Tiggerne: Hvor går grensen for kommunens hjerterom?

Drammen kommune har i flere år stått i en krevende situasjon med tilreisende tiggere. Nærmiljø, frivillige organisasjoner og kommunen har lenge forsøkt å finne en god løsning på denne situasjonen, uten å lykkes. I kommunestyret sist ble saken endelig behandlet – og det var på høy tid!

Som politikere må vi klare å tenke to tanker samtidig – mennesker som oppholder seg her skal møtes med grunnleggende verdighet, skriver kommunestyrerepresentant Frida Bostrøm.

Spørsmålet i denne utredningen handlet ikke om vi skulle forholde oss til situasjonen, det måtte vi. Spørsmålet var derfor hvordan vi skulle gjøre det på en måte som både ivaretar det økonomiske og det menneskelige ansvaret vi har som folkevalgte.

Høyre mente at kommunen burde utrede to alternativer, og dette ble løftet fram i kommunestyret:

  1. Et nullalternativ, der kommunen ikke har noen kommunale tiltak, men frivillige organisasjoner står fritt til å arrangere akuttovernatting på vinteren, slik Kirkens Bymisjon til nå har gjort.
  2. Et stramt og sesongbasert tilbud, der kommunen i samarbeid med frivillige har ansvar for et svært begrenset tilbud i sommerhalvåret. Dette skal ikke gi et omfattende tilbud, men det mest grunnleggende: tilgang på rent vann og forsvarlige sanitære forhold. På vinteren skal akuttovernatting fortsatt løses av frivillige organisasjoner.

Dette er ikke alternativer for å være kald eller hard, men Høyre var tydelige i kommunestyret på kommunens rolle og handlingsrom.

Kommunen har allerede forsøkt flere midlertidige løsninger, senest et eget sted ved Øvre Sund bru. Erfaringene derfra gjorde saken vanskeligere. En løsning uten god infrastruktur, forsvarlige sanitære forhold og tiltak traff ikke hele gruppen. Dette forsøket viser hvor vanskelig og kostbart det er å etablere gode, kommunale tilbud.

Høyre sa i kommunestyret klart nei til et helårstilbud med både sanitæranlegg og overnatting i kommunal regi. Et helårstilbud kan være en god løsning på papiret, men det vil i praksis være en stor og vanskelig oppgave for en kommune med stram økonomi og lovpålagte oppgaver vi allerede sliter med å finansiere. Et slikt tilbud kan også gjøre Drammen til et mer attraktivt oppholdssted.

I debatten ble det understreket at frivilligheten i Drammen gjør en formidabel innsats. Kirkens Bymisjon har i årevis tatt et stort ansvar, særlig på vinterstid. Kommunens rolle bør være å støtte, samarbeide og legge til rette der det er nødvendig. Vi skal ikke bygge opp et parallelt, kommunalt system for personer som ikke har oppholdsgrunnlag i landet utover korte perioder.

Samtidig må vi være ærlige på at kommunen ikke kan sitte med det fulle ansvaret for en situasjon som i bunn og grunn skyldes manglende statlig kontroll. Ansvaret for å håndheve utlendingsloven og sørge for utsendelse ligger hos staten, ikke hos lokalpolitikerne i Drammen.

Vi ser i dag at mange oppholder seg i Norge i strid med EØS-regelverket, som kun gir rett til opphold i inntil tre måneder forutsatt at man kan forsørge seg selv og ikke er en «urimelig byrde for offentlige velferdsordninger». Når man ikke lenger fyller vilkårene for lovlig opphold, er oppholdet ulovlig.

Som politikere må vi klare å tenke to tanker samtidig – mennesker som oppholder seg her skal møtes med grunnleggende verdighet. Ingen skal fryse i hjel i vår kommune.

Høyre stemte derfor for en utredning som er ærlig på handlingsrommet, tydelig på prioriteringer og som holder fast på at kommunens innsats skal være begrenset, målrettet og i samarbeid med frivilligheten.

Skrevet av Frida Bostrøm, kommunestyrerepresentant og medlem av Hovedutvalg for arbeid og inkludering