Fylkestingsprogrammet Innlandet Høyre

Innlandet er et stort fylke med byer, tettsteder, og små bygdesamfunn. Fra flatbygdene i det sentrale østlandsområdet, til skog og fjell i distriktene, preges fylket av store variasjoner i både utfordringer og muligheter. Deler av fylket kjennetegnes av urbant byliv og høyteknologisk industrinæring. I andre deler farges hverdagen av naturen som næringsgrunnlag med jord- og skogbruk, foredlingsbedrifter, reiseliv og turisme. Vi er et fylke med stort mangfold, spennvidde og potensial.

Befolkningsutviklingen i Innlandet varierer. Områder med nærhet til Oslo opplever vekst, mens store deler av fylket har utfordringer med synkende folketall og økende gjennomsnittsalder. Ulikt næringsgrunnlaget, naturgitte forutsetninger, og forskjellig demografisk utvikling, krever ulike politiske løsninger i ulike deler av fylket.

Størrelsen og mangfoldet er vår styrke. Høyre mener det viktigste fylkeskommunen kan gjøre for å utløse vekstpotensialet, er å sikre gode og forutsigbare rammevilkår. Vi må føre en politikk som lar byene våre tiltrekke seg vekst og hevde seg i konkurransen med andre byer i det sentrale østlandsområdet.

Fylkeskommunen skal sikre at befolkningen i Innlandet tilbys den utdanningen arbeids- og næringslivet har behov for. Fremtidens Innlendinger vil konkurrere i et globalt utdannings- og arbeidsmarked. Det er vårt ansvar å sørge for at deres opplæring til enhver tid er konkurransedyktig og holder et kvalitativt høyt nivå.

Høyre vil ruste hele Innlandet for framtiden. Vi tror på mulighetene som finnes her!

1.1 FYLKESKOMMUNENS ROLLE
For Høyre er privat eiendomsrett og lokalt selvstyre grunnleggende verdier. Høyre ønsker i utgangspunktet at flest mulig oppgaver skal flyttes til det kommunale forvaltningsnivået. Fylkeskommunen bør konsentrere sin virksomhet om sine kjerneoppgaver og de oppgavene som krever en regional forvaltningsaktør – på tvers av flere kommuner. Samtidig vil regionreformen innebære at fylkeskommunen får en større oppgaveportefølje. Høyre ser positivt på at flere oppgaver overføres fra stat til fylke.

Høyre vil:
• Opprettholde et særlig fokus på kjerneoppgavene i fylkeskommunen etter regionreformen.
• At fylkeskommunen bidrar til å styrke og stimulere til private initiativ og tiltakslyst.
• Respektere kommunale vedtak i plansammenheng, og kun unntaksvis gripe inn med innsigelse dersom vesentlige nasjonale og regionale interesser står på spill.
• Jobbe for at fjellområder og utmarksressurser i større grad forvaltes av kommunene.

2 KUNNSKAP, UTDANNING OG FORSKNING
2.1 VIDEREGÅENDE OPPLÆRING
En god offentlig skole er det beste sosialpolitiske virkemiddelet samfunnet rår over. Kvalitet i skolen er viktig for elevenes faglige og sosiale utvikling. Høyre tror på en skole som stiller krav til elever og lærere. Å stille krav er å bry seg og ta folk på alvor.

Å gi elevene mestringstrygghet, er avgjørende for å sikre høy gjennomføring og godt læringsutbytte. Skolen skal også bidra til sosial utjevning og være en arena for integrering. Høy kvalitet i videregående opplæring vil si at elevene gjennomfører et planlagt løp og får utnyttet sitt potensial til fulle. Et vellykket videregående løp skal lede ut i arbeid eller videre skolegang.

Naturressursbasert næring, om det gjelder landbruk, reiseliv, bygg og anlegg eller annet utgjør en vesentlig del av distriktsnæringene. Derfor trengs et løft for yrkesfagene.

Høyre vil arbeide for å styrke lærernes psykososiale, faglige og pedagogiske kompetanse, og skolenes ledelseskompetanse. For å gi elevene mulighet til å nå sitt potensial, vil Høyre sikre økt tilgang på lærere og bedre individuell oppfølging.

Alle elever har rett til et godt skolemiljø. Høyre vil styrke elevtjenesten med flere helsesykepleiere og sikre at alle rådgivere har relevant utdanning. Dette skal bidra til at alle elever får et bedre skolemiljø og bedre forutsetninger for å gjøre kvalifiserte yrkesvalg.

2.2 ØKT GJENNOMFØRING OG BEDRE SKOLERESULTATER
For å sikre økt gjennomføring og bedre resultater i den videregående skolen, er det avgjørende at elevene får et tilbud de er motiverte og kvalifiserte for. Alle elever i den videregående skolen skal få målrettet og tilrettelagt undervisning.

Profesjonell skoleledelse og kvalifiserte lærere er en forutsetning for økt læringsutbytte og bedre resultater. Høyre vil styrke samarbeidet med universitet og høyskoler om etter- og videreutdanning av lærere og utvide satsingen på å heve lærernes kompetanse.

Elever som utmerker seg basert på karakterer, eller faglig fremgang, må gis særlig anerkjennelse. Det er lov å være et talent i fag som språk, realfag og yrkesfag, på lik linje med musikk og idrett.

Høyre vil:
• Ha fritt skolevalg, og samarbeide med andre fylker i grenseområder.
• At utdanningsprogram skal dimensjoneres etter samfunnets og arbeidslivets behov.
• Tilby forberedende kurs med grunnskolepensum i videregående skole.
• Tilby sommerskole og leksehjelp.
• Innføre tilbud om toårig studieforberedende løp.
• Innføre prøveordning med tilbud om påbygg i siste året av læretiden.
• La 2+2 modellen (2 år på skole og 2 år i lære) være hovedmodell for yrkesfagene.
• At alle skolesteder skal ha egen rektor med lederutdanning.
• At rektorer som hovedregel ansettes på åremål.
• Sikre at skolene har sterke nok fagmiljøer og tilfredsstillende rekruttering.
• Antall skolesteder og utdanningsprogram skal tilpasses elevtallsutviklingen.
• Legge til rette for etter- og videreutdanning av lærere.
• Innføre lærerevaluering.
• Innføre en prøveordning med anonym retting av prøver.
• Satse på tilrettelagt undervisning også for faglig sterke elever.
• Gi yrkesfagelever mulighet for fordypning i språkfag.
• Legge til rette for at elever i videregående skole kan ta fag på høyere nivå.
• Utforske mulighetene ny teknologi gir til å levere bedre undervisning og skape nye digitale møteplasser, som for eksempel virtuelle klasserom.
• Sikre International Bacculaurate-linjene i Innlandet.
• Innføre forsøksordning med valgfritt sidemål i utvalgte skoler i Innlandet.
• Politiske ungdomspartier skal gis adgang til skolene.
• Bidra til at det arrangeres spill- og programmeringskonkurranser i videregående opplæring i Innlandet.
• Opprette en e-sportlinje.
• Se på mulighetene for å etablere en landslinje i friluftsliv ved Nord-Gudbrandsdal Vidaregåande skule.

2.3 ØKT SAMARBEID MELLOM SKOLE OG ARBEIDSLIV
Kompetansebehovet i yrkeslivet utvikler seg hurtig i takt med nye muligheter og krav. Arbeidslivet i Innlandet trenger tilgang på nok og rett kompetanse. Utdanningstilbudet må til enhver tid være i takt med dagens og fremtidens behov.

Høyre vil:
• Ha et forpliktende samarbeid med kommuner og næringsliv for å tilby nok læreplasser.
• Sikre at utdanningstilbudet gjenspeiler det reelle kompetansebehovet i fylket gjennom tett dialog med arbeidslivet.
• Tilby praksisnære utdanningsløp i bedrifter i samarbeid med næringslivet.
• Bidra til å utvikle hospiteringsordninger for lærere i yrkesfagene, og sikre at de benyttes.
• Være positive til både offentlige og private skoler.
• Etablere forsøk der all praktisk undervisning gis i bedrift.
• Samarbeide tettere med næringslivet om investering og bruk av utstyr, maskiner og teknologi.
• Gi skolene mulighet til å bygge opp investeringsfond for periodiske reinvesteringer for bruk til utstyr der det er behov som ikke kan dekkes i samarbeid med bedriftene.

2.4 BEDRE VEILEDNING OG ELEVTJENESTER
Rådgivings- og elevtjenestene i skolen må tidlig inn og være tilgjengelige og relevante. Økt samarbeid med grunnskolene sikrer bedre overganger og utdanningsvalg.

Høyre vil:
• At alle rådgivere skal ha relevant utdanning, og ha et formalisert forpliktende samarbeid med nærings- og arbeidsliv, samt elevtjenesten.
• At rådgivningstjenesten i den videregående skolen skal ha et systematisk samarbeid med rådgivere ved ungdomsskolene i sin region.
• Vurdere internat, fortrinnsvis for de yngste elevene, ved skolesteder med mange hybelboere.
• Innføre evaluering av rådgivingstjenesten på de enkelte skolene.
2.5 MOBBING/PSYKOSOSIALT MILJØ
Mobbing medfører at mange får ødelagt skolegangen. Mobbing kan gi ettervirkninger resten av livet. Fylkeskommunen må styrke arbeidet med å få bukt med mobbing. Innsatsen må settes inn tidligst mulig for å forebygge og håndtere saker.

Psykiske lidelser øker blant ungdom. Det kan for mange unge være vanskelig å oppsøke hjelp. Høyre mener det bør gis et lavterskeltilbud om psykologhjelp til skoleelever. Videre er ernæring et viktig element i elevenes skolehverdag.

Holdningsskapende arbeid mot seksuell trakassering og gode systemer for håndtering av hendelser skal prioriteres også i den videregående skolen.

Høyre vil:
• At pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) skal arbeide tettere på elever og lærere, og bruke mer tid i klasserommene.
• At alle skoler skal ha helsesykepleier og miljøarbeider.
• Alle elever skal ha tilbud om psykolog.
• At i mobbesaker der omplassering vurderes, skal hensynet til mobbeofferet vektlegges tyngst. Der det er hensiktsmessig skal mobberen flyttes.
• Sikre samarbeid mellom vertskommunens helsetjenester og de videregående skolene, slik at elever som har behov for disse tjenestene får rask hjelp.
• Sikre godt samarbeid med politiet for aktivt å forebygge uønsket aktivitet og kriminell adferd.

2.6 FAGSKOLEN I INNLANDET

Fagskolen er en svært viktig del av utdanningstilbudet i Innlandet. Mange av våre dyktige fagarbeidere har behov for kompetanse ut over fagbrev. I tillegg etterspør arbeidslivet slik kompetanse. Høyre vil videreutvikle fagskolen. Samarbeidet mellom Fagskolen Innlandet, næringslivet, læringsfabrikken ved Raufoss, NTNU og departementet må styrkes for å forenkle prosessen med utviklingen av nye utdanningsløp.

Høyre vil:
• Styrke fagskolen som en attraktiv og selvstendig utdanning.
• Sørge for at rådgivningstjenesten i grunnskolen og den videregående skolen, NAV og de regionale karrieresentrene styrker sin kompetanse på fagskoleutdanning for å bidra til synlighet og rekruttering til fagskolene.
• Styrke samarbeidet mellom videregående opplæring, Fagskolen Innlandet, Læringsfabrikken ved Raufoss, NTNU og Høgskolen i Innlandet (HINN).
• Støtte utvikling av høyere fagskoleutdanning på bachelornivå, og at Fagskolen Innlandet skal være sentral i dette arbeidet.

2.7 UNIVERSITET, HØYSKOLE OG FORSKNINGSMILJØER
Innlandet har viktige høyere utdanningsinstitusjoner, i NTNU og HINN, samt forskningsmiljøer med god spisskompetanse. Disse vet selv hvordan de best ivaretar sine interesser, kunnskapsmiljø og utviklingsmuligheter men trenger full støtte i arbeidet med å sikre egne og Innlandets behov for økt kompetanse, og økt satsing på forskning og utvikling.

Høyre vil:
• Støtte Høgskolen i Innlandet sitt arbeid med å få universitetsstatus.
• Satse på høy kompetanse og samspill mellom bedrifter og forskning.
• Bidra til å utvikle forskningsmiljøene i Innlandet.
• Stimulere til at spisskompetanser kan brukes mer aktivt for å styrke utdanningsmiljøer, næringsliv og øvrig arbeidsmarked.
• At fylkeskommunen skal bidra på utdanningsinstitusjonenes egne premisser.
• Aktivt støtte programmer for næringsrettet forskning, og stimulere til tettere samarbeid mellom næringslivet og forskingsmiljøene.
• Aktivt støtte samfunnsvitenskapelig forskning på hyttebyggingens betydning for sysselsetting og bosetting i Innlandet – f.eks. Fjell-forsk-netts 11 FoU-institutter, med Høyskolen Innlandet i spiss.
• Styrke utdanninger og fagmiljøer innen landbruk og bioøkonomi.

2.8 KARRIERESENTRENE – VOKSNES LÆRING
Mange voksne trenger mer opplæring for å sikre sin tilknytning til arbeidslivet, enten det er behov for grunnleggende kompetanse, fagbrev eller høyere utdanning. Livslang læring handler om å hindre at voksne i arbeidsfør alder havner utenfor arbeidslivet, og samtidig sikre samfunnet kvalifisert arbeidskraft det er stort behov for.

Høyre vil:
• Tilby et bredt utvalg av desentraliserte studier gjennom samarbeid med utdanningsinstitusjoner i og utenfor Innlandet.
• Tilrettelegge for etter- og videreutdanning i kombinasjon med jobb og familieliv.

2.9 SKOLEN SOM INKLUDERINGSARENA
Framtidens Norge må være et samfunn som vokser på mangfold, bygget på grunnleggende verdier som demokrati, ytringsfrihet og respekt for enkeltmennesket.

Høyres inkluderingspolitikk bygger på kunnskap og kvalifisering, og mulighet til selvhjulpenhet. Skolen har en nøkkelrolle i å skape gode norskkunnskaper og kunnskap om hvordan samfunnet fungerer. Dette er ofte helt avgjørende for å komme i arbeid.

Høy deltagelse i skole og arbeidsliv er en forutsetning for inkludering i det norske samfunnet. Deltagelse gir tilhørighet, fellesskap, nettverk og muligheter. Deltagelse bygger tillit og bekjemper fordommer, ekstremisme og utenforskap.

Høyre vil:
• Vurdere å utvide tilbudet med kombinasjonsklasser.
• Øke deltagelsen i skolen gjennom aksept av at mangfold og forskjeller er en styrke.
• Øke forståelsen og interessen for deltagelse i demokratisk arbeid.
• Øke utbyttet for hver enkelt elev gjennom tilpasset opplæringsplan, vurdering og undervisning.
• Sørge for opplæring og utdanning i norsk, og etablering av egnede aktivitetstilbud og møteplasser for innvandrerkvinner.
• Ha tilpassede undervisningstilbud innenfor grunnskolen kombinert med språkopplæring for voksne innvandrere uten basisutdanning fra hjemlandet.
• Starte med obligatorisk norskopplæring og samfunnskunnskap allerede i mottakene.
• Bekjempe hatytringer og rasisme.

3 SAMFERDSEL OG KOMMUNIKASJON
God kommunikasjon er avgjørende for utviklingen av Innlandet. Det sørger for at folk kommer inn og varer kommer ut. Høyre vil føre en areal- og transportpolitikk som gir grunnlag for bedre kommunikasjon, styrket næringsutvikling og målrettet utvikling av byer og tettsteder.

For store deler av næringslivet er gode samferdselsløsninger en forutsetning for lønnsom drift og for å skape nye arbeidsplasser. God samferdselspolitikk er god næringspolitikk og bidrar til næringsutvikling.

I Innlandet er bosettingen slik at de aller fleste er avhengig av bil til daglige gjøremål og for reiser. Det er derfor riktig å prioritere gode veier som grunnlag for trygge reiser. Samtidig skal vi bygge ut kollektivtilbudet slik at det blir et reelt alternativ for flere.

3.1 VEIER
Viktige nasjonale og internasjonale hovedveier som E6, E16, RV4 og Rv3 går gjennom Innlandet. Disse er også del av stamnettet i fylkets kommunikasjon. Det er avgjørende for Norge at disse har høy regularitet og holdes åpne året rundt. Det er derfor en grunnleggende forutsetning at disse transportårene rustes opp og vedlikeholdes av staten slik at de holder høy standard. De nevnte veiene har samtidig funksjoner for å ta unna lokaltrafikk og trafikk innen fylket.

Fylkeskommunen eier og har vedlikeholdsansvaret for den største delen av veinettet i Innlandet med 7000 kilometer med fylkesvei. Det er derfor avgjørende at samferdsel prioriteres høyt, og at utbygging og vedlikehold gjøres mest mulig kostnadseffektivt. Veinettet skal ha god standard basert på hva som er nødvendig og godt nok for den enkelte stekning. Høyre vil prioritere utbygging og utbedring av fylkesveinettet ut fra trafikkmengde, næringslivets behov, sikre skoleveier og sammenknytting av lokalsamfunn og arbeidsregioner.

Høyre ønsker at det utredes alternative løsninger til bompenger. Det er en forutsetning at eventuelle nye løsninger for veiprising kommer istedenfor og ikke i tillegg til bompenger.

Høyre ønsker løsninger som kan gi kortere byggetid og bedre ressursbruk i det enkelte prosjekt slik at innbyggerne kan få lavere kostnader for nye veiprosjekter og bedre vedlikehold. Gjennom Nye Veier AS har Solberg-regjeringen vist at det er mulig med store besparelser i samferdselsprosjekter. Høyre mener denne lærdommen også må føre til en fornyelse i hvordan fylkeskommunen gjennomfører sine samferdselsprosjekter. Hovedregelen må være offentlig privat samarbeid (OPS) og totalentreprise der dette egner seg.

Høyre vil:
• Fullføre utbygging av E16.
• Prioritere utbygging av fire felt for Rv4 på strekningene Oslo-Lunner og Raufoss-Biri og at Rv4 tas inn i porteføljen til Nye Veier AS.
• Foreta nødvendig utbedring av Fv33 Gjøvik-Minnesund for å sikre at veien kan benyttes av tungtransport.
• Styrke Øst-vest forbindelsen i Innlandet, herunder spesielt, arbeide for rask utbygging av fire felt på RV 25 Løten-Hamar og omkjøringsvei på RV 25 nord for Elverum.
• Arbeide for rask utbygging av Rv2, Rv3, Rv15 og Rv25.
• Samarbeide over fylkesgrensen til Møre og Romsdal for bedre trafikksikring av E136.
• Ha en nullvisjon for drepte og hardt skadde i trafikken.
• Prioritere tiltak som gang- og sykkelstier på farlige og skadeutsatte strekninger.
• Gjøre vedlikeholdsarbeidet mer effektivt ved å legge til rettet for økt samspill, sette sammen større pakker og ha økt konkurranse ved bruk av flere aktører, for å få mer ut av vegbevilgningene.
• Foreta breddeutvidelser der dette er en hensiktsmessig form for utbygging.
• Etablere midtdelere der det er hensiktsmessig.
• Sikre spesielt ras- og flomutsatte veistrekninger og arbeide for økte overføringer fra staten.

3.2 KOLLEKTIVTRANSPORT
Et trygt, velfungerende og moderne busstilbud vil være det viktigste tilbudet i kollektivtilbudet i Innlandet og skal tilrettelegges for å utfylle en moderne jernbane som håndterer både person- og godstrafikk.

Innlandet har blant landets laveste andel reisende med kollektivtransport. For å få flere til å reise kollektivt må fylkeskommunen tilrettelegge for et langt bedre kollektivtilbud i og mellom de største byene og tettstedene og langs stamveiene. For store deler av befolkningen vil samkjøring av kollektivtilbudet med Ruters tilbud i Viken være en viktig forenkling både i bruk av tilbudet og kan bidra til lavere takster.

Høyre vil:
• Tilby lave studentpriser på all kollektiv transport i regi av Innlandet fylkeskommune.
• Igangsette utbygging av Inter City på strekningen Hamar-Moelv, samt sikre videre utbygging mot Lillehammer innen 2034.
• Få timesavganger og tidligavgang til Gjøvik på Gjøvikbanen.
• Velge østlig trasé for jernbanen på Hamar, med stasjon ved Vikingskipet.
• Jobbe for flere avganger på Dovrebanen.
• Jobbe videre med sammenknytning av Gjøvikbanen og Dovrebanen.
• Arbeide for elektrifisering av Solør- og Rørosbanen.
• Utbedre Kongsvingerbanen med krysningsspor.
• Bedre samordningen av rutetilbudet mellom tog, ekspressbuss og lokalbuss og at rutetilbud og billetter/takster samordnes med Viken og Oslo.
• Inkludere tog i innlandskortet.
• Arbeide for bysykkelordninger.

3.3 BYER OG TETTSTEDER
Byene og byregionene vil spille en viktig rolle i utviklingen av fremtidens Norge både økonomisk og kulturelt. Stadig større andel av innbyggerne i Innlandet bor i byer og tettsteder. Mange av byene opplever utfordringer for videre vekst og press på bynære arealer. Det er derfor viktig at det legges til rette for en sunn og god utvikling i byene, og at man ser byregionene gjennom en helhetlig regionpolitikk.

Høyre ønsker å gi byene og tettstedene gode rammer for vekst, og vil stimulere til samhandling mellom byene og omlandet. I dette arbeidet er det viktig med både gode veier og et godt kollektivtilbud.
3.4 MJØSBYEN
Høyre vil være en pådriver i arbeidet med å utvikle Mjøsregionen til et felles bo- og arbeidsområde. Regjeringens rapport fra Innlandsutvalget viste at det er en betydelig potensial i denne regionen for økt verdiskaping. Derfor er det viktig at arbeidet med bedre kommunikasjonen i og mellom Mjøs-kommunene og Elverum prioriteres. Samtidig vil Høyre ikke akseptere at det innføres bompenger i et slikt omfang eller på en slik måte at dette hemmer ønsket utvikling eller reduserer verdiskapingen. Høyre mener at bompenger i hovedsak skal finansiere utbygging og vedlikehold av veinettet.

3.5 BREDBÅND, TELEFON OG MOBILNETT
Høyre vil ha en effektiv digital infrastruktur. Derfor vil vi øke fylkeskommunens bidrag til å sikre utbyggingsprosjekter som gir bredbånd og raskt mobilnett i hele Innlandet. Tilgang på høyhastighets bredbånd er avgjørende for både næringsliv og bosetting, og store deler av fylket mangler i dag slik dekning.

Bredbånd er mer enn internett via en kabel i husveggen. Med 4G og 5G kan mobilnettet overføre datamengder langt utover hva som er mulig med eksisterende kabelnett mange steder. I tillegg kan fjernsendere nå små boligklynger langt unna annen bosetting. Det er nødvendig å se disse ulike tiltakene i sammenheng med hverandre. Det er avgjørende at innbyggere og bedrifter får stabilt og godt bredbånd, ikke hvordan signaler og data sendes.

I hovedsak står private aktører for utbyggingen av bredbånd. Noen steder er befolkningsgrunnlaget så lite at det ikke vil være lønnsomt for private å bygge ut. I slike områder mener Høyre at fylkeskommunen og kommunene skal gå sammen med lokale aktører i et spleiselag for å finansiere utbygging.

Samtidig er det viktig at det blir billigst mulig å bygge ut bredbånd. Mange kommuner har hatt ulike krav til hvordan man skal grave bredbåndskabler, som har gjort det unødvendig dyrt å bygge ut. Det er en forutsetning at kommunene tilpasser lokalt regelverk og sikrer at det kan bygges ut mest mulig bredbånd for pengene.

For å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner og for sikkerheten for den enkelte er vi avhengig av at det etableres løsninger som sikrer at mobildekningen ikke blir borte over lengre tid. Det er derfor et krav til sentrale myndigheter at samfunnskritiske løsninger som energiforsyning og mobilnett sikres gjennom redundante løsninger, og at nødvendig vedlikehold prioriteres av netteier.

4 NÆRINGSPOLITIKK
Vår felles arbeidsinnsats er grunnlaget for både privat og offentlig velferd. Å ha en jobb sikrer inntekt og velferd for den enkelte, familiene og samfunnet. Å skape flere nye jobber og sikre lønnsomhet i det private næringslivet er derfor de viktigste målene for næringspolitikken. Fylkeskommunen har et ansvar for regional næringsutvikling og har derfor en nøkkelrolle i utviklingen av fremtidens arbeidsliv og for å sikre utvikling og nye trygge arbeidsplasser i ulike deler av fylket.

De som satser og skaper muligheter for seg selv og andre gjennom kreativitet og innsatsvilje, må oppmuntres, og de må få høste resultatene av sitt arbeid. Innlandet trenger flere arbeidsplasser i privat sektor, og det er derfor viktig at arbeidsplasser som går tapt i privat sektor erstattes med nye, lønnsomme arbeidsplasser i privat sektor.

Små og mellomstore bedrifter står for en stor del av norsk sysselsetting og verdiskaping. Lokale eiere gir stabile arbeidsplasser og maktspredning i samfunnet. Sterke og mangfoldige private eierskapsmiljøer er viktig for å utvikle lønnsomme og bærekraftige bedrifter og næringsklynger. Høyre mener lokalt norsk eierskap av lokale arbeidsplasser gir trygghet for arbeidsplassene.

Frie markeder er viktig for å sikre maktspredning i samfunnet, og bidrar til innovasjon i både offentlig og privat sektor. En velfungerende markedsøkonomi forutsetter klare regler mot misbruk av markeds- og myndighetsmakt.

Høyre vil føre en næringspolitikk som utnytter fylkets sterke teknologi- og kompetansemiljøer og industrielle lokomotiver som grunnlag for økt verdiskaping, innovasjon, nyskaping og vekst. Vi vil også utnytte fylkets naturgitte forutsetninger for å utvikle et nasjonalt lederskap og internasjonal konkurransekraft.

Fylkeskommunens arbeid rettet mot næringslivet må være målrettet og effektivt. Høyre vil fjerne unødvendig byråkrati og ha treffsikre ordninger som har etterprøvbar effekt for økt verdiskaping.

4.1 LANDBRUK
Innlandet har en landsledende posisjon innen landbruk. Fylket er Norges største skog – og jordbruksregion og vi er størst på en rekke husdyrproduksjoner. Vi kan med stolthet si at Innlandet er Norges viktigste matkammer. Det er beregnet at det globale matbehovet vil øke med opptil 50% frem mot 2050, noe som gir stort potensial for økt matproduksjon i Innlandet.

Høyre vil støtte en satsing for å utvikle nye teknologisk og klimavennlige løsninger og fortsatt automatisering i landbruket. Innlandet har muligheter til å ta en viktig posisjon ved å kombinere industriell og landbruksfaglig kompetanse og kunnskap.

Det er nødvendig med fortsatt moderate strukturendringer som bidrar til økt matproduksjon og som gir økt inntjening for det enkelte bruk. Vi skal legge til rette for gode rammebetingelser og slår ring om den private eiendomsretten, og vil gi muligheter for varierte bruksstørrelser.

De enorme skogressursene i Innlandet gir uante muligheter. Skogressursene bør utvikles med utgangspunkt i et privat og lokalt eierskap, og gode rammebetingelser fra det offentlige.

4.2 REISELIV OG TURISME
Reiseliv er verdens raskest voksende næring. Også i Innlandet er dette en næring i god fremgang. Vi har flere ledende vinterdestinasjoner og et mangfold av små og mellomstore reiselivsbedrifter med naturgitte forutsetninger for sommerturisme. Utviklingsmulighetene er store, særlig dersom vi i større grad klarer å få mer stabil, kompetent sysselsetting på destinasjonene og sesongåpne bedrifter.

Innlandet er Norges største hytteregion. Både reiselivsnæringen og mer bruk av hyttene er avhengig av større fokus på helårsdestinasjoner og andre tiltak som kan gi arbeidsplasser og verdiskaping hele året. Markedsføring av naturen vår gir viktige synergier til landbruk og eksportnæringer, og reiselivet er mange steder viktig tilleggsnæring for gårdbrukere.

Eldregenerasjonen er voksende, vi er friske lengre og vi er mer ressurssterke. Det gir økt etterspørsel etter opplevelser for storfamilien med alle generasjoner på tur sammen. Innlandet har alle forutsetninger for å utvikle flergenerasjonsturisme med alt det vil gi av positive samfunnseffekter, ikke minst i et folkehelseperspektiv.

Høyre vil:
• Søke å bidra til utvikling av helårsturisme.
• Stimulere til etablering av en jobbpool med fremste målsetting å sikre helårsjobb for kompetente reiselivsansatte.
• Styrke landbrukets rolle i reiselivssatsingen og derigjennom stimulere til økt bruk av verdifulle utmarksressurser.
• Legge til rette for at flere kan besøke nasjonalparkene og samtidig gi lokal verdiskaping.
• Bidra til styrket samarbeid mellom friluftsliv, reiseliv og hytteeiere, slik at viktige naturattraksjoner blir godt tilrettelagt og fremstår som attraktive for brukerne. Naturen, kulturlandskapet og naturattraksjonene ivaretas best gjennom aktiv og bærekraftig bruk.
• Underbygge nasjonal reiselivsstrategi og bidra til implementering av den nasjonale merkevaren Norges Nasjonalparker.
• Støtte opp om etableringen av større, mer kraftfulle destinasjonsselskaper i Innlandet.

4.3 INDUSTRI
Deler av Innlandet har hatt en sentral rolle i Norges stolte og lange industrihistorie. Den tradisjonelle industrien gjennomgår grunnleggende endringer som følge av rask og omfattende bruk av teknologi, slik som roboter, automatisering, 3D-printing og sensorteknologi. Endringstakten øker kraftig og stiller krav til lønnsomhet, kompetanse og evne til omstilling.

For mange av våre industribedrifter betyr endringene at de må vinne konkurransen i et internasjonalt marked. For å bidra i omstillingen må fylkeskommunen sikre at næringslivet har tilgang til kunnskap og vi må forsterke satsingen på forskning og innovasjon. Høyre vil støtte bedriftene i den endringstakten som kreves gjennom målrettede utviklingsprogrammer og legge til rette for at det etableres gode arenaer for samarbeid og deling av kompetanse. Gjennom virkemiddelapparatet skal fylkeskommunen også legge til rette for styrket satsing på internasjonalisering og kunne gi råd, og i noen grad bidra med kapital til nødvendige investeringer.

Energi er en viktig del av verdiskapingen i Innlandet. Høyre vil legge til rette for økt energiproduksjon i Norge innenfor strenge miljøkrav.

Høyre vil:
• Sikre industrien tilgang til relevant kompetanse og styrke den offentlige, næringsrettede forskningsinnsatsen for å bidra til at industrien utvikler ny miljøteknologi og kostnadseffektive løsninger.
• Støtte etablering av testsentre som norske bedrifter kan benytte seg av gjennom å styrke infrastruktur og utstyr til forskningen.
• Støtte klynger og samarbeidsarenaer som skal bidra til at metoder, kompetanse og kunnskap kan utveksles bedre mellom små og store bedrifter, slik at Innlandet fortsetter å levere industriprestasjoner i verdensklasse.
• Bidra til at bedrifter utvikler og tar i bruk miljø- og klimavennlig teknologi gjennom å støtte flere storskala pilot-/demoanlegg.
• Bidra til økt samhandling mellom kunnskapsmiljøer som kan utløse økt kommersialisering av nye produkter og etablering av nye bedrifter, og der erfaringer og kompetanse deles på tvers av næringer og sektorer.

4.4 DIGITAL SIKKERHET
Vår avhengighet til teknologi både samfunnsmessig, i jobb og i personlig sfære er gjennomgående i Norge. Der andre land tilfører flere hender er vi avhengige av avansert teknologi. Norge er avhengig av stabil og sikker teknologi for å nå målsetninger innen eksempelvis klima, vekst, helse og forsvar. På tvers av våre samfunnsområder kan Norge ta en tydelig internasjonal posisjon til å bli det tryggeste digitaliserte landet i verden.
Samtidig har det digitale rom skapt avhengigheter som medfører en betydelig risiko for norske familier, vår økonomi og det norske samfunnet. Vår avhengighet til teknologi øker og kompleksiteten er krevende å håndtere i takt med nye sårbarheter og digitale angrep. Den digitale verdenen er langt enklere å angripe enn vår fysiske. De enorme datamengdene vi sparer på i dag ville i den fysiske verden sprenge arkivene våre og bli slettet eller brent hvis det var i papirform. Samtidig er det globalt flere nasjoner som ønsker tilgang til vår data for å styrke sin digitale makt. I omfang er den fremste digitale trusselen mot norske mål ulovlig informasjonsinnhenting. Dette omfatter digital etterretning mot det offentlige, industrispionasje, tyveri av intellektuell eiendom og tyveri av personopplysninger.
Her er det store samfunnsverdier som skal beskyttes, samtidig som tiltakene kan gå på bekostning av viktige samfunnsverdier som ytringsfrihet og personvern. Derfor er det viktig med en kunnskapsbasert tilnærming. Det gjelder både om behovet for og konsekvenser av ulike tiltak, men også om hvordan tiltak kan gjøres så lite inngripende som mulig. Samtidig må tilfredsstillende sikkerhet ivaretas. I bekjempelsen av cyberkriminalitet må det gjøres grundige avveininger mellom sikkerhetsbehovet og andre samfunnsinteresser slik at proporsjonaliteten mellom disse ivaretas. I den globale digitale arenaen er kriminaliteten grenseoverskridende. For effektiv bekjempelse av IKT-kriminalitet, vil politiet i større grad måtte bygge opp evne til å forebygge og avverge angrep.
I dette krevende landskapet er det store muligheter for næringsutvikling og å skape arbeidsplasser. Kunnskapsutvikling og innovasjon rundt sikring av teknologi, vil internasjonalt kunne være en naturlig posisjon for Norge, forankret i trygghet og tillit som sentrale norske verdier. Utvikling av støtte til et marked for sikkerhetsteknologi og -tjenester er en stor mulighet fremover. Insentiver for samarbeid, f.eks. internasjonalt samarbeid, sivilt-militært samarbeid, offentlig-privat samarbeid og informasjonsdeling.

Norge skal være det mest digitaliserte landet i verden med tilhørende tillit. Dette kan oppnås ved kraftsamling av kompetanse, innen næringer og industrier i «Cyber Security»-aksen Gjøvik-Lillehammer.

Høyre er opptatt av de delene av IKT-virksomheten i forsvarssektoren som på en naturlig måte kan lokaliseres i et sentralt senter, samles geografisk på Jørstadmoen. Rundt dette ligger en visjon om at vi trenger et Expo Innlandet som tar alt det dette området kan by på til de som er potensielle innflyttere

IKT er en næring som utvikler seg raskt. I Innlandet er det cirka 1.200 registrerte ansatte innen IKT-sektoren. De aller fleste av disse bedriftene er små, og bransjen er preget av gründervirksomhet. Ambisjonen må være å få etablert flere hovedkvarter og kontor rundt større bedrifter i Innlandet. Dette må tilknyttes informasjonssikkerhetsbransjen.

Høyre vil:
• At fylkeskommunen fortsatt skal være en trygg partner for CCIS og andre miljøer i Innlandet som bidrar til at å videreutvikle de ledende kunnskapsmiljøene innen cyber, VR og AR.
• I samarbeid med kunnskapsmiljøene sørge for at fylkeskommunen til enhver tid tilbyr oppdatert digital utdanning.
• Jobbe på lag med nasjonale myndigheter for best mulig å bidra til å etablere en politikk hvor Norge skal være verdensledende innen bruk av teknologi og tilhørende tillit til det digitale rom med mål om at Norge skal bli det sikreste digitaliserte landet i verden.
• Sikre digital kompetanse på alle nivåer i utdanningsløpet.
• Sikre en tydelig stemme fra toppen innen cybersikkerhet.
• Sikre at fylkeskommunen har strategisk cybersikkerhetskompetanse.

4.5 BIOØKONOMI
Innlandet har en betydelig andel av Norges landbaserte biologiske ressursgrunnlag, sterke yrkes- og kompetansemiljøer, og komplette verdikjeder for forvaltning og utvikling av en rekke biobaserte produkter. Innlandet har aktører innen matproduksjon, jord- og skogbruk, genetikk, avls-, og reproduksjonsbioteknologi, bioenergi, restråstoff- og avfallshåndtering, innenlands fiskeoppdrett, ferskvannsforvaltning, næringsmiddelindustri og fornybar energi.

Høyre vil jobbe målbevisst for at Innlandet skal ta en sentral, nasjonal rolle i videreutviklingen av bioøkonomien inn i det grønne skiftet. Vi vil legge til rette for at det grønne skiftet også bidrar til at Innlandets konkurransekraft øker og at næringslivet får nye muligheter gjennom at bioøkonomien gir økt lønnsomhet.

Høyres mål for satsingen på bioøkonomi er å legge til rette for miljøvennlige valg, økt verdiskaping, flere arbeidsplasser og økt konkurransekraft i de biologisk baserte verdikjedene.

Høyre vil:
• Styrke satsingen på bioøkonomi som del av Innlandets næringspolitikk.
• Øke den faglige og akademiske kompetansen og styrke forskningsinnsatsen innen bioøkonomi gjennom samarbeid med nasjonale og internasjonale kompetansemiljøer og institusjoner.
• Legge til rette for å utnytte fylkets muligheter bedre gjennom satsing med utgangspunkt i klynger og kunnskapsmiljøer.
• Øke kommersialiseringsgraden industrialisering og kommersialisering gjennom samarbeid industrielle miljø.
• Stimulere til nye samarbeid mellom akademia, fagmiljøer og næringsliv og støtte initiativ til nye klynger inne bioøkonomien.
• Støtte opp under NCE Heidner som en spydspiss innen bioteknologi og bærekraftig matproduksjon.
• Utvikle og styrke konkurransekraften fylkes tre-mekanisk industri, og stimulere til økt samarbeid mellom forskningsmiljøer og etablerte industrimiljøer for å styrke konkurransekraft og øke innovasjonsgraden i bransjen.
• Støtte initiativ som utnytter helhetlige kretsløp for biomasse og effektiv gjenbruk av energi fra industri og produksjon som innsatsfaktorer.

4.6 ENERGIPRODUKSJON
Innlandet er rikt på energiressurser, og har en viktig rolle for å sikre Norge stabil og sikker tilgang på energi. Høyre vil bidra til at Innlandet beholder en viktig posisjon innenfor miljøvennlig energiproduksjon gjennom fortsatt utvikling av løsninger for vannkraft, vindkraft, bioenergi og andre fornybare energiformer.

Innlandets naturressurser gir et særlig grunnlag for utvikling av fornybar energi. Vann- og vindkraftutbygging bidrar til å nå nasjonale og internasjonale klimamål samtidig som det gir viktig lokal sysselsetting og verdiskaping. Dette må balanseres mot negative virkninger som inngrep i naturen. Berørte lokalsamfunn og grunneieres holdning og skjønn skal vektlegges tungt i politikk og forvaltning.

Den store regulerbare vannkraften vil fortsatt være ryggraden i Norges energisystem. Vannkraftproduksjonen er av nasjonal betydning, og representerer et viktig bidrag til norsk verdiskaping. Vannkraften er avgjørende for å opprettholde forsyningssikkerheten i det norske og nordiske kraftsystemet.

Regulerbar energiproduksjon vil bli enda viktigere i fremtiden, både fordi vi får en høyere andel ikke-regulerbar produksjon og større effektsvingninger på forbrukersiden, blant annet som følge av lading av elbiler og utvikling av smarte nett. Samtidig bidrar små kraftverk til lokal verdiskaping, de gir en betydelig kraftproduksjon og er viktige for grunneierne.

Høyre mener Innlandets rene, fornybare kraftproduksjon må brukes til å legge til rette for mer kraftforedlende virksomhet. Vannkrafthistorien går tilbake til slutten av 1800-tallet, og mange anlegg er bygget fra starten av 1900-tallet frem til slutten av 1980-tallet. Det er fortsatt et stort potensial for å øke vannkraftproduksjonen gjennom blant annet oppgradering av eldre kraftverk og skånsom utbygging av nye.

4.7 ENTREPRENØRSKAP OG GRÜNDERE
Innlandet skal være et fylke hvor gründere og entreprenører opplever å ha alle muligheter for å lykkes med sine prosjekter. Høyre vil jobbe for å fjerne de fylkeskommunale hindre som måtte finnes. Det skal ikke settes hindre for eksempel basert på geografi i fylkeskommunale støtteordninger innen enkelte næringer, eller mellom sektorer.

Infrastruktur, samferdsel og logistikk kan være avgjørende for om en gründer lykkes eller ikke med sin virksomhet. Det samme kan tilgangen på kvalifisert arbeidskraft. Det er derfor viktig at fylkeskommunen sammen med andre offentlige og private aktører legger til rette for gode boområder, næringsarealer og arbeidsmarkeder.

Høyre vil:
• Opprettholde fylkeskommunal støtte til entreprenører og gründere.
• Motivere til økt entreprenørskap i videregående skole og gi støtte til etablering av lokale gründermiljøer og nettverk for entreprenørskap og innovasjon.

4.8 KLYNGER OG NETTVERK
Innlandet har over tid utviklet sterke kunnskapsmiljøer innen flere sektorer. Innen industri, bioteknologi, skogbruk og treforedling, teknologi og reiseliv har næringslivet og akademia i Innlandet særskilt kompetanse og et mangfold av aktører. Høyre vil at fylkeskommunen aktivt skal bidra til at de etablerte klyngene vokser og utvikler seg.

4.9 VIRKEMIDDELAPPARATET
Det næringspolitiske virkemiddelapparatet skal være effektivt, sektornøytralt og ubundet av geografi. Høyre vil prioritere den fylkeskommunale støtten til aktører som kan vise til gode resultater over tid, eller som kan dokumentere kompetanse og gjennomføringskraft som sannsynliggjør realisering av mål.

Høyre ønsker en gjennomgang av støtteordninger og programmer hos de ulike aktørene i virkemiddelapparatet. Aktører som ikke bidrar til høyere aktivitet og flere arbeidsplasser må foreta en kritisk gjennomgang av egen virksomhet og foreta omstilling av egen virksomhet.

Næringslivet er i konstant endring og derfor må også virkemiddelapparatet være i utvikling. Høyre vil ikke at politikken skal plukke ut morgendagens vinnernæringer. Politikkens hovedoppgave er å sikre gode rammevilkår og like konkurransevilkår. Samtidig skal vi ha et effektivt virkemiddelapparat som gir råd til næringslivet og stimulerer til mer forskning. Dette støtteapparatet er imidlertid ikke et mål i seg selv.

Reduserte overføringer av statlige midler til fylkeskommunens regionalutvikling skal som hovedregel ikke erstattes av økte overføringer over fylkeskommunens budsjett. Høyre vil prioritere at man heller ser på andre og eksterne finansieringskilder, gjerne gjennom samarbeid med andre aktører for å hente midler fra EU- og EØS-prosjekter.

Høyre vil:
• Ha et sektornøytralt virkemiddelapparat.
• Gi støtte til prosjekter over hele fylket, og ikke gi geografiske føringer innen enkelte sektorer.
• Prioritere effektive og resultatorienterte støttemottakere og samarbeidspartnere.
• Samarbeide med arbeidslivets organisasjoner.
• Støtte opp om kompetanse- og næringslivsklyngene i fylket.
• Øke kraftproduksjonen i fylket.
• Støtte opp om landbruket sin betydning for sysselsetting, matproduksjon og verdiskaping.
• Jobbe for best mulige vilkår for treindustrien lokalt, regionalt og nasjonalt.
• Jobbe for å videreutvikle klyngene i Innlandet som huser teknologimiljø for å sikre og skape nye arbeidsplasser og bidra til fremtidsrettet teknologiutvikling.
• Øke støtten til prosjekter og virksomheter som øker forskningsinnsatsen i fylket, i samarbeid med næringsliv og miljøene for høyere utdanning.
• Arbeide for å redusere grensehindre for næringslivet. Dette er viktig med tanke på Innlandets lange grense mot Sverige.
• Redusere byråkratiet i virkemiddelapparat. Offentlige midler som brukes til næringsutvikling skal i størst mulig grad brukes på forskning, kompetanseheving og tiltak som kommer næringslivet til gode direkte.
• Få en sterkere kobling mellom utdanningsinstitusjoner og næringsliv. Vi må gi næringslivet kompetansen de etterspør gjennom relevante utdanningsløp.
• Arbeide for større tilgang til såkornfond og tidlig risikokapital for nye bedrifter.
• Foreta forenklinger i regelverket slik at det blir lettere å starte bedrifter.
• Bidra til en sterkere gründerkultur i Innlandet.

4.10. KREATIVE NÆRINGER

Innlandet har mange utøvende kunstnere og håndverkere som gir stort potensiale for utvikling av kreative næringer i regionen. Det gir også mulighet til å spre de lokale tradisjonene og håndverket til en internasjonal arena.

Høyre vil:
• Bygge ut den digitale infrastrukturen og legge mer vekt på digital formidling av kunst og kultur.
• Legge til rette for tilpassede arenaer, møteplasser og institusjoner for de kreative næringene.
• Sørge for at de som jobber med kreative næringer har gode rammevilkår for å tiltrekke oss kompetanse og etablere sterke fagmiljøer.

5 DISTRIKT – TRO PÅ OG TILLIT TIL LOKALSAMFUNN OG ENKELTMENNESKER
Innlandets distriktskommuner er rike på naturressurser som gir grunnlag for sysselsetting og verdiskapning innen landbruk og matforedling, reiseliv, turisme og fritidsboligutvikling. Samtidig er fremskreven folketallsutvikling i typiske distriktskommuner negativ, og gjengroing er blitt en alvorlig trussel for bevaring av vårt unike kulturlandskap og naturmangfold.
Sysselsetting og folketallsutvikling henger tett sammen. En av fylkeskommunens viktige roller er å bidra til å skape rammevilkår som styrker sysselsettingen. Med sine store verneområder og både nasjonale og regionale føringer, er det i særlig grad viktig for Innlandets politikere å fokusere på muligheter for vekst. Hytteutbygging og deltidsinnbyggeren som ressurs i lokal utvikling er spesielt viktig i landets største hytteregion.

Landbruk og matforedling, reiseliv og turisme, samt kraftutbygging med alt det genererer av arbeidsplasser er grunnpilarene i distriktskommunenes næringsliv. Høyre ønsker å støtte opp om lokalsamfunn og enkeltpersoner i alle saker der man ønsker utvikling innenfor ansvarlige rammer. For deler av Innlandets befolkning har vern av naturressurser over tid utviklet seg til å bli en stor utfordring, der det mangler lokal aksept og forståelse for vernet. Vern gjennom bruk bør praktiseres i større grad. Høyre tror på nærhetsprinsippet. Beslutninger skal i størst mulig grad skal tas nærmest de som er berørt, og kommunens rolle som primær planmyndighet skal respekteres. Dette vil vi ha som førende prinsipp i vår tilnærming til alle saker. Lokalt eierskap og råderett har en betydelig egenverdi.

Høyre vil:
• Alltid vektlegge kommunale vedtak og lokalt skjønn i arealforvaltningen.
• At jordvernet skal stå sterkt, men at lokal erfaring, kunnskap og realisme skal veie tungt.
• At mål om fortetting og bedre arealutnyttelse skal være førende også i delingssaker.
• At vannkraftutbygging fortsatt skal få bidra til lokal verdiskaping og samtidig være et ledd i flom- og rasforebygging, også i vernede vassdrag.
• At negative visuelle effekter på Innlandets naturlandskap må tas hensyn til ved vindkraftutbygging.
• At føringer gitt i vedtatte regionale planer skal respekteres og implementeres.
• Prioritere små- og mellomstore bedrifter innen foredling av lokale råvarer, industri og reiseliv i virkemiddelapparatet.
• Gi politisk rammeverk for skogen som ressurs for nærings- og samfunnsutvikling høy prioritet.
• I større grad involvere de lokale fjellstyrene og deres rolle som lokal verdiskaper, naturforvalter og naturoppsyn i arbeidet med vekst og verdiskaping i fjellregionen.

5.1 HYTTEUTBYGGING OG DELTIDSINNBYGGEREN SOM VEKSTRESSURS I DISTRIKTET
Innlandet er Norges største hytteregion med over 90.000 hytter. Til sammenlikning er det drøyt 180.000 husstander – altså er hver tredje bolig en fritidsbolig. Dette gir mange muligheter og men også noen utfordringer.

Hytteutbygging er en av distriktenes store vekstfaktorer og -potensial. Dette gir uvurderlige ringvirkninger, sysselsetting innen bygg og anlegg, handel og service og annen tjenesteproduksjon. Norge hadde ikke sett ut slik landet gjør, dersom ikke vi hadde hatt en halv million hytter i distriktene, med deltidsinnbyggere som gjør at brukertallet er mangedobbelt antall innbyggere i mange av landets distriktskommuner. Byene i Innlandet hadde ikke vært de samme uten de mange deltidsinnbyggere. Infrastruktur og beredskap som utvikles med bakgrunn i det store brukertallet kommer fastboende til gode. Det særnorske hyttefenomenet er også viktig for kunnskapsutvekslingen mellom by og bygd.

Innlandet har plass til flere hytter. Både lokalt, nasjonalt og globalt bygger det norske hyttefenomenet opp om viktige samfunnsmessige målsettinger innen både økonomi og klima. Norges 500.000 hytter legger beslag på beskjedne 0,14% av Norges fastland. Dersom hytteeierne i stedet hadde kjøpt seg fritidsbolig i utlandet hadde det hatt store konsekvenser for verdiskapingen i distriktene, og vært en stor belastning på CO2-regnskapet med sterk økning i flytrafikken.

Høyre er opptatt av det potensialet regionen har for videreutvikling av antall hytter, samtidig som vi ønsker å stimulere lokalsamfunn til i større grad å nyttiggjøre seg deltidsinnbyggerne som vekstressurs.

Høyre vil:
• I større grad vektlegge antall deltidsinnbyggere og annen reiselivsvirksomhet ved planlegging av infrastruktur.
• I større grad ta hensyn til brukertall i politiske prioriteringer og vurderinger.
• Oppmuntre vertskommunene til å nyttiggjøre seg hytteeiernes engasjement, kunnskap, nettverk, økonomi og arbeidskapasitet i sitt utviklingsarbeid.

5.2 ROVVILT

Høyre mener at rovdyrpolitikken må bygges på erfaring, kunnskap og tillit til enkeltmennesker. Erfaring viser at dagens rovdyrpolitikk ikke fungerer etter hensikten. Den gjør det vanskelig, i enkelte tilfeller umulig, å bruke utmark til næring. Rovdyrtettheten skaper også utrygghet for mange mennesker.

Rovdyrsona er problematisk, da det ikke er gitt kompensasjon for tapte rettigheter innenfor sona. Det er urimelig at en liten del av landet må ta en stor belastning for flertallets ønsker. Dersom rovdyrsona skal opprettholdes må det derfor gis større kompensasjon for de mulighetene som er gått tapt, og den belastningen som følger av den.

Lokale myndigheter og lokalsamfunn må gis større påvirkningskraft i rovdyrpolitikken. De som har skoen på vet best hvor den trykker. Slik er det også i rovdyrpolitikken.

Rovdyrpolitikken må i større grad vurderes i en helhet hvor matproduksjon, bruk av utmarksressurser og biologisk mangfold ivaretas. Bioøkonomiens målsettinger om en helhetlig og effektiv forvaltning av naturressurser må også omfatte rovdyrpolitikken. I en slik tankegang bør også beiteressursene innenfor rovdyrsona brukes til matproduksjon.

Høyres primære syn er at den totale rovviltbelastningen må reduseres betydelig. Første skritt i den retningen er at ulvebestanden må ned til nivået i det gjeldende ulveforliket fra 2016.

Norges unike natur- og kulturlandskap er formet gjennom generasjoners bærekraftige forvaltning og bruk av naturen, med tradisjoner og kultur tuftet på privat og lokalt eierskap. Innlandets mange utmarkskommuner har to sentrale og gjennomgående utfordringer, avfolkning og gjengroing. Den viktigste motkraften til disse er menneskelig aktivitet. Bevaring av kulturlandskap og naturmangfold er en nasjonal målsetting som er avhengig av en aktiv beitenæring.

For berørte lokalsamfunn har rovdyrproblematikken store konsekvenser, som går langt ut over tap av næring, materielle verdier og dyrevelferd. Naturmangfoldlovens §18c åpner for jakt «for å ivareta allmenne helse- og sikkerhetshensyn eller andre offentlige interesser av vesentlig betydning». Det trengs mer dokumentasjon og kartlegging av hvordan rovviltbestanden i et lokalsamfunn preger psykososiale og andre forhold som går ut over det rent nærings- og dyrevelferdsmessige. Fylkeskommunen bør i sitt folkehelsearbeid prioritere arbeid for dette.

Høyre vil:
• Be regjeringen gjennomføre en nasjonal evaluering av ulvesona.
• Kreve at Rovviltforliket skal forvaltes slik Stortinget har bestemt. En tydeliggjøring av vedtatt politikk, økt tillit til bestandsovervåking og -registrering samt føringer for effektive uttaks- og fellingsmetoder er nødvendig for å gi levelige rammer for folk i utmarkskommunene.
• Kreve at ulveforliket oppfylles gjennom aktiv forvaltning av ulv, også innenfor sona.
• Redusere den totale rovviltbelastningen betydelig.
• Kreve at ulv som over tid er utenfor sona skal felles, da dette er nødvendig for å hindre konflikt med utmarksnæring og beitedyr.
• Kreve at rovvilt i beiteprioritert område utgjør skadepotensiale uansett når dyret observeres. Fylkesmannen skal gis myndighet til å gi fellingstillatelse uavhengig av årstid.
• At bestandsmål skal regnes som en maksimal bestand, som det skal reguleres ned mot ved overbestand.
• Gi lokale myndigheter større påvirkning på rovdyrpolitikken, og at kommunene må gis full klagerett på vedtak i de regionale rovviltnemdene.
• At bestandsmålet for ulv skal være det klart førende prinsippet i ulveforvaltningen, og at bestandsregulering må skje både innenfor og utenfor sona når bestandsmålet er nådd.
• At ulvejakta skal starte samtidig med elgjakta.
• At jerveprosjektet i region 3 skal videreføres som fast ordning i forvaltningen av jerv for hele landet.
• At de regionale rovviltnemdene skal bestå og skal ha reell myndighet.
• La jaktmetoder tilpasses naturgitte forutsetninger, som for eksempel høyalpine forhold og tett skog.
• At rovviltprioriterte områder som må bære belastningen av nasjonal rovviltpolitikk, skal kompenseres rettmessig for tap av næring, eiendomsverdi og generell livskvalitet.
• Støtte kommunene i kartlegging og dokumentasjon av forhold som faller under Naturmangfoldlovens §18 c.

6 KULTUR, IDRETT OG FRIVILLIGHET
Kultur, idrett og frivillig deltagelse beriker menneskers liv. Kunst og kultur forankrer oss i vår felles historie, utfordrer oss og åpner opp for det ukjente. Høyre ønsker et kulturliv preget av nyskaping, kvalitet og talentutvikling. Det krever sterke kulturinstitusjoner, økt mangfold av aktører og god talentutvikling.

Ytringsfrihet og trygghet for innbyggerne til å kunne praktisere sin kunstform er en av demokratiets mest sentrale verdier. Kunsten skal være fri.

Idretten er Norges største folkebevegelse, og bidrar til god folkehelse, deltagelse og inkludering. Frivilligheten skaper lokalt engasjement og fellesskap. Høyre vil legge til rette for størst mulig frivillig engasjement i idrett og kulturliv. Gjennom frivilligheten oppnår vi sosial tillit, inkludering og hverdagsintegrering. Økonomisk situasjon og sosial bakgrunn skal ikke være til hinder for deltagelse og frivillig innsats.

Høyre ønsker å videreføre satsingen på Teater Innlandet og vi ønsker satsing på musikk etter samme modell som skissert i mulighetsstudien fra Telemarksforskning. Innlandet har store ressurser i form av dyktige musikere i alle genre. Vi må bygge strukturer som knytter denne kompetansen til Innlandet og gi dem møteplasser og «katalysator-støtte» slik at mer av produksjonen ligger igjen hos oss. Samtidig er den fleksible modellen som er foreslått helt i tråd med ny Kulturmelding og kulturen som noe alle har rett til å ta del i.

Et rikt kulturliv bæres i hovedsak av en stor bredde i tilbudene. Samtidig er det viktig at vi skaper et klima for at enkelte aktører skal nå opp til et nivå som synes i nasjonal sammenheng. Høyre mener at kulturlivet må organiseres slik at enkeltutøvere i Innlandet skal ha mulighet til å utvikle seg til et internasjonalt nivå der de bor. Høyre vil videreutvikle residensordningen for profesjonelle utøvende kunstnere.

Høyre vil:
• Støtte arbeidet for et nytt OL til Norge, med Innlandet og Lillehammer i førersetet.
• Støtte etablering av en musikksatsing i Innlandet.
• Bidra til at støtteordninger til kulturlivet blir forutsigbare.
• Bidra til at lokal kultur og utøvere skal formidles nasjonalt.
• Gjennom eierskap og tilskudd bidra til å delfinansiere kulturelle tiltak og arrangementer som ikke er kommersielt selvbærende.
• At pris for utleie av arenaer til amatørkultur ikke skal overstige selvkost.
• Støtte arbeidet med å etablere Frikar som et nasjonalt dansekompani

6.1 KULTURNÆRING, FORMIDLING OG OPPLEVELSER

Styrke innsatsen for barn og unge, slik at de får ta del i tradisjonskunnskap som håndverk, matlaging og utøvende musikk. Innlandets kulturutøvelse og vår rike kulturarv har et stort potensial for å bidra til å øke verdien på våre turistdestinasjoner.

Trenden er at hyttene i vårt område brukes flere døgn og fleksibiliteten i arbeidslivet har bidratt til at arbeidet ofte kan utføres på hytta. Dette øker etterspørselen etter opplevelser basert på lokal kultur.

Innlandet er et rikt litteraturfylke, der mange av Norges største og mest folkekjære forfattere har hatt liv og virke. Spennet er stort, med blant andre Bjørnson, Undset, Hamsun, Vinje, Aukrust, Prøysen og Sandemo. Innlandet er vertskap for blant annet Nansenskolen og Norsk litteraturfestival.

Høyre vil:
• Styrke arbeidet med formidling av tradisjonskunnskap som håndverk, matlaging og utøvende musikk mot barn og unge.
• Styrke samarbeidet mellom kulturinstitusjonene og reiselivet, for å styrke innlandet som destinasjon.
• At Pilegrimsledene og lokale turløyper merkes med QR-koder som gir tilgang på informasjon, gamle bilder, historier knyttet til steder man passerer.
• Styrke vedlikehold, merking og digital formidling av turruter der folk bor i sitt hjem eller på hytta.
• Oppmuntre til videreutvikling av det brede festivaltilbudet i fylket både som en viktig del av kulturtilbudet men ikke minst som en del av næringsutviklingen.
• Opprettholde og videreutvikle satsingen på Lillehammer som litteraturby og sørge for at satsingen kommer befolkningen i hele Innlandet til gode.

6.2 KULTURARV
Kulturarven i Norge må ivaretas. Kunnskap om egen kultur gir trygghet og gode forutsetninger for å møte dagens mangfold av impulser utenfra på en sjenerøs og konstruktiv måte. Kulturarv handler om vern, bevisstgjøring og om at arven brukes i ny virksomhet. Høyre mener kulturarven ivaretas best gjennom bruk og forvaltning. Kunnskap ivaretas også best gjennom praksis. Dette gjelder spesielt nedarvet immateriell tradisjonskunnskap som håndverk og folkemusikk.

Fylkeskommunen har ansvar for å bidra til at våre kulturelle fotavtrykk fra fortia blir tatt vare på. Innlandet har 17% av de fredede husene i Norge. For å være i stand til å ta hånd om vår rike bygningsarv er det avgjørende at vi klarer å bevare fagmiljøer som arbeider innenfor fagfeltet. Høyre ønsker at Innlandet tar et spesielt ansvar for å utvikle den kunnskapen som er nødvendig for å bidra til å vedlikeholde disse viktige kulturminnene.

For å ta vare på denne delen av kulturarven trengs håndverkskompetanse på høyt utøvende nivå. Gammel håndverkstradisjon må dokumenteres og håndverkskunnskapen formidlet til nye fagpersoner. Vi har flere tunge kompetansemiljøer i Innlandet det er naturlig å jobbe sammen med. For eksempel håndverksskolen på Hjerleid.

De minste håndverksfagene og teknikkene som gjørtler, smed, tørrmurer og håndvever er en viktig del av den immaterielle kulturarven vår. De små fagene er i tillegg avgjørende for å sikre våre fysiske kulturminner, som stavkirker og verneverdige bygninger. Høyre vil bidra til at utøvere i de minste håndverksfagene enklere får tilgang på oppdrag i kulturminnevernet. På den måten sikrer vi disse fagenes videre eksistens, samt at oppdragene blir utført på en håndverksmessig god måte.

Sammen med lokal kultur og mattradisjon, er dette en resurs som øker verdien av vårt område. Å kjenne sin fortid skaper identitet og stolthet blant innlandets innbyggere.

Høyre vil:
• Styrke kompetanse og utdanning av håndverkere som skal vedlikeholde verneverdige og fredede bygninger.
• Pålegge fylkesantikvaren å legge til rette for bruk av utøvere innen de minste fagene som en del av utlysningen av nye oppdrag innen kulturminnevernet.
• Øke innsatsen for å styrke innhenting, dokumentasjon og formidling av fotografier, noter, film og lydklipp.

6.3 MUSEER OG INSTITUSJONER

Museene har et stort ansvar for den immaterielle kulturarven, som utøvende håndverk, tradisjonsmusikk, tradisjonsmat, festivaler og høytider. Høyre mener at denne viktige delen av kulturarven må prioriteres.

Musene er en arena hvor historie og kultur tas vare på og formidles. I Høyre er vi opptatt av at innsamling, dokumentasjon og formidling skal ta i bruk nye metoder, som digital innsamling og formidling åpner for.

Museene i Innlandet har et stort materiale med bilder, film og lydfiler som trenger å digitaliseres. Dette er et arbeid som bør gjæres før det er for sent. Venter man for lenge kan en komplett historie gå tapt. For historien er det vesentlig informasjon hvem og hva som er på bildene. Et slik digitalt og systematisert materiale har også en markedsverdi, som kan styrke institusjonenes økonomi.

Høyre vil:
• Gi museene et større ansvar for den immaterielle delen av kulturarven, og legge til rette for utøvende praksis og levende formidling.
• Øke innsatsen for å styrke innhenting, dokumentasjon og formidling av fotografier, noter, film og lydklipp.
• Bidra til at bildemateriale fra lokale fotoarkiver og lokalavisenes arkiver gjøres tilgjengelig for befolkningen digitalt.

6.4 TALENTUTVIKLING
Innlandet har svært mange lovende kunstnere, kultur- og idrettsutøvere. Det er viktig for Høyre at disse får hjelp på veien mot å nå sine mål.

Høyre vil:
• Innføre stipendordninger for lovende kultur- og idrettsutøvere
• Stimulere til at utøver sin idrett på toppnivå både nasjonalt og internasjonalt kan kombinere dette med utdanning
• Innføre Innlandets kulturpris og Innlandets idrettspris

7 BLÅ POLITIKK FOR GRØNN FREMTID
Framtidsoptimisme er utgangspunktet for vår konservative klima- og miljøpolitikk. Vi tror på mennesket og dets evne til å finne nye løsninger på utfordringer vi møter, enten det gjelder fattigdom, sykdommer, klimaendringer eller miljøskader. Vår klima- og miljøpolitikk bygger på vårt forvalteransvar. Vi skal bevare jordens natur- og økosystemer slik at også de kommende generasjoner skal kunne leve og høste av naturressursene.

Klimaendringene er blant vår tids største utfordringer. Det er viktig at både det offentlige, næringslivet og enkeltmennesket bidrar til å møte denne utfordringen med gode og gjennomførbare løsninger. Selv om miljøproblemene er globale, finner vi ofte de gode løsningene lokalt og regionalt. Høyre vil bidra til en offensiv miljø- og klimapolitikk der fylkeskommunen selv går foran med et godt eksempel, og legger til rette for miljøvennlige løsninger for fylkets innbyggere og næringsdrivende.

Vår miljøpolitikk handler ikke om å forby mest mulig. Høyre ønsker i sterkere grad å bruke fylkeskommunens innkjøpsmakt til å drive utviklingen mot et mer bærekraftig samfunn. Samtidig som vi skal redusere klimagassutslippene, skal vi bidra til å skape trygge og bærekraftige arbeidsplasser. Det kan vi gjøre gjennom å stille krav til våre leverandører, noe som også vil gjøre dem mer konkurransedyktige i markedet. Stadig flere organisasjoner i inn- og utland etterspør sporbarhet og dokumentasjon knyttet til bærekraft fra sine samarbeidspartnere og leverandører. Et aktivt og sterkt næringsliv er en viktig del av løsningen for en bærekraftig fremtid. Innlandet skal ta en aktiv rolle når Norge nå omstiller seg og utvikler flere bein å stå på.

Landbruksarealer, utmark, elver og vassdrag, grønne lunger og Innlandets biologiske mangfold skal forvaltes på en bærekraftig måte. Planer må ta hensyn til både natur- og landskapsvern, friluftsliv, næringsutvikling og verdiskapning. Høyre vil sikre et godt samarbeid med kommunene slik at fylkeskommunen i minst mulig grad bruker innsigelsesretten og slik bidrar til å gi kommunene større selvråderett i reguleringssaker. Den beste måten å ta vare på og utvikle Innlandet, er å ta Innlandet i bruk.

Norge har forpliktet seg til FNs 17 mål for bærekraftig utvikling frem mot 2030. Det forplikter på flere nivåer, også det fylkeskommunale. Miljø, økonomi og sosial utvikling må sees i sammenheng. Det er derfor viktig å understreke at bærekraftige løsninger alltid vil være en integrert del av Høyres politikk, og mange tiltak er følgelig nærmere beskrevet i andre kapitler i programmet.

Høyre vil:
• Utvikle og profilere Innlandet som Norges kraftsenter for grønn innovasjon, entreprenørskap, næringsutvikling og vekst og øke regionens andel av offentlige midler til forskning, produktutvikling, innovasjon og entreprenørskap.
• Arbeide for konkurransedyktige rammebetingelser for næringslivet og støtte innovative prosjekter som kan resultere i utvikling av alternative energikilder og bærekraftige produkter.
• Løfte opp primærnæringene som en essensiell del av løsningen, både med tanke på matproduksjon og produktivt skogbruk som bidrar til karbonfangst.
• At fylkeskommunen skal stille strenge miljøkrav til egen virksomhet og til leverandører og tilbydere, og øker bruken av OPS for å fremme grønn innovasjon og næringsutvikling.
• At Innlandet fylkeskommune skal være en pådriver for å ta i bruk miljøteknologi og energisparing i bygninger. Alle nye fylkeskommunale bygg skal ha energieffektive løsninger og høy bruk av miljøvennlige materialer.
• Være pådriver for at fylkets eierskap i Eidsiva Energi bringer miljøvennlig og kostnadseffektiv energi til markedet og sikre at selskapet skal ha en langsiktig og stabil utbyttestrategi.
• Utvikle kommunikasjonsknutepunkt som forenkler overgangen mellom transportmidler, sykkel og gange, herunder innfartsparkering.
• Etablere kollektivprosjekt med nye løsninger, som for eksempel bestillingsbuss på mindre tettsteder.
• Kollektivtransporten skal ved utskifting/nykjøp være lavutslipp- /nullutslipps kjøretøy.
• Etablere miljøprogram for elever i samarbeid med lokalt næringsliv, forskingsmiljø, Vitensenteret og den videregående skolen.
• Sikre gode systemer for å følge opp og evaluere miljøarbeidet i fylkeskommunen.
• Ta det regionale ansvaret fylkeskommunen har innenfor klima og miljø på alvor, og være en god samarbeidspartner for kommunene i utviklingen og gjennomføringen av deres planer.
• Forsterke arbeidet med å hindre plastforsøpling og redusere bruken av plast i fylkeskommunen.
• Ha som mål at alle kommuner i Innlandet skal praktisere kildesortering.
• Videreutvikle metoder for gjødsling og skjøtsel slik at skogen i enda større grad kan brukes til karbonfangst og lagring.
• Legge til rette for bruk av el-bil i hele fylket.
• Bidra til at våre elver og drikkevannskilder blir forvaltet på en forsvarlig måte og at de beholder sin attraktivitet som rekreasjonsområder.

8 BARN OG FAMILIEPOLITIKK
Barn og ungdom skal sikres gode og trygge oppvekst- og levekår i hele innlandet. Alle skal ha likeverdige tilbud og muligheter. Barn som lever i fosterhjem eller utenfor hjemmet skal sikres særskilt oppfølging gjennom nødvendig opplæring og generell veiledning. Alle barn skal følges opp med mål om å fullføre grunn – og videregående skole. Et tett samarbeid mellom Fylkeskommune, fylkesmann og kommunene er en forutsetning for at hele skoleløpet skal være trygt, tilpasset og i henhold til den kompetanse – og læringsplattform som er vedtatt. Tidlig innsats med oppfølging av forebyggende tiltak, fysisk og psykisk i overgangen grunnskole til videregående skole vil gi større mulighet for at flere fullfører videregående utdanning.

Ved behov for oppfølging av psykisk helse, skal skolehelsetjenestene ha kapasitet til raskt å følge opp med veiledning og tiltak.

Fylkeskommunen vil få overført oppgaver om oppfølging av utsatte barn og familier som har eller har hatt bistand fra barnevernet. Innsatsen skal videreføres for barn som trenger disse tjenestene. Særlig skal det legges vekt på mulighetene for tidlig inngripen fra et bredt spekter av tjenester og på god tilgang i alle deler av landet til spesialiserte tilbud for dem med de mest komplekse behovene.

Videre skal det gis råd og veiledning til familier som har behov for oppfølging som forebygging for å forhindre samlivsbrudd, eller hjelp i forbindelse med samlivsbrudd. Hensyn til barn gjennom megling for å bedre foreldrenes relasjon og samhandling, for igjen å trygge barns oppvekstsvilkår er en prioritert oppgave. I familier med høyt konfliktnivå og som er voldsutsatte, skal oppfølgingen gjøres mer intensivt.

9 FOLKEHELSE
Fylkeskommunen vil føre en kunnskapsbasert folkehelsepolitikk med langsiktig og systematisk arbeid i samarbeid med kommunene og frivillige organisasjoner. Mye av det som virker inn på folkehelsen skjer utenfor helsesektoren. Hvis vi skal møte utfordringene når det gjelder folkehelse krever det derfor innsats fra en rekke sektorer. Særlig er det viktig å styrke det forebyggende arbeidet overfor barn og unge.

Gjennom regionreformen får fylkeskommunen nye oppgaver innen folkehelse, blant annet ansvar for tilskudd til friskliv, mestring og læring, tverrfaglig innsats på rusfeltet, og midler i program for folkehelsearbeid som i dag forvaltes av Helsedirektoratet.

Folkehelse er et overgripende felt, som må tas med i alt planarbeid og tjenestelevering i fylket vårt – og i kommunene. Fylkeskommunen skal påse, gjennom koordinering og rådgiving, at kommunene arbeider godt med lokale tiltak. Tilskuddsordningen skal stimulere til etablering av tilbud basert på folkehelseprofil og sykdomsutvikling/risiko i kommunene. Dette kan være for eksempel tidlig innsats for barn, forebygge frafall i videregående skole, mestring av sykdom, og tiltak for økt egenmestring i en stadig eldre befolkning.

Kunnskap og kompetanse vil være et nøkkelpunkt, og mer forskningsbasert folkehelse må prioriteres høyere i alle sektorer som det er mulig, det er mye billigere å forebygge sykdom enn å reparere sykdom. Samarbeid med fagfolk som jobber med emnet og lager forskningsrapporter, på høgskoler og universiteter. Særlig viktig er det at fylkeskommunen bidrar til å jobbe forebyggende blant barn og unge og å gjøre folkehelsearbeidet til en fast del av integreringsarbeidet.

Høyre vil:
• Støtte opp om kantinene på de videregående skolene med midler til sunnere mat.
• Støtte frivillige lag og foreninger som bidrar til aktivitet for folk i alle aldre.
• Legge vekt på lavterskeltilbud og bredde i sin tildeling av midler.
• Understøtte og tilrettelegge for folkehelsearbeidet i kommunene.

10 INTEGRERING
Å prioritere hurtig bosetting gjennom tiltak som faktisk gir integrering skal prioriteres, dette gjelder særlig ansvar for å kvalifisere innvandrere til å møte regionale arbeidsmarkedsbehov. Dette vil innebære en styrking av regionenes rolle i kompetansepolitikken og bidra til å øke sysselsettingen blant innvandrere.

Fylkeskommunen skal kvalifisere flyktninger og innvandrere til å møte regionale arbeidsmarkedsbehov, og har et utvidet ansvar for forsterket grunnopplæring til ungdom som mangler dette, slik at flere får reell mulighet for å gjennomføre videregående opplæring.

Regionreformen vil overføre flere integreringsoppgaver til fylkeskommunen, slik at fylkene kan få helhetlig ansvar for bosetting internt i regionene og annen regional samordning av integreringspolitikken, innenfor rammen av nasjonal politikk.

Samordning av offentlige tjenester som familievern, barnevern, norskopplæring og praksisplasser må være en del av integreringsprosessen. Samfunnsopplæring om lover og regler i Norge. Integrering bør prioriteres høyt i innvandrermiljøer. Arbeid er viktig for å bli integrert, å delta i lokalsamfunnet, møte innbyggere og lære seg norsk. Dette vil gi tilhørighet, fellesskap og nettverk.

Høyre vil:
• Sørge for rask bosetting, og vurdere fadderfamilier.
• Prioritere språkopplæring.
• Vektlegge samferdsel, særlig gode bussforbindelser i bosettingspolitikken.
• Tilrettelegge for arbeid gjennom målrettet opplæring og praksisplasser, i samarbeid med NAV og næringslivet.
• Bidra til styrking av barnehagen som integreringsarena med fokus på familieveiledning.
• Tilrettelegge for deltakelse i idrett og fritidsaktiviteter, blant annet ved å støtte prosjekter i regi av frivilligheten.

11 INTERNASJONALT SAMARBEID
Høyre sin visjon for internasjonalt samarbeid er å bygge og videreutvikle kompetansemiljøer, som gjør Innlandet bedre rustet til å konkurrere i et internasjonalt perspektiv. En slik strategi må ha strenge prioriteringer hva angår satsingsområder, samarbeidspartnere og bruk av ressurser.

Høyre vil:
• At elever og studenter skal få økt internasjonal kunnskap og bevissthet ved å tilby en bred og utvidet språkopplæring, mer kunnskap og forståelse for fremmede kulturer, og en utvidet studentutveksling med andre land.
• Styrke samarbeidet med NTNU/CCIS, Raufossmiljøet og andre internasjonalt anerkjente kompetansemiljøer i Innlandet for å bidra til rekruttering av høy forskningskompetanse innenfor internasjonalt rettet næringsutvikling.
• Prioritere ressurser til internasjonalt rettet innovasjon, nyetablering og næringsutvikling.
• Landbruksfaglige læresteder skal styrkes.
• Gjennomgå de internasjonale samarbeidsfora som Innlandet deltar i, og for framtiden prioritere de som synliggjør en tydelig sammenheng mellom ressursbruk og målbare resultater.
• Videreføre internasjonalt samarbeid som en integrert del av fylkeskommunens samfunnsutviklerrolle.

12 INNLANDET SOM FORSVARSFYLKE
Statens viktigste ansvar er å sørge for innbyggernes sikkerhet og samfunnets trygghet. Høyre vil bidra til et forsvar som sikrer Norges interesser, vår suverenitet og handlingsfrihet, og som gjør oss i stand til å oppfylle våre forpliktelser i NATO og i våre nærområder.

Mens Forsvarets primæroppgave er å sikre statssikkerheten, har sivile myndigheter ansvaret for samfunnssikkerheten. Totalforsvaret skal sikre best mulig utnyttelse av samfunnets begrensede ressurser når det gjelder forebygging, beredskapsplanlegging, krisehandtering og konsekvenshandtering i hele krisespekteret. Totalforsvaret er avgrenset til å omfatte gjensidig støtte og samarbeid mellom Forsvaret og det sivile samfunn knyttet til kriser, fra kriser i fred til sikkerhetspolitisk krise og væpnet konflikt. Innenfor rammen av totalforsvarskonseptet er det etablert en rekke formelle og uformelle fagfora og sivil-militære samarbeidsorganer, på sentralt, regionalt og lokalt nivå.

Innlandet fylke er svært viktig for totalforsvaret. Fylkeskommunen har et stort ansvar i krisesituasjon, og Høyre vil jobbe for et tettere samarbeid mellom fylkeskommunen og totalforsvarsaktørene i Innlandet.

Fylkeskommunen har som regional utviklingsaktør både mulighet til og ansvar for å legge til rette for næringsutvikling. Høyre mener det er svært viktig med god dialog med forsvaret slik at man har en klar strategi for å støtte opp under og tiltrekke seg næringer som støtter opp under forsvarets avdelinger i Innlandet og bidrar til å gjøre Innlandet attraktivt for ytterligere forsvarsaktivitet.

Innlandet er avhengig av tilflytting for å opprettholde innbyggertall. Forsvaret har attraktive arbeidsplasser. Det er viktig at kommunene mottar forsvarsansatte på en god måte slik at både de og familien finner seg godt til rette og ønsker å bli i fylket. Fylkeskommunen kan med fordel ta en koordinerende rolle for å bidra til at forsvarskommunene møtes og utveksler erfaring og kunnskap slik at kommunene i Innlandet blir bedre vertskommuner for ansatte i forsvaret.

I tillegg til eget sektoransvar, har fylkeskommunen en særdeles viktig rolle som koordinerende instans innenfor næring og samfunn, samferdsel og utdanning. Innenfor utdanningssektoren har fylkeskommunen ansvar for unge og voksnes opplæring. Høyre vil øke fokuset på samarbeid mellom samtlige utdanningsinstitusjoner i Innlandet. Det inkluderer Heimevernsskolen på Dombås, Hærens Våpenskole på Rena og Elverum, Cyberingeniørhøyskolen på Jørstadmoen, Sivilforsvarets utdanningssenter, Kriminalomsorgen på Kongsvinger og eventuelt andre etatsutdanninger i tillegg til videregående opplæring, fagskole, høyskole og universitet. Utdanningen innen krise og beredskap Høyskolen i Innlandet gjennomfører, er et godt eksempel på en tverrsektoriell utdanning som vi ønsker å støtte.

13 ORGANISERING AV OFFENTLIG SEKTOR
Høyre vil ha en framtidsrettet og effektiv organisasjon i fylkeskommunen, slik at skattebetalernes penger brukes på en best mulig måte til det beste for hver enkelt innbygger. Høyre vil benytte mulighetene som et sammenslått Innlandet gir til å sikre mer effektiv utnyttelse av fylkeskommunens ressurser og sikre bedre tjenester til innbyggerne.

En ny sammenslått fylkeskommune gir stort rom for å omstrukturere organisasjonen og disponere menneskelige ressurser på en mer effektiv måte. Samtidig åpner digitalisering i offentlig sektor for nye muligheter å organisere seg på. Høyre mener en av målsettingene med den nye fylkeskommunen i Innlandet må være at det skal brukes mindre penger på administrasjon for å frigjøre mer ressurser til fylkesveier, videregående skole og den offentlige tjenesteproduksjonen som fylkeskommunen har ansvaret for.

Høyre mener kvaliteten på tjenestetilbudet blir best ved å utnytte alle gode krefter hos både private og offentlige aktører. Det er til det beste for innbyggerne at private og offentlige tjenester utfordrer og utfyller hverandre. Samtidig kan private aktører også synliggjøre innsparingspotensial i offentlig tjenester.

Høyre vil:
• Gjennomgå hele organisasjonen for å sikre en mer effektiv ressursutnyttelse i den nye fylkeskommunen.
• Utnytte mulighetsrommet som digitalisering av offentlig sektor utgjør.
• Redusere byråkratiet og benytte pengene til å løse fylkeskommunens oppgaver bedre.
• Skaffe konkret oversikt over innsparingspotensial ved bruk av private bedrifter i samspill med offentlige aktører.
• Ha en effektiv fylkeskommune med høy evne til kunnskapsbaserte beslutninger, god økonomi og virksomhetsstyring og som fremstår som en attraktiv arbeidsplass med godt arbeidsmiljø.