Søk

Forsvars- og sikkerhetspolitikk

Førstkommende helg avholder regjeringspartiet Høyre sitt landsmøte på Gardermoen.

En av landsmøtets antatt mest debatterte saker vil bli landets forsvars- og sikkerhetspolitikk med hele 18 forslag til resolusjoner om temaet.

At forsvars- og sikkerhetspolitikk blir en viktig sak på årets landsmøte er naturlig med alle dagens utfordringer på dette feltet.

Vi lever i en verden hvor sikkerhetspolitiske utfordringer står i kø både militært og med en global terror-aktivitet.

Det sies at historien gjentar seg. Det gjør den ofte, om med andre innfallsvinkler og problemstillinger.

På mange måter kan det i dag trekkes paralleller til 1930-tallet når det gjelder både territorielle konflikter, migrasjon, økonomiske utfordringer, kulturelle- og religiøse konflikter.

 

I sør-Kina havet pågår en territoriell konflikt mellom Kina og Japan.

Forholdet mellom nord- Korea og resten av verden er meget anstrengt med trusler om bruk av atomvåpen og bruk av handelsblokader.

Det er stor politisk og økonomisk uro i deler av Sør-Amerika.

Russland presses økonomisk med bakgrunn i lave oljepriser og handelsblokader i forbindelse med annekteringen av Krim og Ukraina-konflikten generelt.

Borgerkrigen i Syria og Libya, samt et generelt høyt konflikt-nivå i store deler av den arabiske verden medfører store menneskelige lidelser og fremvekst av radikale organisasjoner og stater.

Europa har lenge slitt med store økonomiske problemer og EU knaker i sammenføyningene med en enorm migrasjons-utfordring. I mange Europeiske land er det en voldsom fremvekst av ytterliggående politiske partier og bevegelser med røtter tilbake til nazismen og fascismen før og under 2. verdenskrig.

Europa ustsettes for en rekke terrorangrep fra radikale grupperinger og Tyrkia (en militær stormakt) presses sikkerhetsmessig både fra radikal islam og interne befolkningsutfordringer.

 

Med dette bakteppet blir det naturlig nok viktig å fokusere også på Norges forsvars- og sikkerhetspolitikk fremover.

 

Med dette bakteppet er vår deltakelse i forsvarsalliansen Nato viktigere enn noen gang.

Når til og med en tidligere ihuga Nato-motstander, nå generalsekretær i alliansen, Jens Stoltenberg uttrykker at Nato trygger- og har trygget Norge i etterkrigstiden, forstår man betydningen av vårt Nato-medlemskap i dag.

 

Med dette bakteppet er det tvingende nødvendig at Norge satser på et moderne og effektiv forsvar.

Vi må være villige til å investere vesentlige beløp i oppgraderingen av norsk forsvarsevne.

På 1930- tallet opplevde vi «det brukne geværs» politikk. Man anså ikke mulighetene for væpnet konflikt å være store etter 1. ste verdenskrig og opprettelsen av Folkeforbundet. Historien viser at man tok feil.

 

På 1990-tallet kom man til samme konklusjon etter oppløsningen av Sovjet-unionen og slutten på den kalde krigen. Dermed startet en storstilt nedbygging av det norske forsvaret.

 

Kompleksiteten i våre sikkerhetsutfordringer er langt større i dag. Noen av våre fiender opererer som terrorister. Andre angriper oss med cyber-teknologi. Vi vet ikke hvem som vil være våre fiender i morgen eller om 10 år. Overraskelsene kan bli mange.

 

Derfor må Norge, både for å sikre egen forsvarsevne og som en aktiv deltaker i Nato-alliansen, gjøre nødvendige investeringer i forsvaret etter mange års kritisk nedbygging.

Vi skal ikke tilbake til en stor mobiliserings-hær, men må ha den nødvendige teknologien for å sikre nødvendig slagkraft.

Moderne, teknologisk forsvar er ekstremt ressurskrevende og vi må være villige til å investere betydelige beløp for å sikre vår forsvarsevne de kommende årene.

 

Buskerud Høyre har derfor fremmet et forslag til resolusjon på årets landsmøte hvor konklusjonen er at langtidsplanen for forsvaret blir basert på mer enn minimums-anbefalingen i det militærfaglige råd.

Dette innebærer at regjeringen må arbeide for å nå den vedtatte ambisjonen om et forsvarsbudsjett på 2 % av brutto nasjonalprodukt(BNP) og samtidig opprettholde minst 20 prosent investerings-andel innen utgangen av 2021.

 

Det er å håpe at signalene om styrking av vår forsvars- og sikkerhetspolitikk blir tatt til følge av den sittende regjering og at man finner betydelig gehør for dette i Stortinget slik at vi kan unngå at historien gjentar seg.