgitt en grundig innstilling der hun anbefaler at Drammen kommune ikke støtter søknaden fra Akademiet International School Drammen AS. Vi respekterer det faglige arbeidet som ligger bak. Men vi mener innstillingen stiller feil spørsmål. Den regner grundig på hva en internasjonal skole koster – men ikke på hva fraværet av den koster Drammen. Det er det vi vil svare på.

Etterspørselen finnes – den reiser bare til Kongsberg og Asker

La oss starte med det mest konkrete argumentet: Elever fra Drammen reiser allerede til internasjonale skoler i andre kommuner. Det bekrefter både Kongsberg International School og Asker International School selv. Disse familiene har ikke valgt bort Drammen fordi de ikke er glade i byen vår. De har valgt det eneste alternativet som finnes, fordi Drammen ikke tilbyr det de trenger.

Dette er ikke et argument mot en internasjonal skole. Det er det sterkeste argumentet for den. En by som vil vokse og tiltrekke seg kompetanse, kan ikke fortsette å sende sine egne elever til nabokommunen.

Næringslivet er tydelig – politikerne bør lytte

Næringsforeningen i Drammensregionen støtter etableringen av en internasjonal skole. Dette er ikke tomme ord – det er et signal fra det samlede næringslivet om hva Drammen trenger for å hevde seg i konkurransen om kompetanse.

Ta Drammen sykehus som eksempel. Sykehuset rekrutterer leger og spesialister fra inn- og utland. Disse høyt kvalifiserte fagfolkene har familier med barn. Når de velger bosted, ser de på skoletilbud. Næringsforeningen forteller oss at flere av dem velger Asker fremfor Drammen – ikke fordi Asker er en bedre kommune, men fordi Asker har en internasjonal skole. Det betyr at Drammen taper både kompetansen og skatteinngangen fra disse familiene. Hvert eneste år.

Det samme gjelder eksportbedrifter med internasjonale ansatte, forskere ved Papirbredden og akademikere med utenlandsk bakgrunn. For disse familiene er et IB-tilbud ikke en luksus – det er en forutsetning for å si ja til en stilling i Drammen.

Økonomiargumentet er ikke så enkelt som det fremstilles

Kommunedirektøren anslår et uttrekk på 17 millioner kroner, basert på en forutsetning om at halvparten av skolens elever kommer fra Drammens eksisterende elevmasse. Vi mener dette er et for enkelt regnestykke.

Elevgrunnlaget vil bestå av minst tre grupper. For det første: elever som allerede reiser til Kongsberg og Asker. Disse er allerede ute av Drammens elevtallsregnskap. Når de kommer tilbake, er det en gevinst – ikke et tap. 

For det andre: tilflytterfamilier som i dag velger andre kommuner fordi Drammen mangler et internasjonalt skoletilbud. Disse familiene tar med seg sin kompetanse og sin skatteinngang til nabokommunen

For det tredje: internasjonale familier som ikke er en del av den eksisterende elevmassen overhodet, og som vil komme til Drammen nettopp fordi vi tilbyr dette skoletilbudet.

Kommunedirektøren regner på uttrekk. Vi mener vi også må regne på tilflytting. Det er to sider av samme regnskap – og innstillingen presenterer bare den ene. 

I tillegg er det viktig å huske at skolen ikke starter med 220 elever fra dag én. Den bygges gradvis opp over flere år. Det gir kommunen tid til å tilpasse seg, og det gir oss mulighet til å evaluere de faktiske konsekvensene underveis – ikke låse oss fast i worst case-scenarioer som kanskje aldri materialiserer seg.

En internasjonal skole er så bra for Drammen at det er noe vi vil satse på, og derfor vil vi kompensere det reelle nedtrekket i Drammensskolen. Slik sørger vi for å ivareta våre egne skoler samtidig som vi får et nytt og positivt tilbud i Drammen.

IB er ikke et elitetilbud – det er et demokratisk valg

Noen i denne debatten har fremstilt en internasjonal skole som et privilegium for de få. Det er feil. IB-skoler er finansiert over det samme systemet som alle andre friskoler. Det er ikke foreldrenes lommebok som avgjør om barna kan gå der.

Tvert imot er situasjonen i dag den urettferdige. Uten en internasjonal skole i Drammen er det kun de familiene som har råd til å flytte eller tid til å pendle, som har tilgang til IB-opplæring. En internasjonal skole i Drammen demokratiserer dette tilbudet. Den gjør det tilgjengelig for drammensere flest – ikke bare for dem som kan flytte til Asker.

International Baccalaureate er dessuten en internasjonalt anerkjent læreplan som brukes i over 5 000 skoler i 150 land. Den fremmer kritisk tenkning, språklige ferdigheter og tilpasset opplæring. Den er ikke i konflikt med norske utdanningsmål – den utfyller og beriker dem. En god skole er en god skole, uavhengig av hvem som eier den.

Vent ikke på staten, handle nå

Noen vil si at vi bør vente på Stortingets utredning av IB i offentlige grunnskoler. Vi er positive til den prosessen. Men en lovendring er ikke det samme som et tilbud i Drammen. En utredning er ikke det samme som en beslutning. Og en beslutning er ikke det samme som en skole som faktisk er i drift.

Familier som ønsker IB-opplæring for barna sine nå, kan ikke vente på en politisk prosess som kanskje resulterer i et tilbud om fem til ti år. Drammen trenger handling – ikke avventing.

Hva slags by vil vi være?

Spørsmålet vi egentlig stiller oss i denne saken er enkelt: Hva slags by vil Drammen være?

Vi kan velge å se på en internasjonal skole som en kostnad og en risiko. Eller vi kan velge å se på den som en investering – i byens attraktivitet, i næringslivets konkurransekraft og i familiers mulighet til å velge Drammen fremfor nabokommunen.

Drammen tør å satse. Det har vi bevist gang på gang. Nå er det tid for å satse på fremtidens skole – og fremtidens Drammen.

Spørsmålet er ikke om vi har råd til en internasjonal skole. Spørsmålet er om vi har råd til å la være.

Kristin Surlien, gruppeleder (H)

Frode Falk, kommunestyrerepresentant (H)

Jørn Andreassen, kommunestyrerepresentant (H)