Næringsutvikling i Nes

januar holdt jeg et foredrag om næringsutvikling i Nes for Årnes Rotary. Avisoppslaget som fulgte fanget deler av innholdet, men ga ikke et helhetlig bilde av budskapet. Derfor gjengir jeg her større deler av foredraget, med refleksjoner om verdiskaping, politisk ansvar og samspillet mellom næringsliv og lokalsamfunn.

Næringsutvikling er et tema som enhver innbygger med samfunnsinteresse og engasjement bør være opptatt av. Og som jeg og Nes Høyre, og hele posisjonen har hatt høyt på agendaen siden vi tok over styringen.

Dette snakker politisk ledelse om nesten daglig i en eller annen sammenheng, lokalt eller regionalt. Og når jeg sier akkurat det så er det viktig at vi i pol led og andre som er involvert i næringsutvikling alltid har på seg to par briller – de lokale og de regionale.

Dere (tilhørerne – og også mange av dere Høyremedlemmer) er jo en gjeng med lang og mye erfaring fra lederstillinger både lokalt, nasjonalt og internasjonalt – både fra næringslivet og det offentlige – og flere av dere har mer ekspertise på området enn meg.

Jeg har min erfaring primært fra offentlig virksomhet, gjennom 15 år i Forsvaret rundt i landet, 7 år på Furukollen psyk senter (stiftelse/AS) og 15 år som dels militært og sivilt ansatt i FD, før jeg høsten 2023 tiltrådte som varaordfører i Nes. Min forrige lokalpolitiske erfaring var mellom 2003-2011, hvor jeg fire år satt i kommunestyret og teknisk utvalg, og jeg de fire siste årene var leder av kontrollutvalget. Og mitt politiske engasjement startet med frustrasjon over byråkratiet og min egen byggesak på Fjellfoten i 1998. Det var først gang jeg hørte «ja hvis vi kan og nei når vi må» Som jeg har brakt med meg siden. Jeg kommer tilbake til det.

Men likevel har jeg ikke mye direkte erfaring fra næringslivet. Så hvilke forutsetninger har jeg for å mene noe om dette. Vel, jeg har i hvert fall skjønt såpass at verdiskapning i et land, region eller en kommune skapes ikke av offentlige ansatte i kommune eller stat. Den skapes i næringslivet, hos de mange små og noen store bedrifter som hver dag ivrer for utvikling, som har skapertrang og som ønsker å levere produkter og tjenester til deg og meg.

Selv om mange selvsagt er opptatt av overskuddet og selvberikelse tror jeg den viktigste drivkraften er skaperviljen, det å bygge et produkt eller tjenester. Da må vi også forstå og akseptere at de som satser og risikerer egne verdier også må få noe igjen.

Så er jeg selv en nøktern kar fra Lillehammer som ikke heier på showoff’erne som kjøper seg dyre yachter eller har 10 stk Aston Martin i garasjen. Jeg har aldri skjønt lykken ved det. Men at innsats, satsing og risiko skal lønne seg må være et klart prinsipp, og jeg nærer ikke misunnelse på de som tjener 10-gangen. Du kan ikke forvente å få like my tilbake ved null risiko som ved høy risiko.

I et lokalsamfunn, her tenkt på som en kommune, henger jo det meste sammen. Gode oppvekstsvilkår med gode barnehager, skoler og tjenester som tidlig fanger opp utenforskap. Kultur-, idretts og fritidstilbud som favner de fleste. En infrastruktur og et kommunikasjonstilbud som gjør at vi kan bevege oss på tvers og inn/ut av kommunen.

Og ikke minst kortreiste arbeidsplasser, så ikke alle må ta tog, buss eller stampe i kø på veiene.

Så må vi erkjenne geografien. Årnes og Nes ligger der vi ligger. Vi vil ikke få 10 min. tog- eller busstid til Gardermoen, Lillestrøm eller Oslo. Vi vil ikke få 4 avganger i timen på togene. Det vil ikke bli slutt på køer på veiene. Vi vil ikke få sykkelstier langs alle veier. Vi har det vi har i stort. Og mange vil pendle også i fremtiden til de store byene og tettstedene – slik det gjøres i hele verden. Men vi skal og må jobbe mot bedringer i reisetilbudet, slik at vi kan stole på at vi kommer frem i tide ved mest bruk av off.kom.

Vi har ca 25 000 innbyggere. En mellomstor norsk kommune. Vi er en av landets største jordbrukskommuner og ikke en typisk industri-, kraft eller turistkommune. Det påvirker bedrifters valg ved etablering og utvikling.

Vi har svært spredt bosetting og en grendestruktur. Faktisk bor kun 20 % av kommunens innbyggere på Årnes.

Men at flere lokale eller kortreiste arbeidsplasser i regionen vil gi positive effekter er det ingen tvil om. Og innenfor en rekke områder er du ikke lenger avhengig av reise til en fysisk arbeidsplass – du kan gjøre jobben der du til enhver tid befinner deg. Og mange skaper sin egen arbeidsplass med bl.a. målsettingen om frihet til å gjøre jobben der du vil.

Mange snakker mye om alt vi ikke har i Nes, om alt som er får dårlig. Og jeg forstår at det er lettere å klage og peke på feil enn å finne de gode løsningene.

Og Nes Høyre jobber selvsagt med forbedring av svakheter. Vi skal gjøre endringer. Vi skal justere og rette opp det som ikke fungerer. Vi skal teste nye løsninger – også uten at vi er 100 % sikker på at det vil fungere. Vi må tørre å ta sjanser noen ganger. Men en kommune kan aldri bli en høyrisikoinvestor – for vi forvalter ikke våre egne penger. Noen har prøvd og lykkes mens flere har tapt med tilhørende konsekvenser.

Jeg vil i stedet si at vi har mange forutsetninger for å lykkes i Nes.

• Vi har flere togstasjoner – og vi vil i fremtiden i hvert fall beholde to av dem – Årnes og Rånåsfoss
• Vi har kort vei til Norges største trafikk- og logistikk-knutepunkt Gardermoen
• Vi har kort vei til E6 og vi har en øst/vest korridor med E16
• Vi har relativt kort vei til hovedstaden
• Vi har et kommunesentrum som kommunene rundt oss misunner oss, hvor stasjonsbypreget fortsatt er gjeldende
• Vi har to store vannveier som møtes – noe vi helst sikkert kunne utnyttet mer
• Vi har en frivillighet og kultur- og idrettsliv som er fantastisk
• Vi har kort vei til naturen hvor vi enten kan være sammen eller søke stillhet og ro – som jeg liker aller best
• Vi har en rekke lokale bedrifter i Nes som drives godt og blomstrer. Jeg pleier å si at hjørnesteinsbedriftene i Nes er alle de mellom 5-15 ansatte, slik det er mange steder i landet.
• Vi er ikke som en del andre samfunn helt avhengig av én stor virksomhet som alt står og faller på. – Det er noen av dem som har gått over ende, og som rammer hele bygder eller kommuner.

Så da må vi alle i større grad framsnakke dette. De som kommer på besøk, skryter av kommunen. Og vi kan bli enda flinkere til å gjøre det selv – i alle anledninger. Det vi gjentar ofte har en tendens til å feste seg, og nå mener jeg i positiv forstand.

Så har vi også noen utfordringer i Nes:

• Vi har et relativt lite og svakt kommunesentrum – kun 1/5 av kommunens innbyggere bor på Årnes.
• Vi mangler en drivkraft med stor risikokapital – en tung investor.
• Vi har for lite samarbeid mellom de som eier og investerer, og for mange er mest opptatt av å bevare akkurat sitt. Jeg vil gjerne ha eiere som har et hjerte for Nes, som leter et samarbeidspartnere og hvor drivkraften er utvikling og vekst – eksvis. på den senere tids møter om KDP Årnes hvor alle grunneierne har møtt med engasjement.
• Nes kommune har over tid ikke tilstrekkelig prioritert privat næringsliv og næringsutvikling – verken politisk eller fra administrasjonen. Og jeg kan si DE fordi jeg har vært på utsiden siden 2011.
• Administrasjonen har i altfor for stor grad sett begrensninger i stedet for muligheter – og da mener jeg på alle nivå i saksbehandling og kommunikasjon. Det har ikke alltid vært slik. Men over tid blir dette en kultur som setter seg og blir normalen. Massiv sentral og regional regulering gjør det ikke enklere.
• Politisk ledelse har i mange år ikke hatt verken kompetanse eller kraft til å gjøre noe med dette. Administrasjonen vil alltid besitte den faglige kompetansen og kapasiteten. Men viljen og drivkraften må komme fra toppen. Når viljen og kraften mangler fra politisk og administrativ toppledelse blir det reguleringer, bestemmelser og begrensninger som styrer – fordi ingen går i front.
• Så mangler vi en samordning av alle enhetene – en knyttneve som samler de gode kreftene. Den er ikke bare enkel å finne! Vi trodde og håpet vi hadde funnet den med næringsrådgiveren som tiltrådte for ca 1 år siden, men gleden ble kortvarig og vedkommende sluttet etter kun 6 mnd. i stillingen.

Så hva har vi gjort, gjør og vil gjøre fremover? Hva er det vi trenger?

• Vi kan som allerede nevnt starte med å fremsnakke alt det gode – i alle sammenhenger – og i denne sammenhengen også det vi ønsker å få til.
• Så må vi slutte å snakke om de og oss – om kommunen og næringslivet som motstandere eller om at administrasjonen og politikerne ønsker ulike retninger for Nes. Vi har da vel for pokker et felles ansvar for å utvikle kommunen og regionen til beste for innbyggerne. På samme måte som lokalavisa og de store mediehusene har et ansvar for å formidle fakta og sannheten og ikke nøre opp under polarisering og uenighet
• Jada – vi har ulike roller.
• Næringslivet kan tillate seg å tenke kun på seg selv – mens kommunene må alltid tenke helhet – det er alltid noe eller noen som blir berørt av et tiltak.
• Politikerne er nok mest opptatt av si ja til de som roper høyest, tar mest plass og kommer til orde. For det kommer alltid snart et nytt valg.
• Administrasjonen er satt til å forvalte et regelverk som i sum er så stort og komplekst at det i seg selv er tidkrevende og vanskelig å vite hva som må hensyntas og så kommer i tillegg hvordan.
• Men i sum må utgangspunktet og hovedpoenget være at vi alle leter etter muligheter og ikke begrensninger. Vi må ikke bli så redd for å feile, eller ikke tørre å utfordre en bestemmelse, at vi i stedet velger å sitte stille eller tar unødvendig stor sikkerhetsmargin.
• Jeg har nevnt lokale og regionale briller – helst samtidig. Dvs. at vi må heie på næring i regionen, i Gardermoen Næringspark, i Eidsvoll, i Aurskog, i Lillestrøm og i Sør-Odal. Fordi dét også er vår region, fordi dét også betyr arbeidsplasser for Nesbuer nærmere enn Oslo, fordi dét kan bety underleveranser fra Nes-bedrifter og fordi dét kan bety flere i arbeid og at flere med høy kompetanse velger å bosette seg i Nes. Fordi vi trenger å øke andelen av innbyggere i jobb vs utenforskap.
• Et tredje par briller vi må ha på oss har jeg illustrert ved disse brillene jeg fikk etter et besøk hos Ringstad Bygg før jul – nemlig kundebriller. Det jeg mener er at kommunen, både politikere og ansatte, må få på seg kundebrillene. Vi må lese forskriftene og regelbøkene med kundebrillene på, eller mulighetsbrillene om du vil. For næringslivet er tid penger. Og det kan vi vel være enige om at det offentlig ofte ikke har fremst i pannebrasken. Vi må legge opp egne rutiner slik at det ikke bare passer for egen organisasjon, men i større grad de vi skal serve – innbyggerne og næringslivet.
• Så mener jeg at vi som politisk ledelse nå står mye sterkere i «kampen» mot byråkratiet og en «administrasjonsstyrt» kommune enn tidligere. Ordfører har 20 års erfaring som næringslivsleder. Jeg selv har tung erfaring fra offentlig og semioffentlig virksomhet med de siste 15 årene på øverste nivå (regjering og Stortinget). I sum har vi derfor en tyngde til å utfordre kommunedirektøren på strategi og på de større sakene. Både fordi vi har erfaring og ledererfaring og fordi vi er to.

Vi hadde begge i politisk ledelse ambisjon om å ta tak i mye selv.

Og vi har vært og er mye ute hos bedrifter og snakker mye med næringslivet. Det trenger vi for å få tilbakemeldinger, impulser, for å vise at vi ser dem, for å fortelle at vi har vilje til å endre og, for noen, å forklare hvordan ting henger sammen.

Mange bedriftsledere/eiere har sagt at det er første gang de får besøk fra politisk ledelse etter å ha drevet i mer enn 10 år.

Vi har presset på for å «gjenåpne» administrasjonen, for å tenke muligheter, for å se etter handlingsrom, for å svare raskere, for å svare i det hele tatt, for å løfte av røret å ta en tlf og ikke bare sende et svarbrev full av lovhenvisninger, for å snakke bedre sammen på tvers, for å møte innbyggerne og næringslivet, for å smile, for å komme med alternativer når omsøkt løsning ikke er gjennomførbar.

Men vi erkjente også raskt at vi som politikere ikke kan sitte med hands-on i enkeltsaker, at vi ikke kan detaljstyre saksbehandlere eller KD/kommunalsjefer. Ordfører-rollen slik den var noen steder, som besluttet grus til Nilsen eller dispensasjonen til entreprenøren, som grep inn personlig i enkeltsaker, er over. Det blir ingen ny Harald Espelund eller Henning Myrvang (tidligere ordførere i Ullensaker og Sør-Odal).

Makten i en formannskapsmodell utøves i utvalgene, i FS og i KST, og ikke på bakrommet hvor pol led gir ordre til KD. Det er i utvalgene, FS og KST det meste besluttes, og der er det flertallet som gjelder. Her er de fleste beslutningstakere lekfolk, og har i ulik grad forstått eller satt seg inn i sakene, og har i ulik grad egne agendaer – slik er lokaldemokratiet – like det eller ikke.

Men. Selvsagt har både ordfører og varaordfører dialog med KD. Selvsagt gir vi føringer og forventninger. Men vi står svakt med føringene dersom vi ikke vet vi har et tydelig politisk flertall bak oss. Derfor har det også vært viktig for meg å være mer til stede på rådhuset for å være så tett på som jeg kan. Fordi ordfører må mye ut i ulik representasjon. Det er krevende for KD med to tydelige og uredde politikere som utfordrer. Det krever samtidig god rolleforståelse og tillit begge veier. Vi har hatt våre runder den første tiden – for det var nok et lite sjokk når vi kom inn 2 stk med den tyngden vi har. Vi har måtte tilpasse oss og jeg opplever også at KD har tilpasset seg.

Så trenger vi å organisere oss gode på næringsutvikling. Vi trenger å få en knyttneve og en koordinator som kan samordne alle de gode initiativene.

For det har skjedd en del de siste par årene:

• Nes Næringsforening (NNF) har fått en ny vår og våknet fra dvalen
• Vi gjenopptok Nes Næringsråd med fire møter i året mellom pol led, adm led og repr fra NNF.
• Årnes handelsstandsforening har kviknet til igjen og kommer stadig med nye tiltak/arrangementer – det siste tilskuddet er Vinterfestivalen nå i februar.
• Lokalbankene er med oss og ønsker å bidra – her er et uforløst potensial
• Vi oppsøker direkte dialog med lokale og regionale investorer – et kontinuerlig arbeid
• Vi involverer grunneiere, gårdeiere og næringsdrivende i arbeidet med KDP Årnes – det er nytt og blir tatt godt imot
• Vi ansatte en næringsrådgiver som var tenkt som nettopp denne knyttneven og koordinerende ressursen – det varte dessverre alt for kort tid – selv om flere tiltak ble påbegynt.
• Jeg snakket om det jeg kalte å gjenåpne kommunen. Vi kommer jo ikke utenom fokus på byggesaksbehandlingen med en 9-punktsplan som har vært fulgt opp tett de 2 første årene frem til nå sist desember. Alt er ikke løst der heller, men nå ser flere kommuner til Nes og spør hvordan vi klarte denne snuoperasjonen. Kulturen har kommet nærmere det nevnte «ja når vi kan og nei kun når vi må».
• Vi har jobbet med eierstrategier for de tre kommunalt heleide ASene våre, som ble vedtatt i desember, etter at bl.a. Kanmer har etterlyst dette i mange år. Det er ikke lovpålagt. Men med såpass tynne vedtekter og lite politiske føringer om hva vi vil med selskapene, mener jeg det er tvingende nødvendig med en langt mer tydelig eier. Men samtidig må vi ikke overta oppgavene til styret og daglig leder.

Så kort om de kommunalt heleide selskapene, 3 AS’er og et kommunalt foretak:

• Vi har et Kanmer som er et AS litt på siden som driver med tilrettelegging og arbeidsinkludering med blant annet NAV som oppdragsgiver. Og som har vært drevet godt i mange år. Vi stilte dog spørsmål om Kanmer burde drive med såpass mye eiendom som de har gjort. Nå har styret i Kanmer selv tatt tak i det og solgt unna eiendommen på Funnefoss og planlegger å konsolidere resten av virksomheten på Runni når Ruter flytter til ved siden av Draka rundt 2030.
• Vi har et nytt Nes Næringsselskap som nå har drevet i ca 2 år. Her var vi svært usikre på om dette var veien å gå, men vi var fanget av tidligere beslutninger og eiendomstransaksjoner. Så har det jo skjedd en del; lys, aktivitet og leieinntekter i Jahrgården, salg av Apotekergården, salg av Kulmoen-andelen (13%), kjøp av Helsehuset v/sykehjemmet og delvis salg på Herbergåsen. Noen har likevel forventet mer, og vi la også til grunn utbytte til kommunen. Men det viste seg tidlig å være urealistisk, da ASet verken har muskler til tomteutvikling eller ytterligere investeringer uten kommunale investeringsmidler eller private partnerskap.
• Så er det GreenLab Nes AS (GLN) på Esval som ble stiftet 1. juli 2021, med formål å etablere og utvikle en sirkulær, industriell symbiosepark. Sagt litt enklere: grønn næring som kan samarbeide og dra nytte av hverandre. Her har det vært jobbet med ulike aktører, men både krafttilgang, arealutfordringer og modenhet og type aktivitet hos aktuelle aktører har hindret nye etableringer så langt. Romerike Biogassanlegg har trolig snart nye eiere og er en sentral aktør for fremtiden. GLN har restartet etter «havariet» med VEAS, og GLN jobber nå aktivt med nye partnere og et tettere samarbeid med landbruket i Nes og NIBIO og NMBU på Ås. Her er fortsatt en del som må avklares, men vi opplever at mulighetene fortsatt er til stede for å få til noe unikt på Esval.
• Til slutt har vi Esval Miljøpark KF som driver med kommunal avfallshåndtering samt forretningsmessig drift i form av mottak og deponering av industriavfall. Den kommunale avfallshåndteringen er forhåpentligvis en del av ØRAS i 2027. Og forretningsdriften planlegges delvis videreført i GLN AS.

I lokalvalget for drøyt to år siden gikk vi til valg på bl.a. næringsutvikling.

Vi sa at kommunen skal være en tilrettelegger og en ja-kommune.

Ja-kommune betyr selvsagt ikke ja til alt, men at vi har en kommune som møter initiativ fra innbyggerne og næringslivet med interesse, positivitet og et oppriktig ønske om å få til ting sammen. Og som ser etter løsninger og ikke bare begrensninger.

Jeg syns vi er på god vei. Det første året mottok pol led ukentlige klager. Vi har fortsatt noen klager, men samtidig er etterslepet hentet inn og de fleste opplever god dialog og en helt annen løsningsorientert tilnærming fra kommunenes side

Så må selvsagt lover og forskrifter følges, og det betyr noen ganger også et nei. Men kanskje et nei som kan bli til ja med noen justeringer.

Navet i næringslivet i Nes er de små bedriftene og landbruket. Og bønder som i mange tilfeller satser bredere enn tradisjonelt landbruk. Og jeg vil legge til opplevelsesnæringen, som blomstrer, ofte i kombinasjon med annen næring.

Vi skal selvsagt jobbe for å tiltrekke oss virksomheter til Nes. Kanskje flere små, eller kanskje også noen større. Vi kan ønske oss kompetanse- og kunnskapsarbeidsplasser som gir flere høyt utdannede nye innbyggere i Nes og dermed økte skatteinntekter. Men vi må erkjenne at vi kan neppe velge og vrake, og vi må snu oss raskt og møte alle henvendelser med positivitet, smidighet og handlingsrom.

Derfor burde vi ha både råtomter, byggeklare tomter og ulike lokaler til ulike virksomheter (kontor og handel mv). Vi har en god del av det første og siste, men vi trenger å få regulert flere tomter/områder og flere tomter med ferdig infrastruktur, slik at de som ikke selv utvikler kan få et tilbud innen rimelig tid. Det er ikke dødt hva gjelder henvendelser, men vi taper ofte i konkurranse med andre kommuner.

Men minst like viktig er det å ta vare på de virksomhetene vi har, og legge til rette for at de kan utvikle seg og bli i Nes. Og vokse om de ønsker det. Det skal sitte langt inne å flytte virksomheten ut av kommunen – det skal være førsteønske å bli værende.

Da må vi også være en god bokommune, med varierte boliger, med gode skoler, et godt fritidstilbud og tilrettelagt samferdsel. For bedrifter ser ikke bare på tomta eller lokalet, men er også opptatt av samfunnet rundt arbeidsplassen for å tiltrekke seg kompetent arbeidskraft.

Vi har positive flere eksempler fra det siste året.

• Unica AS har kjøpt bygget de driver i på Funnefoss og blir værende i Nes med sin produksjonsbedrift.
• Apotekergården er solgt til lokale folk som ønsker å skape liv i sentrum.
• Vi har fått en ny driver av kjøpesenteret i Årnes – Alti Forvaltning og ny eier Coop Eiendom Norge – som er spennende partnere med interesse i å bidra til utvikling.
• Og flere utbyggere har fått go for sine planinitiativ rundt om i kommunen. Jeg håper det nå løsner i den bransjen snart.

Nå skal vi fortsette det vi har begynt på.

• Vi må erkjenne at vi ikke traff på rollen som næringsrådgiver i første omgang. Vi ser nå på nye modeller, og i mellomtiden kjøper vi noen tjenester. Vi vurderer Aurskog-Høland modellen med en felles finansiert ressurs fra banker, næringslivet og kommunen i en ekstern stilling.
• Vi ser på organisering av ASene våre, og har utfordret spesielt Nes Næringsselskap As og GreenLab Nes AS på et tettere samarbeid og integrering
• Vi ser på KFet – overføring til ØRAS av kommunens avfallshåndtering selvkost og vurderer forretningsdriften som etter hvert skal overføres til GLN.
• Vi ser på gründersenteret i 4. etg i Sparebankgården på Årnes og hvordan det skal utvikles og kobles mot fylkets Etablerertjeneste
• Vi skal denne våren revitalisere Strategisk næringsplan 2017-2030 (jf. kommunestyrevedtak 16.12.25)
• Vi jobber videre med å utnytte handlingsrommet i administrasjonen i Byggesak, i Bygg- og eiendom, i VA, i Landbruk og i Planavd. Det er vilje, men samtidig en tidkrevende prosess.
• Kommuneadministrasjonen har også en jobb de er satt til å gjøre. De skal forvalte de 16 000 lovene og forskriftene som sentrale og regionale myndigheter har vedtatt – og som stadig vokser i antall. Det er ingen enkel jobb og lammer i mange tilfeller beslutninger og øker saksbehandlingstiden og kostnadene for tiltakshaver/søker.
• Engstelsen for å ta feil beslutninger gjør at beslutninger utsettes, ikke tas eller tas med så stor sikkerhetsmargin at det i praksis hindre fremdrift og utvikling. Det er mindre kjeft å få for ingen eller trygg beslutning eller en beslutning som utfordrer regelverket. Det alltid noen som klager eller kommer med innsigelser, nærmest uansett beslutning.
• Vi jobber opp mot regionen med felles tiltak innenfor bl.a. energi og helse og med utspring i GRIP (Gardermoregionen interkommunalt politisk råd).
• Vi jobber mot statsforvalter og regjeringen, og partipolitisk, med forenkling og avbyråkratisering. Det såkalte offentlige virkemiddelapparatet må bli enklere å forholde seg til. Da må vi lokalpolitikere melde tilbake hvordan det fungerer for de små lokale bedriftene også, ikke bare høre på de store som har direkte tilgang til maktens korridorer.

Så litt om regionen – det vi er en del av:

• 6 kommuner i GRIP, 125 000 innb, 74 % vekst siste 25 år, fjerde høyest vekst med antall arbeidsplasser i landet
• Hadelandsregionen, Nedre Romerike, Glåmdalen er andre regioner vi samarbeider med på ulike områder.
• Jeg har selv, sammen med andre sentrale og regionale politikere) blitt med i et forsvarspolitisk nettverk som har til hensikt å bidra til at GRIP-kommunene kan bedre posisjonere seg mot forsvarsindustrien og regionale etableringer fra de store; Nammo, Kongsberg, Aker Solutions, og andre mindre aktører

Så trenger vi at alle dere med erfaring stiller opp i styrer, som mentorer eller kanskje bidrar til å lokke bedrifter og investorer til Nes. I det minste at dere ikke fremstår som gretne gamle gubber og kjerringer, men bidrar med framsnakk av kommunen for å endre bildet av Nes og Nesbuen som treig motstander av noe nytt og utenforstående.

Noen kjerneord til slutt som hver og en av oss som jobber i offentlig virksomhet må tenke gjennom hva betyr for seg selv og sine roller – spesielt i møte med næringslivet og innbyggerne.

• Rammebetingelser
• Forutsigbarhet
• Kommunikasjon og responstid
• Tillit og relasjoner
• Ansvar
• Åpenhet og transparenthet

Vi må ha et forhold til ordene og agere i tråd med det.

For et års tid siden, når AP/SP regjeringen var på sitt mest vinglete hva gjelder rammene for næringslivet, sa Ole Erik Almelid, adm dir i NHO, til meg at «næringslivet er vant til og meget kapable til å omstille seg så lenge de har forutsigbarhet om endringene og det ikke hopper frem og tilbake». Han sa det med nasjonalt mindset – men det gjelder vel like mye lokalt.