En himmel full av stjerner

Blått hav så langt du ser
En jord der blomster gror
Kan du ønske mer?
Sammen skal vi leve
Hver søster og hver bror
Små barn av regnbuen
Og en frodig jord

Jeg har blitt utfordret på Gaza-konflikten etter at jeg kjøpte boka til Odd Karsten Tveit – Palestina, Israels ran, vårt svik. En dyp og langtgripende konflikt som har sin bakgrunn i at europeiske jøder, siden 1880-tallet, flyttet til Palestina. En konflikt som bunner i sionisme; en ideologi og politisk bevegelse som arbeidet for en jødisk stat i det historiske-Palestina. Som var en del av den europeiske bosetter-kolonialismen. Historien startet egentlig i år 70 etter Kristus, da jødene ble drevet på flukt fra historiske-Palestina og spredd over hele Europa og Midtøsten. Palestina var den gang en del av det Osmanske rike, som gikk i oppløsning etter første verdenskrig. Palestina ble underlagt britisk kontroll. Med Balfour-erklæringen i 1917 fikk sionistbevegelsen diplomatisk gjennombrudd, hvor den britiske regjeringen lovte å jobbe for opprettelse av et «nasjonalhjem for det jødiske folket» i Palestina. 

Resten av historien er kjent. Med jødeforfølgelse etter 1933, og utvandringen fra Europa førte til at den jødiske befolkningen økte i 1948 og utgjorde en tredjedel av Palestinas samlede befolkning. En utvikling palestinerne naturlignok ikke likte. De visste at jødene ønsket å etablere sin egen stat. Dermed var det en begynnende konflikt mellom jødisk minoritet, palestinsk majoritet og den britiske administrasjonen – som ifølge FN var begynnelsen på dagens konflikt mellom Israel og palestinerne (FN-sambandet/konflikter/Palestina).

Dette er en historie som er svært viktig å få med seg. En historie som har gitt tre blodige kriger i 1947-48, i 1967 og i 2000-05. Den første førte til fordrivelse av palestinere, den andre til okkupasjonen og den tredje til full splittelse og konfrontasjon mellom PLO og Hamas. Den første krigen bunnet i den antifascistiske kampen under 2. verdenskrig. De politiske palestinerne sammen med de arabiske land sympatiserte med nazi Tyskland. Ved å opprette staten Israel så både USA og Sovjetunionen det som en trygg havn for de gjenlevende jødene etter nazistenes forsøk på å utryddelse av jøder. En stat som ble støttet av liberale krefter og venstresiden i Europa og USA – og satte kanskje en stopper for nazistisk sympati? Neste krig i 1967 hadde sine røtter i den kalde krigen mellom USA og Sovjetunionen, der den internasjonale venstresiden støttet oppunder at palestinerne var et okkupert folk, og kritiserte Israel for å være en settlerstat og okkupasjonsmakt. Den siste krigen på 2000 tallet bunnet i en konflikt mellom jihadistisk islamisme og Vesten (Minerva, Den palestinske frigjøringsbevegelsen har først og fremst vært destruktiv).

Så smalt det på nytt i Gaza 7. oktober i år. Hamas gikk til frontalangrep mot Israel, og Israel svarte med bomber og granater for å utrydde Hamas for godt. Resultatet av dette er at mange tusen sivile har blitt og blir drep. Befolkningen i Gaza, de er innestengt i sult, sykdom, død og fordervelse. Rykter eller bevis ifølge Israel om Hamas-tunneler under sykehus, gir bombing av palestinske sykehus og store sivile tap.

Norske nyheter, de flommer over av premature babyer som dør i mangel av kuvøser, unger som gråter på knuste bygninger, vi ser palestinske ungdommer som rapper om et svunnet håp om fremtid, vi ser norske barn som gråter på grensa ut av Gaza i angst for å dø mens de titter over til et liv i frihet. Alle disse har en fellesnevner – UNGER SOM ER USKYLDIGE i en konflikt som startet opp rett etter Jesu tid, som har fått leve gjennom et par verdenskriger, gjennom en kald krig og over i en skyggekrig mellom Jihadister og Vesten – og kanskje via en hybridkrig i Ukraina? For når helvete er løs både i Gaza og langs frontlinjene i Ukraina, er noe av det verste som kan skje for ukrainerne at de blir oversett og glemt. For Vladimir Putin er Gaza-krigen en lynavleder, skriver Halvor Hegtun i sin artikkel i Aftenposten (Ukraina tåler ikke en plass i skyggen).

Sanningen er derfor at det er minst fire sider i krig, hvor du finner barna som skal vokse opp og frem i en knust fremtid fylt av propaganda, død og fordervelse – og makt. Jeg velger meg derfor barnas side. Det er de som kan finne håp i helvete og stoppe meningsløse kriger.

Some want to take the easy way Poisons, bombs, they think we need them Don’t they know you can kill all the unbelievers

There’s no short cut to freedom (Pete Seeger, My Rainbow Race 1967)

Inger Lise Sveum-Aasbekken,
Fylkestingsrepresentant Innlandet