Energirapporten er gøy lesning!
Energirapporten for Nes kommune viser tydelige resultater: lavere energibruk, store kostnadsbesparelser og reduserte utslipp – et viktig steg mot en mer bærekraftig kommune.
Å jobbe med klimaregnskap, energikartlegging og bærekraft kan av og til føles litt motløst. Det tar tid å se effekten av tiltakene, og mye skjer i det stille. Derfor er det ekstra inspirerende når en ny rapport viser så tydelige fremskritt som denne. Her får vi konkrete tall, målbare resultater og ikke minst en bekreftelse på at arbeidet faktisk gir effekt over tid.
Kommunestyrerepresentant Mona Milde lar seg begeistre av utviklingen:
«Dette er rett og slett veldig inspirerende lesning. Vi vet at dette arbeidet krever tålmodighet, men her ser vi tydelig at innsatsen gir resultater. Det gir motivasjon til å fortsette.»
Auli og Fenstad skole er nå i drift som tilnærmet nullenergibygg (nZEB) – med ekstra god isolasjon, varmepumper og solcellepanel. Dette er bygg som ikke bare reduserer energiforbruket betydelig, men som også peker ut retningen for hvordan fremtidens skolebygg bør utvikles.
Til sammenligning er energikravet for nZEB-skoler maks 35 kWh/m², mens et par av de eldre byggene i kommunen fortsatt ligger på henholdsvis 180 kWh/m² og 162 kWh/m². Forskjellen er enorm, og viser tydelig hvilket potensial som ligger i oppgradering og nybygg.
«Når vi ser forskjellen mellom gamle og nye bygg så konkret, blir det veldig tydelig hvor viktig det er å investere riktig. Dette handler både om økonomi, miljø og framtidige generasjoner,» sier Mona.
Hadde Årnes og Østgård skole hatt samme energiforbruk som nZEB-bygg i 2025, ville vi spart ca. 730 000 kWh. Det ville gitt oss en total energireduksjon på 38,2 %, og med realisering av nye Årnes skole vil vi være rett i nærheten av måltallet på 40 %. Det viser at kommunen er på god vei mot ambisiøse, men oppnåelige mål.
Hva betyr dette i kroner og øre?
Tiltakene kommunen har gjennomført så langt har redusert energiforbruket med 3 044 020 kWh – tilsvarende omtrent 14 millioner kroner spart i perioden. Tiltakene har kostet rundt 30 millioner, og inntjeningstiden er nå estimert til ca. 5,35 år. Mye tyder på at effekten vil styrke seg ytterligere i løpet av 2026, noe som gjør dette til en investering som både er økonomisk fornuftig og bærekraftig.
«Dette viser at klimatiltak ikke bare er bra for miljøet – de er også god økonomi. Når vi både sparer penger og reduserer utslipp, er det en vinn-vinn-situasjon,» sier Mona.
Klimagevinsten er også tydelig:
Utslippene knyttet til energibruk er nå beregnet til 4 732 tonn CO₂, eller 64 kg per m². Det er en reduksjon på –8,9 % fra 2024. Det er en utvikling som gir grunn til optimisme og stolthet.
«Det er lett å fokusere på alt som gjenstår,» sier Mona, «men slike resultater minner oss på at vi faktisk er på rett vei. Dette er et lyspunkt vi virkelig skal ta med oss videre.»
Dette er nettopp et slikt lyspunkt. La oss fortsette å heie fram og prioritere energismarte løsninger i kommunen vår – for både dagens innbyggere og kommende generasjoner.
