Kontrollutvalget og Marienlyst

-Er det en saksbehandlingsfeil at barns og unges vilkår ikke er bedre konsekvensutredet i forbindelse med saksforberedelsen til planen? og

-Er denne feilen eventuelt så alvorlig at bystyrets planvedtak er ugyldig? Debatten har fortrinnsvis dreiet seg om det første spørsmålet mens det er det siste som er det vesentlige og avgjørende.

I forslaget til arealplan er barns og unges vilkår drøftet og det er nevnt positive og negative sider ved utbygning, men det er gjort på et overordnet kommunenivå og ikke spesifikt mht. Marienlystområdet. I det første spørsmålet er det derfor en saklig uenighet mellom Fylkesmannens og sivilombudsmannen om hvor detaljert denne utredningen skal være, og hvor mye som kan vente til det fremmes et forslag til konkret utbygging av området (reguleringsplan). At jurister er uenige er ikke oppsiktsvekkende, og ingen har kommet med en så slående argumentasjon at det avklarer saken.

Dersom konsekvensutredningen skulle være utilstrekkelig utgjør dette en saksbehandlingsfeil. Men det alene gjør ikke bystyrets planvedtak ugyldig slik at saken må behandles helt på nytt. Vedtaket er gyldig så lenge det er grunn til å regne med at feilen ikke kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold. Altså at bystyret ville/kunne ha fattet et annet vedtak dersom utredningen av barns og unges vilkår på Marienlyst hadde vært mer detaljert. Det er ikke tilstrekkelig med en rent teoretisk mulighet, det må være en viss grad av sannsynlighet for annet vedtak.

Ingen av partene i saken – heller ikke ombudsmannen – har hevdet at bystyrets vedtak er ugyldig eller ulovlig. Når fylkesmannen avslo å foreta lovlighetskontroll av bystyrevedtaket har hun helt sikkert også realitetsvurdert hvor sannsynlig det er at vedtaket på grunn av manglende utredning ville vært et annet, selv om avslaget er begrunnet på annen måte.

Det avgjørende er ikke hvilket utfall en behandling i dagens bystyre ville fått. Spørsmålet er om bystyret 2011-2015 (som gjorde vedtaket) har vært påvirket av den eventuelle feilen. Dette bystyret brukte flere år på prosessen med kommuneplanen og dens arealdel.

Det ble avholdt en rekke temamøter, seminarer, workshops, orienteringer, gruppemøter, bydelskonferanser mm i forbindelse med planen. At de også hadde på barns og unges vilkår for øyet når de ulike områdene ble vurdert, er derfor sikkert. Ikke minst fordi det samme bystyret også behandlet og vedtok utbygningsavtalen om Marienlyst og dermed var kjent med utgangpunktet.. En fjerdedel av bystyremedlemmene satt i komiteen for oppvekst og utdanning og en annen fjerdedel satt i komiteen for kultur, idrett og byliv. Begge disse har barns og unges interesser tett inn på livet i sitt daglige arbeid.

Idrett er en sentral del av barns og unges interesser. Da drammensidretten – anført av idrettsrådet – støttet utbygningsplanen (med ny storhall, oppgradert Drammenshall og nytt anlegg på Berskau) var derfor store deler av disse interessene ivaretatt. Det forrige bystyret var en høyst oppegående forsamling som ganske sikkert tok i betraktning barns og unges interesser ut over det som var utredet i forslaget.

Ser vi på bystyret 2011-2015 hadde Høyre rent flertall (25 av 49 plasser). Selv om man kan ha ulike oppfatninger på kammerset har Høyre tradisjon for å samle seg bak flertallets menig. Det er derfor usannsynlig at Høyre ville vært delt selv om barns og unges vilkår på Marienlyst hadde vært konsekvensutredet grundigere. Til alt overmål hadde Høyre følge også av sine samarbeidspartier.

En ytterligere indikasjon har vi i behandlingen i juni 2015. Her reist Arbeiderpartiet forslag om at «Marienlyst skal beholdes som byggeområde idrett». Dette falt mot 16 stemmer – altså hele 9 stemmer for lite til lå bli vedtatt.

På dette grunnlaget er jeg av den oppfatning at en ytterligere utredning av barns og unges vilkår i forhold til Marienlyst ikke ville hatt noen praktisk betydning for vedtakets innhold.

Det er altså svært lite sannsynlig at den eventuelle saksbehandlingsfeilen har hatt virkning på utfallet.

Og dermed er planvedtaket fullt gyldig – noe heller ikke ombudsmannen har bestridt..

«If it ain’t broke, don’t fix it»

Det har da ingen fornuftig hensikt å sette i gang det store apparatet med ny saksbehandling og nytt vedtak av kommuneplanens arealdel med alt som det vil kreve av ressurser og tid.

Ettersom det nå er et annet bystyre enn det som forberedte planvedtaket i 2015, må i utgangpunktet hele forberedelsesprosessen kjøres på nytt.

Derfor stemte jeg i kontrollutvalget mot forslaget om i realiteten å anbefale at bystyret behandler planvedtaket på nytt, og denne gang med utvidet konsekvensutredning..