Kirken som kulturbærer

Den Norske kirke er en viktig historie- og kulturbærer. Drammen kommune har et godt samarbeid med Kirkelig Fellesråd som, i tillegg til religiøs virksomhet også, ivaretar viktige samfunnsmessige oppgaver på vegne av fellesskapet.

Norge har gjennomgått vesentlige religiøse endringer de siste tiårene.

Fra å være et land med en statskirke og få, mindre trossamfunn, er nå statskirkeordningen opphevet og vi opplever en sterk vekst i andre trossamfunn. Dette må det politiske Norge ta inn over seg og sørge for like vilkår for landets innbyggere uavhengig av tros-tilknytning. Støtteordningene er i dag derfor slik at Den norske kirke får kommunale tilskudd basert på egne budsjetter og andre trossamfunn får det samme beløpet pr. medlem som tilskuddet til kirken fordelt på antall medlemmer. Denne støtten skal gå til den virksomhet det enkelte trossamfunn bedriver.

I tillegg har kommunene ansvar for gravferdsvirksomheten. Noen kommuner drifter gravferdsvirksomheten selv, mens andre kommuner har inngått avtale med Den norske kirke om at de skal utføre dette arbeidet. Drammen har vi en avtale om at kirken skal utføre denne tjenesten og bystyret bevilger hvert år et beløp til dette arbeidet, som er adskilt fra kirkens aktiviteter for øvrig.

I sin kronikk i Drammens Tidende den 27. juni skriver prost Kjell Ivar Berger om kultur uten kirke. Kronikken etterfølges av et oppslag om «Slutt på gratiskonserter» i samme avis den 4. juli hvor kantor i Bragernes menighet, Anders E. Dahl, uttrykker misnøye med at kirken i Drammen ikke lenger kan søke frie kulturmidler til sommerkonsertene i Bragernes Kirke. Han uttaler at: «Vi kan jo ikke kutte begravelser for å holde konserter». Nei, det kan ikke kirken gjøre – nettopp fordi det er snakk om to økonomisk adskilte områder hvor man ikke kan overføre økonomiske midler fra gravferdsvirksomheten til kirkelige aktiviteter eller omvendt.

Drammen bystyre vedtok i 2011 at institusjoner og organisasjoner som mottar årlig driftstilskudd på det kommunale budsjettet ikke også kan søke om frie midler til egne kulturaktiviteter. At søknader om slik støtte feilaktig er blitt innvilget i perioden 2011 til 2015 betyr ikke at man skal fortsette praksisen når feilen er blitt oppdaget. Hvorvidt denne praksisen eventuelt bør endres blir en sak for bystyret i forbindelse med budsjettbehandlingen for 2017 til høsten.

Kirken er en viktig kulturbærer og kulturaktør med mange aktiviteter som både er av religiøs og ikke-religiøs karakter i byens kirker. Bragernes kirke er i dag en av byens mest benyttede og best besøkte «kulturscener». I forbindelse med utarbeidelse av ny kulturpolitikk for Drammen kommune, som skal påbegynnes denne høsten og avsluttes våren 2018, er det lagt opp til en bred medvirkningsprosess fra alle kulturaktører, herunder kirkelige kulturaktører og kulturaktører fra andre trossamfunn. Imidlertid vil arbeidet med planen ikke omfatte frivillighet generelt, religion- og livssyn, gravplasser, idrett- og friluftsliv som omfattes av andre kommunale planområder.

Bystyrekomiteen for kultur, idrett og byliv er politisk «arbeidsgruppe» for utarbeidelse av kulturplanen. Vi tar denne oppgaven på alvor og ønsker en bred dialog med alle kulturaktører, både amatører, profesjonelle og også kirkelige kulturaktører. Som prost Kjell Ivar Berger skriver i sin kronikk: «Et moderne samfunn lager ikke båser for kultur og kunst, men lar dem spille sammen i et fargerikt fellesskap». Det er akkurat det vi har planlagt å gjøre.