Ingen skatt uten verdiskaping
I forrige uke gikk Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen ut i et innlegg med et ganske så betimelig spørsmål, Hva skal vi leve av?
Han påpekte angrepene på næring etter næring fra forskjellige hold, vi skal ikke ha industri, det er så skittent og gammeldags, ikke skog og trevirke, den må fredes, ikke olje og gass på grunn av klimaet, selv om norsk gass er en del av løsningen for Europa, ikke fornybar kraft, for vindmøller er stygge og ødelegger naturen, ikke vannkraft, elvene blir skadet, ikke gruvedrift, selv om verden skriker etter kobber til el-biler og kablene som skal elektrifisere, ikke havbruk, selv om det er vår mest klimavennlige kjøttproduksjon så føles det ikke rett, de tjener for mye penger, og de er ikke på land,
ikke bygge veier for å frakte varene på, da kunne det jo hende de kom frem til markedet, og til sist ikke landbruk, det er umoralsk å drepe dyr.
Hva skal vi leve av er et svært godt spørsmål, eller kanskje kan en spørre hva kan vi leve med? Menneskelig aktivitet setter avtrykk, og skal vi kunne leve av noe må vi faktisk akseptere det faktum at det meste setter avtrykk, og ikke alt kan være slik det alltid har vært. Jeg er heller ikke tilhenger av at alle fjellene skal bygges ned, eller alle fossene skal legges i rør, men forstår og støtter samtidig at det er nødvendig å bruke noe i et perspektiv der det handler om å sikre en omstilling og kraft fremover. Jeg forstår også det kan være fristende å ilegge skatt eller avgift på næringer som tjener svært gode penger, men mener det er viktigere å sikre at næringer sikres konkurransekraft og at verdiene gror best der de skapes, litt som poteten. Uten aktivitet og arbeidsplasser vil det ikke bli noe å trygge velferden på, det vil ikke bli noe.
En interessant undersøkelse gjort av Bedriftsforbundet av småbedriftene er nylig blitt kjent. Etter å ha studert litt av svarene er jeg helt overbevist om at altfor mange nordmenn har en helt feil oppfatning av eiere i norsk næringsliv. Altfor mange tenker på at bedriftseiere er millionærer med feit bil og hyttepalass i fjellet, og glemmer totalt hvor viktig disse er for lokalsamfunnene de lever i. Jeg har møtt ganske mange av disse bedriftseierne gjennom åra, og slettes ikke alle ville gjort det de har gjort om igjen dersom de visste at det var så mye jobb, ofte langt over 50 timers uke med lav timelønn, lite ferie, et stort ansvar for ansatte og lokalsamfunnet osv.
Hva vi skal leve av? Jo, lokalt er det å ivareta disse som vil bli gründere, bedriftseiere eller en benevnelse som jeg er blitt glad i, jobbskaperne svært viktig. Enten du driver privat barnehage, er entreprenør, laksegründer, gårdbruker betyr ditt virke så enormt mye for samfunnet, ikke minst i distriktene er jobbskaperne de virkelige heltene. Vi kan ikke leve av skatt, men av verdiskapingen i næringene, og ute i distriktene er mer enn noen prisgitt verdiskaping og arbeidsplasser. Heldigvis ligger mange av disse småbedriftene ute i distriktene, noe ikke minst vi politikere virkelig må ta innover oss.
Perspektivmeldingen fra 2017 viser at forutsetningen for å bevare et høyt velferdsnivå er produktivitetsvekst. Vi er nødt til å ta innover oss de utfordringene demografien (alderssammensetningen i befolkningen) gir oss fremover. Realiteten er at vi ikke engang kan opprettholde dagens velferdsnivå uten å bli flinkere til å skape flere verdier som kan finansiere den. Da må flere i jobb og vi må sørge for gode vilkår til lønnsomme næringer.
Geir Jostein Ørsjødal, Ordførerkandidat H
