Mer til skole, sykehjem og veier

Drammen kommune fikk 56,3 millioner kroner mer enn ventet fra staten i 2026. Nå er det bestemt hvordan pengene skal brukes – og Høyre er fornøyd med resultatet.

Victoria Kristoffersen og Kristin Surlien mener at resultatet av budsjettjusteringen er et bredt løft for skole, eldreomsorg, veier og frivillighet – kombinert med en betydelig avsetning til kommunens buffer for dårligere tider.

Da Stortinget behandlet statsbudsjettet for 2026, ble det klart at Drammen kommune ville motta mer i rammetilskudd enn tidligere forutsatt. I kommunestyremøtet 17. februar fikk samarbeidspartiene Høyre, INP, KrF og Frp sammen med Senterpartiet flertall for sitt felles forslag til hvordan de ekstra midlene skal fordeles.

Resultatet er et bredt løft for skole, eldreomsorg, veier og frivillighet – kombinert med en betydelig avsetning til kommunens buffer for dårligere tider.

Ansvarlig politikk for fremtiden

Høyres gruppeleder Kristin Surlien var tydelig på at de ekstra pengene både gir muligheter og forplikter til ansvarlighet.

– Et disposisjonsfond er ikke penger som legges i en skuff. Det er vår økonomiske buffer, vår evne til å møte utfordringer uten å måtte kutte i tjenester når krisen kommer, sa Surlien fra talerstolen.

Av de 56,3 millionene satte partiene av 18,7 millioner kroner til disposisjonsfondet. Begrunnelsen er et høyt rentenivå, usikre statlige overføringer og behovet for å ruste kommunen for uforutsette utgifter.

De resterende 24,1 millionene brukes på konkrete tiltak som Drammens innbyggere vil merke direkte.

Et løft for skolen – lenge etterlengtet

Den største enkeltposten i forslaget er 10 millioner kroner til skolen: 8 millioner i generell styrking og 2 millioner til skolebøker for elever på 1.–4. trinn.

Leder av Hovedutvalg for oppvekst og utdanning, Victoria Kristoffersen, var ærlig om alvoret i situasjonen da hun tok ordet i kommunestyret:

– Rammene er så stramme at rektorer må velge mellom å holde lærenormen eller å gi elevene med store hjelpebehov et forsvarlig tilbud. Vi driver Norges mest effektive skole, men det kommer til et punkt hvor nedtrekkene blir så store at man må velge mellom å holde budsjett eller å bryte loven, sa hun.

Kristoffersen pekte på to hovedårsaker til den stramme situasjonen: en voksende elevgruppe med store hjelpebehov som ikke kompenseres statlig, og manglende grep om skolestrukturen – et ansvar hun la på kommunestyret som helhet.

De 8 millionene til skolestyrking fordeles etter gjeldende fordelingsnøkkel, slik at alle skoler får mer å rutte med. Og tilliten til de som jobber der er klar:

– Vi har full tillit til at rektorene vet best selv hvordan midlene skal brukes, understreket Kristoffersen, og avsluttet innlegget sitt med en direkte hilsen: Vi ser dere, vi hører dere og vi setter pris på dere.

Smartere eldreomsorg med servicemedarbeidere

Et annet tiltak som vakte engasjement i debatten, var innføringen av servicemedarbeidere på alle kommunens sykehjem. Tiltaket bevilges 5 millioner kroner i 2026, og 10 millioner kroner årlig fra 2027.

Leder av Hovedutvalg for helse og omsorg, Andreas Muri, forklarte tanken bak tiltaket enkelt og kontant:

– Helsefaglig kompetanse skal brukes til helsefaglige oppgaver, sa han.

I dag bruker sykepleiere og helsefagarbeidere på Drammens sykehjem tid på å hente post, tømme søppel og fylle forsyninger – tid som heller burde gå til beboerne. Servicemedarbeiderne skal ta over disse oppgavene, organisert gjennom kommunens Facility-tjeneste.

Muri trakk frem at tiltaket gir gevinster på flere plan samtidig: bedre kvalitet for sykehjemsbeboerne, mer meningsfylt arbeid for helsepersonellet og nye innganger til arbeidslivet for mennesker som trenger det.

– Dette er moderne omsorgsutvikling. Dette er å jobbe smart med ressursene. Dette er å investere i kvalitet, avsluttet Muri innlegget sitt.

Ordningen iverksettes andre halvår 2026, og utvikles i tett samarbeid med de ansatte og tillitsvalgte.

Hovedutvalgsleder Andreas Muri
Helsefaglig kompetanse skal brukes til helsefaglige oppgaver, mener Andreas Muri, som er leder av Hovedutvalg for helse og omsorg.

Veier, lys og frivillighet

Forslaget inneholder også flere tiltak som styrker hverdagen for Drammens innbyggere mer direkte:

  • 3 millioner kroner til veivedlikehold, slik at hull og slitasje kan utbedres raskere
  • 500 000 kroner til lyssetting av mørke områder i Bragernes, Strømsø og Mjøndalen – for økt trygghet og trivsel
  • 5,3 millioner kroner til OFS-fondet, som støtter samarbeid mellom det offentlige og frivillige lag og foreninger om idrettsanlegg
  • 200 000 kroner til sentrumsforeningene i Mjøndalen og Svelvik
  • 100 000 kroner til Solidaritetsfondet

Et budsjett å være stolt av

For Høyre handler vedtaket om mer enn enkeltposter på et budsjett. Det handler om å prioritere riktig når man har muligheten, og å sikre at kommunen står støtt også når tidene blir tøffere.

– Vi forvalter fellesskapets penger, og da må vi tenke både på dem som trenger hjelp i dag og på kommunens evne til å hjelpe i fremtiden, oppsummerte gruppeleder Kristin Surlien.

Med et bredt flertall bak seg leverer Høyre og samarbeidspartiene sammen med Senterpartiet et budsjett som styrker skolen, løfter eldreomsorgen, vedlikeholder infrastrukturen og tar vare på frivilligheten – uten å gamble med kommuneøkonomien.

Budsjettjusteringen er også et av temaene i Drammen Høyres podkast, Stemmer fra tårnet – en politisk løypemelding fra Drammen, med Kristin Surlien og Andreas Muri.