Alle ga noe – noen ga alt!

Denne gangen velger jeg å dele min tale ved minnesteinen ved Ski middelalderkirke 8. mai med dere.
Og jeg vil samtidig benytte anledningen til å ønske dere alle en så god 17. mai som mulig! Feiringen av nasjonaldagen blir annerledes i år også, men det er lys i tunellen, og jeg tror vi ser begynnelsen på slutten av pandemien, selv om den enda ikke er over. Ta godt vare på hverandre, på avstand!

Vennlig hilsen
Tine

Alle ga noe – noen ga alt!

8. mai markerte vi at Norge fikk freden og friheten tilbake 8. mai 1945 og de alliertes seier i andre verdenskrig. Vi hedret alle dem som gjennom de 5 krigsårene og frem til i dag, med det norske flagget på skulderen, har tjenestegjort for Norge, i inn- og utland.

I fjor markerte vi at det var 75 år siden freden kom til Norge.

I år takker og hedrer vi alle dem som deltok i Norges tjeneste og kjempet for vår frihet under 2. verdenskrig og vi markere at det er 200 år siden Norge fikk sitt eget flagg!

Det var i maidagene i 1821 at Stortinget vedtok det norske flagget slik vi kjenner det i dag.

Flagget, slik det ser ut, er et resultat av Stortingets arbeid. Det ble valgt av folkets representanter, og er et av de sterkeste symbolene på vårt fellesskap og vårt folkestyre. Det er ikke gitt av en konge eller arvet fra en mytisk fortid.

Flagget vårt er en viktig påminnelse om røttene våre, om utviklingen av folkestyret. Det er det vårt fremste symbol på at vi bor i et fritt land med en demokratisk grunnlov.

Når vi i dag ser flagget vaie på stengene 8. mai er det også et synlig bevis på vår felles store takk, til alle våre veteraner som har gitt sitt liv, gitt av sin tid og som har vært villige til å ofre seg selv, for vår felles frihet.

I år, som i fjor, var markeringen av Frigjøring og Veterandagen preget av pandemien og smittevern.

Det gjordet at vi heller ikke denne gangen fikk markert dagen slik vi skulle ønsket.

Det er over 1 år siden Norge ble stengt ned og det siste året har vist oss at det er noen fellesnevnere i kampen for demokrati, frihet og menneskeverd, og bekjempelsen av et virus:

De krever alle at vi står sammen, at noen er villige til å ofre mer enn oss andre, at noen viser heltemot og at de tør å ta beslutninger.

8. mai 1945 – etter 5 års okkupasjon var Norge igjen et fritt land, men det kom ikke av seg selv. Freden kom etter heroisk innsats av våre egne militære styrker, våre motstandsfolk, våre sjøfolk i handelsflåten, og alle dem som gjorde sitt ytterste for å holde livet i gang i hverdagen i tillegg til våre alliertes innsats.

Oberst Eriksens beslutning om å åpne ild fra kanonene på Oscarsborg Festning, som senket Blücher ved Askholmene, ble avgjørende for at kongen og regjeringen kom seg ut av Oslo, til Elverum og siden ut av Norge i god behold. Hans vilje og evne til å gripe inn når det krevdes var kriseledelse på sitt beste.

Vi kan i dag dra paralleller til dagens regjerings beslutningsvilje og evne til å slå ned vår tids dødelige fiende – Covid 19. De måtte, som Oberst Eriksen, ta en beslutningen uten å vite nøyaktig hvilke konsekvenser det ville medføre for befolkningen. De besluttet å stenge Norge ned.

Oberst Eriksen er ett av våre forbilder – han tok en beslutning og stod for den, og det er nettopp det vi markerer 8. mai – viljen og evnen til å gripe inn, med de konsekvenser det måtte ha, når det kreves av oss.

Under andre verdenskrig ble politiske skillelinjer satt til side i den felles kampen mot nazismen, slik de ble i fjor vår, under den første delen av pandemien.

Våre felles verdier ligger til grunn for NATO-medlemskapet, der det nettopp er alle for en, en for alle.

I alle årene som har gått siden 1945 har brede politiske forlik ligget til grunn for vårt engasjement i internasjonale operasjoner, enten de har funnet sted i FN- eller NATO-regi.

Norge har vært et fritt land siden fredsdagene i mai i 1945 – det er ikke en frihet vi kan ta for gitt!

Dagens sikkerhetspolitiske situasjon har mørke skyer på himmelen. Vi leser stadig om økt militær aktivitet i våre nære farvann og i høst opplevde vi dataangrep mot Stortinget og de folkevalgte, for å nevne noe.

For meg viser dette med all tydelighet at vi må opprettholde vårt medlemskap i NATO, vi må utnytte vårt medlemskap i FNs Sikkerhetsråd til å bidra til fred både i Europa og i resten av verden. Norge er en liten nasjon, med en lang kystlinje. Vi er sårbare når vi står alene men er sterke når vi står sammen med våre allierte venner og internasjonale samarbeidspartnere.

På samme måte som vi under krigen stod sammen mot okkupasjonsmakten må vi nå stå sammen i kampen mot viruset. Vi må alle stå sammen for å hindre smitte og for å holde hjulene i gang med færrest mulige skadevirkninger.

En annen fellesnevner er at noen har vært villige til å ta stor risiko på våre vegne – for fellesskapet.

Pandemien har vist oss, som er for unge til å selv ha opplevd krigen i Norge, at når vi rammes av krise, må vi alle sammen dra lasset i samme retning.

Den samme leksen som vi lærte gjennom de 5 krigsårene. 

Vi må stå sammen igjennom kriser!

I Norge må vi stå sammen om våre grunnleggende verdier, demokratiet, menneskeverdet og rettsstatens prinsipper.

Norge må stå sammen med sine allierte, for våre felles verdier fordi vi er sterke sammen!

I dag hedrer vi alle dem som tok opp kampen mot okkupantene av Norge i krigsårene 1940-1945. Vi minnes, i takknemlighet, alle dem som ble revet bort under 2. verdenskrig, under operasjoner ledet av NATO og under FNs fredsbevarende operasjoner og takker dem for deres innsats for vår fred og frihet.

8. mai er en dag for refleksjon og for å fortelle historien til nye generasjoner. Vi må aldri glemme!

Vi feirer at vi i 1945 fikk vår frihet tilbake etter fem år med okkupasjon, lidelse og død.

Vi gir en uforbeholden stor takk for ofrene som ble gjort av soldater, krigsseilere, motstandsfolk og sivile under 2. verdenskrig, og i militære operasjoner frem til i dag. Vi takker de hundretusenvis av nordmenn som har tjenestegjort i Forsvaret siden, i Norge og i internasjonale operasjoner verden over.

Alle, som med det norske flagget på skulderen har gjort en innsats for vårt land, er våre veteraner.

Vi takker og hedrer alle de som har satt «oss» foran «meg».

Vår fred og vår frihet må aldri tas for gitt.

Alle ga noe – noen ga alt!

Med vennlig hilsen

Anne Kristine Linnestad
Medlem av Finanskomiteen og stortingsrepresentant for Akershus Høyre