Unge må kunne velge utdanning de er motivert for, som det er behov for og som gir innpass i arbeidslivet.

Vi snakker til stadighet om at vi har enorme muligheter i Innlandet, men hvordan skal vi gripe dem til beste for alle oss som bor her?

Vi har noen av verdens beste fagmiljøer innen teknologi og cybersikkerhet. Vi har sterke næringslivsklynger, fornybar kraft og naturrikdommer andre bare kan drømme om. Fjellet, skogen, utmarksbeite, rent vann, fruktbar jord, kunst, kultur, litteratur. Vi har høyskole, universitet, fagskole og høyskolen for yrkesfag. Vi har et mangfold av videregående skoler med ulike utdanningsprogram. Det er mye som ligger til rette for at vi kan lykkes.

Det eneste vi har for lite av, er folk. Særlig de unge. I tillegg er Innlandet det fylket i landet med mest spredt bosetting. Antallet elever synker drastisk, samtidig som spesialiseringen øker og behovet for utdanning er større enn noen gang. Vi må klare å koble mulighetene vi har til dette virkelighetsbildet.

Vi har et stort fylke som gjør at vi må opprettholde skoler også der det er få elever. Men vi kan ikke ha det sånn at ungdom bare velger den utdanningen som tilbys nærmest hjemstedet, samtidig som skolene tilbyr stadig færre utdanningsvalg. Vi må legge bedre til rette for at ungdom kan velge utdanning de er motivert for, som det er behov for og som gir innpass i arbeidslivet.

Med regionreformen fikk fylkeskommunen et større ansvar for å gi utdanning til unge og voksne i de fag det er behov for. Innlandet fylkeskommune må ta med seg lærdommene vi har fått siden mars 2020 og ta sats på vei ut av pandemien. Dette er tiden for å tenke helt nytt når det gjelder utdanning.

Hvis ungdom som bor i Lom vil ta en utdanning som tilbys på Raufoss, eller hvis en ungdom som bor på Lillehammer ønsker å gå på Naturbruk på Lena Valle, bør det være mulig uten å flytte.

Kan yrkesfag tilbys i moduler? Kan deler av undervisningen skje i digitale klasserom? Kan mer av yrkesfaglig utdanning skje ute i bedrift? Svarene er helt sikkert ja. Spørsmålet er hvordan. Skole handler ikke om bygninger, det handler om læring.

Regjeringen skal utarbeide en strategi for desentralisert utdanning for voksne, vi skal lære hele livet. Vi vet at desentralisert utdanning er viktig for at voksne i alle aldre og i ulike livssituasjoner kan ta mer utdanning. Jeg mener vi må tenke på samme måte når det gjelder videregående skole. Vi trenger «kompetansehuber». Trygge baser der unge og voksne i alle aldre kan samles og delta i ulike opplæringsløp.

Det må være lav terskel for å begynne og mulighet for rask progresjon for de som har anledning til det. Utdanningsløpene må tilpasses nærings- og arbeidslivet i langt større grad enn i dag. Skolene må bli servicesentre som bidrar til at hver enkelt av oss, ung eller gammel, får kunnskap og kompetanse tilpasset dagens og morgendagens arbeidsliv. Det kan vi klare i Innlandet. Men det krever politisk vilje og mot til nytenking. Tradisjonelle rammer for utdanningsinstitusjoner må settes til side og samfunnets behov for kompetanse må prioriteres.

Fylkeskommunen bør samarbeide langt tettere med næringslivet og andre utdanningsinstitusjoner og tenke videregående utdanning på en ny måte. Jeg vil ha «kompetansehuber», «kunnskapskilder» eller «servicesentre for læring».

Når verden endrer seg får vi nye muligheter. Vi skylder framtida og ungdommen å ta det på alvor. Klarer vi det, legger vi til rette for bolyst og attraktivitet. Da vil vi lykkes med å skape nye og større muligheter for alle i Innlandet.